U2020-Norsk utdanningsforskning 2009-2018

Kristine von Simson disputerte for doktorgraden i november 2012 med avhandlingen Labor market attachment and skill formation. To av artiklene er finansiert av Utdanning 2020, dette gjelder «Pathways to Work for High School Dropouts» og ?Individual Dropout Behaviour and Local Labor markets? som begge ble presentert i forrige framdriftsrapport. Pål Schøne og Ines Hardoy har publisert artikkelen "Does the clustering of immigrant peers affect the school performance of natives?", som også har blitt presentert I tidligere framdriftsrapport. Det samme gjelder artikkelen «Is More Always Better? Early Career Returns to Education in the United States and Norway? av Liza Reisel, som ble presentert i forrige framdriftsrapport. Marianne Røed og Pål Schøne har pu blisert artikkelen "Immigration and Native Investments in Human Capital." der de går igjennom litteraturen om sammenhengen mellom innvandring og utdanningsvalg blant innfødte. De finner blant annet at innvandring fører til en økning av utdanningsnivået ti l de innfødte. Noe av tilpasningen til økt innvandring foregår altså ved at ungdommene i vertslandet oppgraderer sitt utdanningsnivå, og derved motvirker noe av innvandringseffektene på relativ lønn. I artikkelen «Påvirker innvandring investeringen i utdanning?» tar Idunn Brekke, Marianne Røed og Pål Schøne for seg sammenhengen mellom rekrutteringen til utdanning og forholdet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Konkret analyserer de, for det første, om økningen i arbeidsinnvandringen til Bygg- og anleggsnæringen (BoA-næringen) har redusert rekrutteringen til fagutdanninger som etterspørres mye av bedrifter innen denne næringen. For det andre, om en, eventuell, slik reduksjon er et resultat av at elevene velger seg bort fra fagutdanninger der høyere innvandring gir økt tilbud i relevante arbeidsmarkeder, eller av at arbeidsgivere tilbyr færre lærlingeplasser innen de aktuelle fagområdene? Resultatene tyder på at det er en negativ sammenheng mellom innvandring til BoA-næringens arbeidsmarke d og tilstrømningen til næringens fagutdanninger, og at dette i større grad skyldes endringer i elevenes valg enn i arbeidsgivernes rekruttering. Ungdommene rammes hardest i nedgangstider. Erling Barth og Kristine von Simson tar i artikkelen «Ungdomsar beidsledighet og konjunkturer» for seg sammenhengen mellom arbeidsløshet blant unge og konjunkturene. Ungdomsarbeidsledigheten er svært konjunkturfølsom. En stor del av denne konjunkturfølsomheten består imidlertid av at ungdommene trekker seg ut av arbei dsmarkedet i dårlige tider, noe som forsterker svingningene i arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken. Hoveddelen av ungdommene er under utdanning, og en stor del av de arbeidsledige har utdanning som hovedaktivitet. Utdanningspolitikken har fu ngert som et viktig komplement til arbeidsmarkedspolitikken i dårlige tider. Idunn Brekke ser i artikkelen "Long-term labour market consequences of dropping out of upper secondary school: Minority disadvantages?" nærmere på betydningen av å droppe ut a v videregående for ulike minoritetsgrupper. Hun tar for seg arbeidsmarkedsutfall 10 år etter videregående for annen generasjons innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Pakistan, Vietnam, India og Chile sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Hun finner lavere s annsynlighet for å være i jobb blant dem som dropper ut. Tapet ved ikke å fullføre videregående er ikke større blant innvandrergruppene enn blant majoritetsungdommene. Erling Barth og Pål Schøne tar i artikkelen «Best på skolen, best på jobben?» sammen hengen mellom karakterer og arbeidsmarkedskarrierer. Karakterene er et utrykk for undervisningssektorens evaluering av studentene. De fungerer som et insentiv for studentene, og som et signal til samfunnet om hvem som er de beste studentene. Artikkelen un dersøker om dette signalet blir oppfattet som et viktig signal og om det faktisk reflekterer relevante forskjeller for arbeidsmarkedet. Resultatene fra analysene viser at personer som er i toppen av karakterfordelingen fra utdanningssystemet også er de so m har høyest timelønn i arbeidsmarkedet. Dette tyder på at utdanningssystemet sorterer folk etter samme kriterier som arbeidsmarkedet bruker. Resultatene viser også at forskjellene ikke blir borte over tid. Det signalet karakterene gir blir ikke svakere e ttersom folk får mer yrkeserfaring. Det betyr at karakterer ikke er et «tomt signal», men heller et signal som gir relevant informasjon til arbeidsmarkedet om kandidaten også på lang sikt.

Education serves many goals and the performance of the educational system may be measured in multitiple ways. Test scores, international rankings, measured effects on health, crime and well being; monetary returns to education, measures of inequality as w ell as the cost effectiveness of the educational system all provide possible measures of success or failure of the educational system. This particular project focuses on one important arena by putting the educational system to the test provided by the lab our market. This project will deal with questions related to the relationship between education, the educational system and the labour market. The studies will be undertaken for different levels in the educational system, from secondary level to college and university, and we will deal with both supply side and demand side questions. The main questions we ask, are: How important are characteristics of pupils and schools to explain dropouts from upper secondary school? How important was the reform from 1994 to explain the pattern of dropouts? What are the long term consequences for individuals dropping out of secondary school? How do the labour market careers of dropouts in Norway compare with the labour market careers of dropouts in Finland? What is th e relationship between inflow of labour immigrants and investments in education in the receiving country? How are the best students - the superstars - received and evaluated in the labour market? How is it that the Nordic countries can have low wage premi ums for education, and still have high and rising educational attainment? The main challenge in the analyses is to reveal causal relationship. Among the methods we will use is natural experiment approach. Furthermore, we will use matching methods to cont rol for selection on observables, fixed effect models to control for selection on unobservables, and we will look for instrumental variables that give us exogenous variation in the supply of labour.