The Realm of Norway and its dependencies as a political system

Målet for dette prosjektet har vært å vinne innsikt i det kongelige norske herredømmet i de såkalte skattlandene vest i havet og i de norske grenseprovinsene i øst og nord fra c. 1260 til 1450: Hvordan ble herredømmet definert og implementert, og hvilke konsekvenser fikk det for samfunnsutviklingen i rikets randområder? Perioden er valgt fordi 1. dette "Norgesveldet" etter 1266 i geopolitisk forstand ble forskjøvet fra de britiske øyer og nordover i Atlanterhavet og 2.fordi kongene fra Magnus Lagabøtes tid (1263-80) satset på å inkorporere skattlandene og grenseprovinsene i en felles monarkisk stat. Kort sagt kan kongens herredømme i skattlandene og grenselandene karakteriseres som bipolart: Den ene polen utgjorde kongemakten som hadde legitim rett til å styre (bud og bann), til å straffe, til å gi lover og til å beskatte. Den andre polen var landet, som i korporativ forstand (landsfolket) var delaktig i utøvelsen av det kongelige herredømmet. Kongens herredømme omdannet med andre ord skattlandene til det vi kan kalle provinskommuner, og islendinger så vel som orknøyinger ble fra nå av betraktet som kongelige undersåtter. Ei felles lovbok, men med visse lokale tilpasninger, bandt kongens rike sammen, både fastlandet og øyene, som dessuten også fikk et styrings- og rettsapparat modellert etter norsk mønster. "Norgesveldet" er ofte blitt oppfattet som et slags norsk imperium. Denne oppfatningen mener vi er feilaktig. For det første var den norske kongens rike ikke noen slags nasjonalstat i middelalderen; den monarkiske staten omfattet mange land og mange folk. Dernest var den norske kongens land utenfor selve Norge i politisk forstand bundet til den felles kongen og ikke til Norge som sådan. Skattlandene var altså i prinsippet likeverdige med Norge i forhold til kongen selv om Norge i kraft av sin størrelse og de historiske båndene til den norrøne verden i vest, var hovedlandet i kongens rike. (Kongen besøkte aldri skattlandene etter 1263.) Og endelig bidro den felles kongemakten til å bygge lokalt selvstyre i skattlandene og grenseprovinsene; hans rike hadde derfor et føderativt preg. Og graden av lokalt selvstyre økte etter 1319. Slik sett kan "Norgessamveldet" sies å være en bedre merkelapp enn "Norgesveldet" på denne riksdannelsen, som ble avviklet etter 1450.

The Realm of Norway and its dependencies was one of the most extensive polities in Europe in the Middle Ages. The Norwegian king's political dominance in the Norse World culminated in the two generations after c. 1270 when the kings established direct roy al rule over the peripheral provinces of the realm and integrated the dependencies into a common state. The tide turned by the end of the 14th century as a consequence of Norway's incorporation into a unified Scandinavia. From 1450 onwards the medieval No rwegian realm came apart and the dependencies were divided between Scotland, Sweden and Denmark. Since then the former Norse provinces have become parts of modern national states, consequently the historiography of the medieval Norwegian domination in the Norse world has been heavily influenced by the national perspective. We intend to analyze the Norwegian realm as a pre-national and multi-ethnic polity, focusing on the relationship between the king and his most distant lands and the character of royal r ule. We will concentrate on the century after 1270 when the kings of Norway strove to transform the relatively loose and amorphous Norwegian domination into some sort state. In addition, the relationship between Norway and the Norse communities has hardly been studied for this period. We plan to carry out a series of case studies, namely 'Communalism and feudalism', 'Women's interaction with local and central authorities', 'The economical foundations of royal administration', 'Communication between core a nd periphery', 'Legislation', 'Jemtland, an eastern skatland?', and 'Orkney and Shetland, political and ecclesiastical relations to Norway'. Our perspective is deliberately transnational, and our method is comparative as it is our ambition to catch the Ol d Norse realm in its geopolitical totality liberated from the national historiography, which since the 19th century has biased historical research in the field.