Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Thanatos: dead bodies - live data. A study of funerary data from the Hellenistic-Roman-Byzantine town Hierapolis in Phrygia, Turkey

Tildelt: kr 10,1 mill.

Prosjektnummer:

196827

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2010 - 2016

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Fagområder:

På invitasjon fra The Italian Archaeological Mission at Hierapolis in Phrygia har norske forskere i årene 2007-2015 undersøkt Nordøst-nekropolen i Hierapolis i Frygia i dagens Tyrkia. Undersøkelsenes mål var å foreta en typologisk dokumentasjon av alle synlige graver og sarkofager i nekropolen, deres topografiske utbredelse og organisasjon, dernest å foreta utgravninger av utvalgte gravbygninger og -områder for å avdekke nekropolens bruksperioder. Fra 2010 ble det startet et eget forskningsprosjekt rundt undersøkelsene, kalt Thanatos. Dead Bodies ? Live Data. A Study of Funerary Data from the Hellenistic-Roman-Byzantine town Hierapolis in Phrygia, finansiert av Norges Forskningsråd med to tre-årige postdok.-stillinger, en i arkeologi, og en i DNA-studier. Tre gravbygninger (C91, C92, C311: nær kvadratiske i plan kronet av et sadeltak med benker for gravleggelse langs tre innvendige vegger og med en fjerde benk høyere opp på bakveggen) og tre stensarkofager (C308-C310) i nekropolens øverste del ble valgt som utgravningsobjekter; i tillegg ble det foretatt spredte stikkgravninger rundt i gravplassområdet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for videre studier innen rammene av Thanatos-prosjektet: vi ønsket i en sosial sammenheng å undersøke en bybefolkning i detalj over en lengre periode gjennom studier av gravarkitektur og landskapsoppfatning, organisasjon, familietilhørighet og entreprenørvirksomhet, rituell handling og praksis, genetiske relasjoner og opphav, paleodemografi, helse og sykdommer, dietter og enkeltpersoners bevegelsesmønstre. For å kunne svare på en del av disse spørsmålene ble det tatt i bruk bioarkeologiske undersøkelser, som C14-dateringer, osteologi og DNA- og isotopanalyser. Utgravningene ble avsluttet i 2014 med en ekstra studiesesong i 2015. De to prosjektene har samlet gitt svar på en del av spørsmålene nevnt over: ? Nekropolens historie strekker seg fra 1. årh. e,Kr. til ca. år 1300 med et brudd i gravleggingene 7.-9. årh. e.Kr., da byen var fraflyttet. Alle gravbygninger og sarkofager viser en høy grad av gjenbruk gjennom alle perioder med til sammen ca. 240 identifiserte begravelser. ? Registrerte graver er økt fra ca. 130 til over 750. ? I 1. årh. e.Kr. flyttes gravleggingen i Hierapolis fra byens innfartsveier til høydene bak byen, i samsvar med den samtidige romerske villa-ideologi, der den frie natur ble oppsøkt og lovprist. Samtidig, med utsikt over byen, fikk gravene en sterkere hjemstedsforbindelse. ? Mange gravanlegg var kjedet sammen i rekker på 2-5 bygninger: Navneinnskrifter tyder på at graver i samme rekke nødvendigvis ikke var alle knyttet til en og samme familie, men at gravene var bygd av en entreprenør, som solgte dem enkeltvis. ? Sterk kontinuitet i grav-arkitektur og innskrifters innhold gjennom hele keisertiden antyder et stabilt samfunn frem til byens kristningsfase på 3- og 400-tallet. ? Med kristningen skifter gravene fra å være monumentale familiegraver til enkle enkeltmannsgraver lagt nær de nye, hellige bygninger utenfor byen, dvs. plassert ad sanctos, i dette tilfelle nær apostelen Filips grav og martyrsted. ? I hedensk tid fikk den døde ofte en mynt til å betale fergemannen Charon, som ført de dødes sjeler over elven Styx til Hades. Skikken overtas og forsterkes av de kristne, som gir gammel folketro et nytt kristent symbolinnhold uten Charon. ? De kristne praktiserte inhumasjon; kremasjon skal ha dødd ut i Romerriket, Lilleasia inkludert, rundt midten av 200-tallet e.Kr. En av våre graver inneholdt kremasjoner, C14-daterte til 400- og tidlig 500-tall. Var dette et tegn på hedensk opposisjon til kristne sedvaner? Dette funn vil kreve en revurdering av gamle arkeologiske sannheter. ? Osteologiske undersøkelser viser at levestandarden var høyere hos den romerske befolkning fra før 7. årh. enn i den middelalderske fra etter 9. årh. ? DNA-resultater var få og fragmentariske grunnet dårlig bevart collagen i benene. ? Isotop-analyser (karbon- og nitrogen) viser en befolkning som livnærte seg på en landbasert, noe ensidig diett, der en del mangelsykdommer, som anemi, har eksistert. ? Isotop-analyser av strontium (et nytt forskningsfelt i ekspansjon) viser i romersk tid en meget stabil, bofast befolkning, mens i middelalderen var den langt mer mobil. ? I den nye by fra 9. årh. søker gravene til byens eldre, hellige steder, som forfalne og fraflyttede kirker. Først i det 11. årh. bygges en ny kirke med tilhørende kirkegård. I forbindelse med prosjektet ble arrangert tre internasjonale workshops (i Roma, Istanbul og Lecce) og en avsluttende konferanse (i Oslo/Fredrikstad). Aktene til konferansen, Life and Death in Asia Minor in Hellenistic, Roman and Byzantine Times. Studies in Archaeology and Bioarchaeology, utkommer på Oxbow Books i jan. 2017. Mss. til prosjektpublikasjonen er under innsamling med publisering i 2018/19. Prosjektet har «deltatt» i Schrødingers katt og Newton og har vært fremført i to halvtimes TV-program på hhv. NRK1 og NRK2

Hierapolis is a Hellenistic-Roman-Byzantine town bordering on the fertile valley where the Lykos and Meander rivers meet, at the western end of the Anatolian plateau, ca. 200 km E of Izmir. Seen in relation to its size Hierapolis, with its three large necropoleis, possesses perhaps the largest concentration of graves known in the Roman world. The necropoleis contain a large concentration of funerary data (in the shape of a great variety of well-preserved funerary monuments, well-preserved skeletons, in scriptions containing names, family names and administrative measures for protection and maintenance of the tombs) seldom available in ancient necropolis-excavations. The project is composed of two interlocking parts, which form the basis for the furth er studies on materiality and body theory seen in a social perspective from both a synchronic (i.e. structural) and a diachronic (i.e. historical) point of view: 1. Study of the dead bodies (i.e. the osteological, genetical and nutrition data); and 2. Stu dy of the context of the dead bodies (i.e. the funerary monuments and organisation). Hierapolis, as all societies, was a many-facetted living organism, as expressed through its many preserved monuments, artefacts, and inscriptions. The tombs add litera lly a human factor to the urban organism. In the interplay between dead bodies and their material contexts we possess an important tool to study social meanings and relationships, not as singular, synchronic, but as constantly changing events in which the meanings are continuously defined and redefined. The aim of the project is to unveil the complexity of the ancient society, not its uniformity. The large variety of funerary data makes Hierapolis a unique case in which to study an urban population ove r time, from its creation in Hellenistic period, through its blossom in the Imperial and early Byzantine periods, to its gradual abandonment and encounter with Turcoman tribes in the late Middel Ages.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder