Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene (NAFOL)

Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) sitt hovedmål har vært å styrke kvaliteten i alle typer lærerutdanning. NAFOL ønsket å gjøre dette gjennom en målrettet, sterk og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning og har samarbeidet med et nasjonalt nettverk av lærerutdanningsinstitusjoner. NAFOL-nettverket ble etablert i januar 2010 og besto av 22 norske lærerutdanningsinstitusjoner. Senere ble ytterligere tre utdanningsinstitusjoner tatt opp i nettverket. Alle institusjonene ble værende i nettverket, men på grunn av sammenslåingsprosesser var det ved utgangen av prosjektperioden formelt 17 institusjoner i NAFOLs nettverk: Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Østfold Høgskulen i Volda Høgskulen på Vestlandet NLA Høgskolen Nord universitetet Norges Idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU OsloMet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger Universitetet i Sørøst-Norge Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet NAFOL ønsket å gi deltakerne i forskerskolen en utvidet støtte til den ph.d.-utdanningen stipendiatene fikk ved doktorgradsprogrammet ved sin institusjon. Ph.d.-stipendiatene i NAFOL representerte alle trinn og de fleste fag i utdanningssystemet. De kom fra alle geografiske regioner i Norge. NAFOL har organisert deltakerne i forskerskolen i kull, og gjennom disse kullene har det blitt etablert unike nasjonale nettverk. Nettverkene har blitt opprettholdt også etter at stipendiatene er ferdige i forskerskolen. NAFOL-studentene NAFOL har i løpet av sin prosjektperiode gjort opptak av 268 stipendiater, og ved utgangen av juni 2022 var det 255 stipendiater som har vært gjennom løpet i forskerskolen og blitt NAFOL-alumni. 157 NAFOL-studenter har disputert, fått dato for disputas eller levert avhandlingen til bedømmelse. Seks NAFOL-studenter har blitt førstelektorer. NAFOL gjort opptak av stipendiater en gang i året, fra 2010 til 2019. Stipendiatene ble organisert i kull, som var på noenlunde samme sted i ph.d.-prosjektet, og fikk dermed en fast gruppe man møtte i løpet av de fire NAFOL-årene. Det ble i alt tatt opp 11 kull, og 10 årskull. Kull 9 bestod av to kull, 9a og 9b, da det var et meget stort antall søkere det året. Tradisjonelt har kullene i sin aktive periode i NAFOL møttes fire ganger per år i det første, andre og fjerde året. I det tredje året har det vist seg at stipendiatene har vært opptatt med dataanalyse og skriving, og de har derfor møttes kun tre ganger. I det fjerde året har de møttes fire ganger igjen, da behovet støtte og tilbakemelding har vært større igjen. NAFOL tok opp sitt siste studentkull, kull 10, i starten av 2019, og dette kullet fikk da en noe kortere periode, på tre og et halvt år. Det vil si at når denne rapporten blir skrevet er det fremdeles stipendiater som ikke er ferdig med stipendiatperioden sin på fire år. Alle NAFOL-studentene har blitt tatt opp på grunnlag av NAFOLs opptakskriterier: Søkerne måtte ha et forskningsprosjekt som tematisk befinner seg innen ett av de to områdene • fag- og yrkesdidaktikk, eller • læreres samfunnsmandat, profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse. NAFOL-studentene måtte også ha tilknytning til en av NAFOLs nettverksinstitusjoner, enten som ansatt i stipendiatstilling eller gjennom opptak på en av nettverksinstitusjonenes ph.d.-program. Nettverksbygging og internasjonalisering NAFOL har invitert minst en nasjonal/internasjonal profilert forsker til samlingene. Denne forskeren har for eksempel gitt forelesninger, hatt workshops og gitt tilbakemelding på tekster. På denne måten har NAFOL-studentene fått mulighet til å bygge opp utvidede nasjonale og/eller internasjonale nettverk med ledende personer innen feltet. Tradisjonelt har to seminarer per kull vært fellesseminarer med internasjonale doktorgradsstudenter. I det andre året har det vært fellesseminar med en nordisk partnerinstitusjon, og i det siste året har det vært fellesseminar med en europeisk institusjon. Førstelektordager NAFOL har normalt organisert tre dager i året for lærerutdannere som ikke har til hensikt å ta doktorgrad, men som ønsker å skaffe seg "førstekompetanse" som førstelektorer. Konferanser og bok Annethvert år har NAFOL organisert egne konferanser og invitert fremtredende nasjonale og internasjonale hovedtalere.. NAFOL-studenter, inviterte ph.d.-studenter fra internasjonale samarbeidspartnere og førstelektorkandidater har stått for paper-, poster- og rundbordspresentasjoner. Det har i alt blitt arrangert sju NAFOL-konferanser, hvorav en digital konferanse under pandemien. Med unntak av avslutningskonferansen, har de som har presentert på NAFOL-konferansene blitt invitert til å levere abstrakt til det som har blitt fem NAFOL-bøker. Artiklene til bøkene har gjennomgått fagfellevurdering med blind review. Den siste boken er utgitt i juni 2022.

Virkninger og effekter I søknaden står det at NAFOL ønsker å være et tilbud til lærerutdannere som søker ph.d.-utdanning, og som ønsker å bruke denne til kompetanseoppbygging innenfor lærerutdanningene. NAFOL samlet, tok sikte på et opptakstall på 80. Den opprinnelige prosjektperioden på seks år ble forlenget med ytterlige 5 1/2 år, det siste halve året grunnet COVID-19. Opptakstallet i hele perioden er 268. NAFOLs forventede virkninger ble i søknaden summert i følgende hovedpunkter, der hvert punkt er kommentert med virkninger basert på resultat: • bidra til å styrke kvaliteten i norsk lærerutdanning, skole og barnehage gjennom målrettet, organisert forskeropplæring. NAFOL har hatt en organisert, progressiv forskeropplæring som har fulgt stipendiatenes fremgang i arbeidet med avhandlingen. Evalueringsrapportene peker på at lærerutdanningenes forskingskompetanse og aktivitet er styrket gjennom NAFOL. • bidra til å utvikle et allsidig vitenskapelig fundament for profesjonsforskningen innenfor lærerutdanningene - tematisk, metodologisk og begrepsmessig. Profesjonsforskningens fundament er styrket gjennom NAFOL-stipendiatenes mange publikasjoner og avhandlinger med ulik tematikk og metoder. Det er et mangfold av kvalitative metoder, noen mixed, og noen få kvantitative prosjekter. Forskningen er praksisorientert og er til nytte for praksisfeltet. Et oppsummerende begrep for NAFOL-alumni er ‘forskende lærerutdanner’. • bidra til nettverksbygging og samarbeid mellom relevante profesjonsforskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt, inklusive utenlandsopphold/utvekslingsavtaler for NAFOL-studentene. Sterke nasjonale nettverk er skapt i de ulike kullene. Evalueringene viser at nettverkene ivaretas etter endt NAFOL-periode. Internasjonale nettverk er skapt med partnerinstitusjoner i Norden og Europa, samt ved støtte til stipendiatene for internasjonale konferansepresentasjoner og utenlandsopphold. • Bidra til å forankre forskningen i, eller relatere den til, det praksisfeltet hvor profesjonsutøverne har sin virksomhet. Det har vært fokus på praksisorientert forskning, aksjonsforskning, selv-studier i, og sammen med barnehage, skole og lærerutdanning. NAFOL stipendiater har alle sterk tilknytting til praksisfeltet. • bidra til samarbeid med beslektede og tematisk komplementære doktorgradsprogram, forskerskoler og nettverk. Dette har vært en utfordring for NAFOL siden NATED, ledet av UiO ved NAFOLs oppstart, ikke var interessert i et samarbeide, til tross for flere invitasjoner til å delta. NAFOL har særlig samarbeidet med forskerskole ved Umeå universitet, Åbo Akademi, og University of Iceland i Norden. NAFOL var også initiativtaker til den Nordiske forskerskolen i lærerutdanning, NorTED. • bidra til samarbeid med aktuelle førstelektorprogrammer. NAFOL har hatt tre årlige samlinger for frøstelektorkandidater gjennom hele prosjektperioden. Tilbakemeldingene har vært meget positive.

Bak NAFOL-prosjektet står 17 lærerutdanningsinstitusjoner (etter de siste fusjonene av institusjoner for høyere utdanning i Norge), med NTNU som vertsinstitusjon. Samlet dekker institusjonene alle typer lærerutdanning, de er godt geografisk fordelt, og utgjør det store flertallet av norske lærerutdanningsinstitusjoner. Tematisk arbeider NAFOL omkring to hovedområder, begge sentrale for lærerutdanningene og for praksis. Innenfor hvert av disse er det etablert ulike tyngdepunkt, avhengig av hvilke spesialiseringer NAFOL-studenten velger. De to overgripende områdene er: 1.Fag- og yrkesdidaktikk. Dette området er delvis disiplinorientert, delvis fler- eller tverrfaglig, og står helt sentralt i all lærerutdanning og profesjonsutøvelse. Området omfatter et bredt spekter av tilnærminger og innfallsvinkler, tematiske og teoretiske tyngdepunkt, fra barn og unges lek, læring og læringsutbytte, via metodiske perspektiver på utvikling og læring innenfor fag og fagområder, til grunnleggende spørsmål om fagområdenes og fagenes legitimering, utvikling og rolle i barnehage, skole, yrke og lærerutdanning. 2.Læreres samfunnsmandat, profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse. Dette området favner vidt, men har praksisfeltet (barnehage, skole, lærerutdanning) som omdreiningspunkt. Forskningen innenfor området vil kunne se praksis i lys av teori, og med basis i teoretisk kunnskap endre praksis. Forskningen vil også kunne utvikle ny teori på grunnlag av praksiserfaringer, eller den vil kunne stå i spenningsfeltet, i vekslingen mellom teori og praksis. En overordnet hensikt med dette andre området er å fremme den vitenskapelige identiteten som lærerutdanningene i dag savner. I den reviderte prosjektbeskrivelsen godtatt av NFR høsten 2017, peker vi på NAFOLs aktualitet i dagens lærerutdanningssituasjon, særlig med tanke på den femårige GLU utdanningen. Det ser ikke ut til at NAFOLs relevans er blitt mindre i løpet av de nesten åtte årene forskerskolen har vært aktiv. I dag har vi ca. 100 aktive studenter og et liknende antall alumni. Søkertallet til NAFOL har økt fra år til år, og ved hjelp av nye midler åpner NAFOL for to kull i 2018. Søkertallene viser at behovet for forskningskompetente lærerutdannere for alle barnehage og skoletrinn fremdeles er stort. I tillegg til å opprettholde og styrke det nåværende aktivitetsnivået, vil NAFOL ta initiativ for å overføre den erfaringen NAFOL har opparbeidet til regionale og institusjonelle ph.d.-program, samt være aktiv med i arbeidet for å skape nordiske og internasjonale nettverk for forskeropplæring i lærerutdanningene. NAFOL ser det som sitt ansvar å videreføre den rike erfaringen vi har og fremdeles opparbeider.