Health promotion, dignity and human rights: improvement of maternal health

For en kvinne i Afrika sør for Sahara er risikoen for å dø som følge av svangerskap eller barnefødsel 1 til 39 sammenlignet med en risiko på 1 til 3.800 for kvinner i industriland. Risikoen for varige fødselsrelaterte skader og funksjonshemming kommer i tillegg. De fleste dødsfallene blant kommende mødre er unngåelige, siden enkle forebyggende eller behandlende tiltak finnes og er velkjente. Fattige kvinner i avsidesliggende strøk er imidlertid de som oftest ikke har tilgang til slike helsetjenester. Fattigdom, store avstander, mangel på informasjon, utilstrekkelige tjenester og kulturelle praksiser hindrer kvinner i å få tilgang til eller søke adekvat hjelp i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dette prosjektet fokuserer på Tanzania, som er blant de utviklingsland sør for Sahara med en vedvarende høy mødredødelighet. Hovedtemaet er retten til adekvate reproduktive helsetjenester, inkludert informasjon, som en strategi for vern om kvinners liv og helse. Formål, forskningsspørsmål og metode:Retten til reproduktiv helse inngår i retten til helse, som er nedfelt i flere internasjonale konvensjoner, inkludert Protokollen til Det afrikanske charteret om afrikanske kvinners rettigheter. Tanzania har ratifisert og er bundet av disse konvensjonene, og regjeringen har derfor en rettslig plikt til å ta de nødvendige skritt for å respektere, beskytte og oppfylle kvinners rettigheter. Det overordnede formålet med prosjektet er å analysere rettslige krav som følger av det menneskerettslige regelverket, og å undersøke forståelsen og anvendelsen av disse kravene med tanke på helsehjelp til gravide i Tanzania. Hvordan og i hvilken grad er menneskerettslige krav implementert i de utvalgte områder i Tanzania for å beskytte helsen til gravide kvinner? I hvilken grad er den menneskerettslige tilnærming og det menneskerettslige regelverket forenlig med et folkehelse-perspektiv? Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Norge, og the School of Public Health and Social Sciences of the Muhimbili University of Health and Allied Sciences (MUHAS) i Dar es Salaam, Tanzania.To postdoktorer, en fra hvert universitet, har hatt ansvar for ulike oppgaver og aspekter ved prosjektet og for å utvikle felles manuskripter. Hovedfunn så langt:1) Tanzania har ratifisert internasjonale menneskerettskonvensjoner som gir kvinner rett til adekvate reproduktive helsetjenester. Retten til helse er ikke vernet av grunnloven, men nasjonal regulering og politiske føringer gir kvinner rett til gratis helsehjelp i forbindelse med svangerskap og fødsel. 2) Det foreligger en alvorlig mangel på helsefasiliteter, ressurser og personell, noe som indikerer at myndighetene ennå ikke har oppfylt sin plikt til å sørge for adekvate tjenester og gjøre dem tilgjengelige for alle kvinner, også på landsbygda. Det er også mangel på adekvate transportmuligheter til fødeklinikker. 3) Selv der det eksisterer helsetilbud velger mange kvinner å ikke benytte seg av disse. Eksisterende forskning indikerer at dette delvis kan skyldes uprofesjonell atferd blant helsepersonell (f els verbale krenkelser og krenkelser av privatliv). 4) I tilfeller der det skjer et uakseptabelt dødsfall eller oppstår en alvorlig skade i forbindelse med fødsel, er det få muligheter for ofrene til å søke om erstatning, og det er sjelden noen konsekvenser for helsepersonell som begår feil. Rettslige og andre reformer synes nødvendige for å endre atferd og rutiner. 5) Bevissthet om retten til reproduktive helsetjenester er veldig lav blant kvinner i reproduktiv alder i de to distrikter som inngår i studien: bare 34.4% ble antatt å være oppmerksomme på at de har rett til reproduktive helsetjenester. 6) Radio, aviser og TV var de vanligste kildene til informasjon, etterfulgt av helsepersonell og myndighetspersoner (nasjonale og lokale). 7) Andelen av respondenter som var klar over retten til reproduktive tjenester var signifikant høyere blant respondenter i Hai distrikt (med lavere mødredødelighet) sammenlignet med dem i Morogoro land-distrikt (med veldig høy mødredødelighet). 8) Bruk av faglærte fødselshjelpere var signifikant høyere i Hai (92.2%) sammenlignet med Morogoro (64.7%). 9) Bevissthet om retten til tjenester var en av variablene som ble funnet å ha significant sammenheng med bruk av faglærte fødselshjelpere. Eksisterende informasjons- og utdanningskanaler bør utnyttes mer for å øke bevisstheten om retten til helse og andre menneskerettigheter. Forventet betydning:Funnene i denne studien vil gi indikasjoner på om nasjonale helsemål, planer og strategier er i overensstemmelse med de krav som følger av det internasjonale og regionale menneskerettslige regelverket, og om disse er implementert på en effektiv måte lokalt. Årsakene til at kvinner ikke benytter eksisterende tilbud vil bli videre undersøkt, og mulige rettslige og andre reformer vil bli foreslått i nært samarbeid med lokale organisasjoner.

Maternal mortality in Africa has decreased by only 0.1 percent annually since 1990; when set against the fifth Millennium Development Goal target of a 75 percent reduction in maternal mortality (between 1990 and 2015), Africa's lack of progress is shockin g. This study uses overlapping frameworks of human rights and health promotion to analyse accountability for maternal health in Tanzania from the global to the local level. The primary objectives are to analyse the international, national and local legal framework concerning improvement of maternal health, analyse to what extent national and local regulations as well as the operation of maternal health services in Tanzania operate within a human rights framework and comply with human rights requirements c oncerning the right to health, and analyse to what extent application of the human rights approach and legal framework promotes maternal health in Tanzania. The project will be undertaken from both a human rights perspective focussing on state obligations and from the medical, social and participatory perspectives of health promotion. An overall goal is to integrate findings from both fields, in order to come up with specific recommendations concerning the implementation and application of international h uman rights standards in local contexts. Collaboration between interdisciplinary groups of academics in Bergen, based at the University of Bergen and the Christian Michelsen Institute, and scholars at Muhumbili University in Dar es Salaam, will strengthen research capacity in Tanzania and generate new knowledge in the field of development in Norway. The project aims to generate empirical and theoretical knowledge to stimulate international discourse on the translation of formal commitment to human rights into actual application at local level, as well as the promotion of community participation, can improve maternal health and benefit women in Tanzania.