Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

THE VELO-2 STUDY. A COMPORATIVE STUDY OF TWO MENTAL HEALTH SERVICE-SYSTEMS: COLLABORATION, COSTS, UTILIZATION AND OUTCOMES.

Tildelt: kr 5,6 mill.

Fra 1950-årene kom det til en omfattende restrukturering av psykiatrien ved en gradvis nedbygging av sengeplasser i sentralinstitusjoner og opprettelse av lokale polikliniske tilbud. I Norge kom denne utviklingen for alvor utover på 1980-tallet med opprettelsen av de "Distriktspsykiatriske sentrene» (DPS). VELO-prosjektet kom til som et resultat av at to slike DPS i umiddelbar nærhet til hverandre - i Vesterålen og i Lofoten - fikk en svært ulik utforming til tross for lik demografi og infrastruktur. I Vesterålen satset man på en relativt stor mengde psykiatriske senger, mens man i Lofoten hovedsakelig satset på polikliniske tilbud med inneliggende behandling ved sentralsykehuset i Bodø. Hovedspørsmålet ble hvilken betydning denne ulike organiseringen medførte for oppfølgingen av personer med psykiske plager. Studien tok utgangspunkt i rutine-data innrapportert til Norsk Pasientregister som ble koblet med opplysninger fra andre offentlige registre. Den samlede populasjonen ble over 20 000 pasienter som hadde mottatt psykiatrisk hjelp i årene 2003-2006 og 2008-2012. På grunn av et geografisk avgrenset område med få private helsetjenester kunne studien karakteriseres som et naturlig eksperiment. Stor bruk av statistiske metoder og modellering, samt en lang observasjonsperiode tillot årsaksforklaringer i tolkningene av resultatene. Innledningsvis fant en at geografisk avstand ikke påvirket sengeforbruket, og at begge de to regionene benyttet ca.1 psykiatrisk seng per 1000 innbyggere. Moderne kommunikasjoner og offentlig helseforsikring medfører at geografisk lokalisering har mindre betydning enn tidligere antatt. Nedgang i sengeforbruket sammenfalt heller med en økning i antallet personer som mottok poliklinisk behandling. Det ble også funnet at et hovedsakelig lokalt poliklinisk tilbud medførte at en økende andel av befolkningen mottok et psykiatrisk behandling, antagelig fordi lokale sengeposter binder opp ressurser og gjør systemene som helhet mindre fleksible. Det ble ikke funnet forskjeller i kostnadene ved de to helsetjenestemodellene ved en sammenligning av økonomiske nøkkeltall. Selve grensen på budsjettene pr.innbygger er antagelig av større betydning enn organiseringen av tjenestene for de totale kostnadene. Lokale sengeplasser medførte større grad av behandlingskontinuituet for pasienter med alvorlige lidelser også utenfor innleggelse. Lokalt integrerte systemer ivaretar i større grad individuelle allianser mellom den enkelte pasient og behandler over inn- og utskrivelse. Pasienter som hadde vært innlagt lokalt mottok også mer oppfølging hos sine fastleger enn pasienter som hadde vært innlagt sentralt. Økt mulighet til lokal samhandling mellom behandlere ved distriktspsykiatriske sentre og lokale primærleger rundt individuelle pasienter ble sett som av betydning for dette funnet. Det ble videre funnet forskjell i behandlingstilnærming og -filosofi mellom sengeposter på lokalt DPS-nivå versus sentralsykehus. Lokalt var en mer opptatt av samhandling og nettverksbehandling i forhold til en mer tradisjonell kultur ved Nordlandssykehuset i Bodø. Det ble også funnet at lokale senger medførte mindre bruk av tvangsbehandling. Terskelen for innleggelse kan oppleves lavere ved lokale sengetilbud, som igjen kan medføre tidligere intervensjon før lidelsen utvikler seg til et behov for tvangsbruk. Denne sammenhengen fremkom også for akutt-behandling, der et integrert lokalt tjenestesystem har større muligheter for tidligere intervensjon i et sykdomsforløp enn ved et mer sentralisert system. Et side-resultat av studien viste forøvrig en fallende tendens i forekomsten av tvangsbehandling i psykiatrien. Antallet tvangsvedtak holdt seg i perioden mens andelen pasienter som ble tvangsbehandlet gikk jevnt ned. Endringer i lovverk, kortere sammenhengende tvangsepisoder og holdningsendring ved tjenesten ansees som vesentlig. Samlet kan det se ut til at organiseringen av psykiatriske helsetjenester har betydning for behandlingen som pasienten mottar. Resultatene fra studien stiller seg noe kritisk til de moderne systemene som forutsetter at en rekke tjenestenivå og enheter skal fungere sammen. En sidegren av prosjektet benyttet en annen database for studier av psykiatriske plager og risiko for uføretrygd. I et utvalg på 1230 personer viste det seg at andelen deprimerte økte i perioden 1991 til 2001, at tre ganger så mange menn som kvinner har diagnosen, samt at depresjon øker risikoen for uføretrygd vesentlig. Også forekomsten av traumatiske plager er omfattende, og fra et utvalg av 1600 personer viste resultatene at nær 55 000 personer sliter med post-traumatiske plager årlig i Norge, med en at tilveksten ligger på ca.2500 per år. Publisering av resultatene fra prosjektet er publisert i lokal dagspresse og annen media, for tjenestene på lokalt og regionalt nivå, ved lokale og internasjonale vitenskapelige konferanser, samt internasjonale vitenskapelige publikasjoner.

The VELO?2 is a health-service research project. By means of a close to natural experiment, it explores the utilization and costs of a total set of services in a catchment area served by two models of decentralized mental health services. It describes lon gitudinal care-pathways of severely mentally ill persons, explores cooperation between all three levels of the Norwegian mental health services as well as outcomes of treatment at individual level of patients. It employs the novel concept of integrated ca re-pathways, in relation to individual outcomes of psychiatric health care. It also calculates costs of treatment, by total costs of services, cost of severely mental illness, and cost-benefit analyses. It is built upon the ongoing VELO-project when it co mes to methodology, sets of data, and scientific personnel. Materials and methods. Care-patways, health-service utilization and costs of services for severe mentally ill patients will be studied by the use of case-registries collected from the specialist services, in addition to municipality level of services. Outcome-analysis will be based on linkage to deat-, and social security registers as wll as data available from the health services systems ( need of specialist health services, sivil status and emp loyment status. Cost of health-services will be calculated for specialist services as well as for municipality services. Cost-benefit-analyses will be done for a 1-year cohort of patients recruited by informed consent. Analysis will be done at the level o f system of services, units of services, and service-modalities. For patients, analysis will be done for all psychiatric patients in cathcment-areas, at the level of categories of patients, and at individual level.

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester