Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Attentive glimpse as retrieval associate: Components of objects' shape property-shape cue and recognition proficiency

Tildelt: kr 2,8 mill.

Prosjektet er tredelt: Søkelyset rettes mot hvordan gjenkjenning av Del 1) velkjente figurer, Del 2) plasseringen av velkjente figurer og Del 3) ukjente figurer påvirker oppmerksomheten til mennesker med en praktisk/pedagogisk eller total blindhet. - Er det noe som popper opp, og som derfor krever lite av oppmerksomheten? - Er det noe som krever grundig analyse, og som derfor overbelaster oppmerksomheten? Hos seende kan f.eks. en farge poppe opp, mens kombinasjonen av farge og plassering krever grundig analyse. Når oppmerksomheten overbelastes blir det vanskelig, ja umulig å gjenkjenne selv en velkjent figur, f.eks. en grønn vertikal linje blant røde vertikale og grønne horisontale linjer. I Del 1 ble det undersøkt hvordan velkjente figurer påvirker oppmerksomheten: Del 1a) hvorvidt bestemte egenskaper ved punkt(skrift)bokstavene popper opp eller krever grundig analyse, og Del 1b) hvilke strategier som benyttes for å skille punktbokstavene fra hverandre. 23 punktbrukere (22-76 år) deltok. Punktbokstavene skiller seg fra hverandre enten kun i antall prikker eller i både antall og plassering av prikker. Del 1a viste at oppmerksomheten står i fare for å bli overbelastet når han/hun må holde styr på både antall og plassering av prikker. Han/hun strever ikke fordi bokstaven i seg selv er ukjent, men fordi han/hun også må holde styr på antall og plassering av prikker i bokstavene rundt. Del 1b viste at det benyttes tre strategier: De erfarne beskrev enten "Identitetsstrategien" - de analyserer både antall og plassering av prikker for så å navngi bokstaven, eller "Formstrategien" - de registrerer hel form, f.eks. en trekant, uten å navngi bokstaven. De uerfarne beskrev "Synsminnestrategien" - noen analyserer prikker, andre registrerer hel form for så å assosiere disse til synsminnene sine, f.eks: "Punkt-V er 'hard' på grunn av vinkelen i nederste venstre hjørne. Den ligner på 'vanlig' V." Ved 8-30 måneders blindhet forkastes "Synsminnestrategien": Først (8-22 måneder) av dem som utvikler "Identitetsstrategien", dernest (etter 30 måneder) av dem som utvikler "Formstrategien". For de erfarne punktbrukerne stiller strategiene moderate krav til oppmerksomheten, mens de uerfarne som utvikler "Identitetsstrategien" viser tegn på overbelastet oppmerksomhet. Del 1 resulterte i to artikler for internasjonalt anerkjente tidsskrift, èn utstilling (ved Galleri Sverdrup, senere i eget hefte) og èn masteroppgave (ved NTNU) Del 2 undersøkte hvordan plasseringen av velkjente figurer påvirker oppmerksomheten: Del 2a) hvorvidt bestemte plasseringer popper opp eller krever grundig analyse, og Del 2b) hvilke strategier som benyttes for å lokalisere figurene. 23 punktbrukere (22-76 år) deltok. Figurene var plassert slik at de enten måtte relateres kun til egen kropp (antall fingre, lengde på underarm osv.), eller til både egen kropp og eksterne holdepunkt (f.eks. antall fingre fra venstre kant). Del 2a viste at de erfarnes oppmerksomhet ikke påvirkes av figurens plassering. De uerfarnes oppmerksomhet derimot står i fare for å bli overbelastet når figurens plassering må relateres både til egen kropp og til eksterne holdepunkt. Del 2b viste at det benyttes tre strategier: De erfarne beskrev enten "Rutestrategien" - de lager seg en rute, f.eks. ved å telle antall fingre fra venstre kant, og "Oversiktsstrategien" - f.eks: "Jeg kjenner kantene på arket, figuren og de andre figurene på hendene og armene (mine) også når jeg har flyttet dem. Så bare kopierer jeg dette." De uerfarne beskrev "Synsminnestrategien" - noen lager seg ei rute, andre et oversiktsbilde som de så enten assosierer til synsminnene sine eller fikserer synsresten sin på. 2 av 3 som benytter "Rutestrategien" og 1 av 3 som benytter "Oversiktsstrategien" eller "Synsminnestrategien" står i fare for å overbelaste oppmerksomheten. Del 2 resulterte i to artikler for internasjonalt anerkjente tidsskrift I Del 3 ble det undersøkt hvordan ukjente figurer påvirker oppmerksomheten: Del 3a) hvorvidt bestemte formegenskaper (kurve, rett linje og vinkel) popper opp eller krever grundig analyse, og Del 3b) hvilke strategier som benyttes for å skille formegenskapene fra hverandre. 25 punktbrukere (23-68 år) deltok. Del 3a) viste at rette linjer krever lite av oppmerksomheten, mens kurver og vinkler overbelaster oppmerksomheten - særlig når de står ved siden av hverandre. Del 3b viste at det benyttes tre strategier: De erfarne beskrev enten "Identitetsstrategien" - de analyserer antall linjer for så å navngi formegenskapen, eller "Formstrategien" - de registrerer figurens form, uten å navngi formegenskapen. De uerfarne beskrev "Synsminnestrategien" - de registrerer figurens form, uten å navngi formegenskap, for så å assosiere denne til synsminnene sine: "'Vanlig' Z er et symbol for alt som minner om Z." De tre strategiene ser ut til å stille moderate krav til oppmerksomheten. Del 3 resulterte i to artikler for internasjonalt anerkjente tidsskrift og èn masteroppgave (ved NTNU)

This project is designed to address the issue of which components of objects' shape property-shape cue produce most proficient shape, thus object recognition in (1) vision, and (2) touch. Indeed; which components of objects' shape property-shape cue are f amiliar when changing over from vision to touch? In fact, designed to provide proposals on whether and how precursors aimed at pre-cuing, thereby rehabilitation programmes for newly blinded individuals are improved by certain components of objects' shape property-shape cue. The project contains six experiments divided into visual and tactual sub-exp., i.e., to avoid that one sense modality influences on the other: Exp. 1-3 investigates proficiency in recognising, by orally naming, picture card-figures. Bu t, as incorrect recognition may derive from, oral, naming failures - a failure in accessing categorical information - and not from recognition failures, Exp. 4-6 investigates proficiency in recognising, by pointing out, figures at odds from a figure-set. This project would obtain added knowledge on how rehabilitation programmes for newly blinded individuals are tailored to every one individual - tailored when it comes to whether, which, and how precursors aimed at pre-cuing are administered: The project w ould obtain added knowledge on how several precursors aimed at pre-cuing may supplement each other. The project would obtain added knowledge on how components of objects' shape property-shape cue are kept familiar to newly blinded individuals, while sense modality is gradually changed over from vision to touch. Plus; the project would obtain added knowledge on how precursors aimed at pre-cuing and aids for the visually impaired may supplement each other. The project may contribute to (1) enhancing the int erest for and research within the field of rehabilitation, and (2) bring about developing of material utilised in precursors aimed at pre-cuing, thereby rehabilitation programmes for newly blinded individuals.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam