Tilbake til søkeresultatene

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

The social, psychological, genetic and neurobiological context of pediatric OCD and OCD treatment response

Tildelt: kr 6,0 mill.

Tvangslidelse eller obsessive-compulsive disorder (OCD) er en relativt lav prevalent (0,5-3,0%) men veldig alvorlig psykiatrisk lidelse som kan forekomme hos barn og voksne. Ca. halvparten av voksne med OCD rapporterer at de hadde hemmende og alvorlige tvangssymptomer som barn. OCD hevdes å være den tiende værste lidelse i forhold til antall år med uførhet, også når en tar i betraktning somatiske sykdommer. Siden tidigt 1980-tal har personer med OCD blitt diagnosert yngre en før og effektive behandlinger har blitt utviklet. Forhåpentligvis fører dette til redusert langtidseffekter av OCD og minsker kostnader som dette påfører personer og samfunnet. Emellertid har vi haft liten inblick i hållbarheten av dessa behandlingar. Første linje behandling av OCD hos barn og ungdom er kognitiv atferdsterapi (KAT) i form av eksponering og responsprevensjon (ERP) som väsentliga inslag. Hvis barna eller foreldre ikke ønsker å gjennomføre KAT eller hvis barna ikke responderer på KAT anbefaler retningslinjer at man adderer eller bytter til selektive reopptakershemmere (SSRI; antidepressiva). Men disse retningslinjene er ikke basert på forskningsdata men på consensus hos eksperter på OCD behandling. I tillegg så er det ikke klart hvor mange timer eller uker av KAT er nødvendig før man kan beslutte seg til en annen behandling som antidepressiva. I forskningsstudier har barna med OCD vanligvis fått ca. 10-16 timer med KAT. Men man kan likevel tenke seg at antall respondere kunne økes hvis de kunne få litt flere timer. Det kan godt være at en del faktorer påvirker respons og bare med å gi litt flere timer med KAT kunne en del av disse barna blitt bedre. Eksempel på disse faktorer er mer alvorlig OCD symptomer i begynnelsen av behandling, komorbide lidelser som angst og depresjon, familiefaktorer som påvirker behandlingen på en negativ måte. NordLOTS ("Nordic Long-term OCD Treatment Study") er en behandlingsstudie med hovedsete ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) for helseregion øst og sør i Oslo. Studiet er utformet i den hensikt å styrke behandlingstilbudet for barn og unge med OCD i Norge, Sverige og Danmark. Målsettingen er å trene og veilede terapeuter i ERP og tilby et trinnvis behandlingstilbud for barn og unge med OCD basert på de internasjonale retningslinjer men också att evaluera utfallet av patienter när man tillämpar dessa riktlinjer. Dessutom avser vi att studera genetiska och neurobiologiska aspekter på OCD och OCD behandlingsutfall. I studien fick 269 OCD pasienter KAT med ERP under 14 sessioner. Fler än 70% svarade bra på behandlingen och runt hälften så väl att man tillfrisknat (remission). Knappt 30% oppnådde ikke full eller svag behandlingseffekt etter 14 uker med ERP och blev därför randomiserade til enten medisinering med sertralin (SSRI) eller utvidet KAT basert på ny kasusfomulering. Det visade sig att det gick lika bra att fortsätta med KAT som att få sertralinbehandling, båda över 16 veckor. Efter dessa två steg hade totalt drygt 80% av patienterna svarat på behandlingen, ett mycket uppmuntrande resultat. Eftersom en tidigare studie visat att samsjuklighet med tics kunde försämra effekten av läkemedelsbehandling med SSRI (men inte KAT) undersökte vi denna frågeställning. Vi fann emellertid det motsatta mönstret, dvs. att barn med OCD+tics hade mer nytta av sertralin än de med OCD enbart. Det fanns ingen skillnad för de som lottats till KAT. Det er imidlertid lite kunnskap om langtidseffekten eller hållbarheten av denne behandlingen. For å kunne studere langtidseffekten blev alle pasienter i NordLOTS fulgt årligen over en tre års periode. Vid 6 och 12 månader uppföljning av de som svarat på KAT med ERP fortsatte förbättringen och drygt 90% hade fortsatt ett bibehållen KAT-förbättring. Dessutom hade ca 20% haft ett återfall och av dessa hade hälften åter förbättrats. Data om långtidsutfallet (24 och 36 månader efter KAT i steg 1) har analyserats och är mycket positivt och bättre än vad som tidigare rapporterats vid OCD: i genomsnitt har 3 av fyra blivit friska (remission); och 9 av 10 har svarat på behandlingen. Imaging med magnetkamera av en undergrupp blev försenad och inga resultat föreligger än.

OCD is a serious often chronic condition with mostly pediatric onset entailing considerable suffering and impairment. AIn adult OCD 50-80% report childhood onset, and it is the 10:th most common reason for disability from illness. Treatment with CBT and Serotonin Re-uptake Inhibitors (SSRI) have proven efficacy (3 months), but little is known about long-term benefits, nor what treatment to use in CBT non-responders (about 30%). Patients with moderate severe OCD were treated with CBT (n=269) to identify poor CBT responders (n=69). These were randomized to intensive, enhanced CBT (to problems in step 1) or to Sertraline (a sertonin active drug) plus CBT support. Step2 CBT non-responders were treated with Sertraline and CBT+Sertraline non-response could be augmented with aripiprazole (however, so few patients were included in that step that we cannot report the data). Out of the 269 patients that were treated with CBT, more than 70% responded and about half remitted. Preliminary follow-up data which is currently being published point to excellent durability of treatment gains in most. However, a few relapse so that at 1 year follow-up, about 20% have had a relapse either earlier or currently. Follow-up assessments at 24 and 36 months are made, the data are currently analysed and will be published during the coming year. Assessements used were: social factors (e.g . expressed emotion, family accomodation, school adaptation/problems); psychological factors (temperament); and psychiatric problems (e.g. OCD symptom profile, co-morbidity). Semistructured interviews, scales, speech samples were used. Genetic screening of glutamate and monoamines was made from saliva samples (financed separately). However, neurochemical assessment (using Magnet Resonance Spectroscopy (MRS)) had to be replaced with a volumetric assessment and an assessment using fMRI of the "resting state" before treatment. We had to exclude MRS due to assessment problems. Moreover, this caused a delay so that the revised neurobiological assessment of OCD versus controls and as predictor of CBT has to be made in a separate cohort from the pediatric OCD clinics in "Helseregion East & South" and which now has started. A doctoral student studied step 2 outcome and factors predicting step 2 treatment response, all now published. Continued CBT was as good as drug treatment with sertraline to obtain response and remission. This means that for patients with OCD 80% will have responded to CBT and/or sertraline when considering both the two treatment steps. Moreover 55% will have remitted. Furthermore, could we show that a life-time co-morbid tic disorder moderated step 2 outcome in that those who were randomized to sertralin responded better if they had tics, while for those who were randomized to CBT, co-morbid tics did not affect outcome. The outcome of our stepped care study is very positive and goes against the old dogma that pediatric OCD is difficult to treat. Still, 20% did not respond to treatment and about 20% showed elevated risk of relapse following response, indicating that these treatments still need to be improved. The interaction of genetic, neurobiological and psychosocial aspects intended to elucidate pathogenic processes, and, as part of a treatment study, to enable the study of OCD as a dynamic system has been modified as described above with regard to the neurobiological assesssment. The genetics of CBT response is done in cooperation with another researcher group in the UK. Neurobiological aspects will be studied through a MR protocol used in the study of early onset psychosis in children and adolescents in cooperation with the NORMENT group at Oslo University. The attached files are the documents that were used to ask for prolonged access to the grant. They contain a more detailed description of the NordLOTS study and the neurobiological co-study as described here. The currently ongoing neurobiological assessment is part of a collaboration with an identical study in Halmstad and Göteborg, Sweden to enhance our statistical and measurement power in targeting parts of brain loops that, we believe, are the physical basis of OCD symptoms. The CBT treatment used is identical with that of the NordLOTS study proper as described above.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering