Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL-Norge - Global partner

The Significance of Political Organization and International Law for Displaced Women in Colombia: A Socio-legal study of Liga De Mujeres

Tildelt: kr 2,7 mill.

Dette prosjektet har undersøkt hvor viktig politisk mobilisering og organisering er for at internt fordrevne (IDP) kvinner i Colombia skal få oppfyllt sine menneskerettigheter. Samtidig som Colombia er et konstitusjonelt demokrati med en sterk administrativ stat og høy økonomisk vekst, så er landet også preget av en langvarig konflikt som har resultert i en stor befolkning av internt fordrevne. Blant de grassrotsaktørene som søker støtte og rettslig beskyttelse hos den progressive Colombianske forfatningsdomstolen finner vi uforholdsmessig mange internt fordrevne. Før vårt prosjekt hadde dette fenomentet ikke blitt systematisk undersøkt. Basert på en rettssosiologisk multi-metode tilnærming har vi samlet inn og analysert en stor mengde data om organisasjoner for internt fordrevne kvinner i hele Colombia. Funnene fra prosjektet er blitt formidlet til bosettinger av internt fordrevne, grassrots organisasjoner for IDPs, NGOer, byråkrater og politikere i Colombia. Vi har også formidlet resultatene til internasjonale humanitære organisasjoner, Colombianske og internasjonale akademikere (særlig i humanitære studier, flyktningestudier og internasjonal kvinnerett) og til norske aktører. Slik vi ser det er tre av funnene våre særlig viktige: For det første fokuserer literaturen på evidensbasert humanitær bistand nesten utelukkende på humanitære aktører og hvordan disse kan forbedre sine programmer ved hjelp av mer og bedre kunnskap. Det har til nå vært lite kunnskap om hvordan mottagerne av bistand kan produsere og bruke denne type kunnskap om egen situasjon. Vår studie av organisasjonen Liga De Mujeres viste hvordan denne organisasjonen meget aktivt brukte forskningsdata for å fremme sin egen agenda i møte med donorer og Colombianske myndigheter. Vår forskning kan gi beslutningstagere og humanitære aktører et bedre grunnlag for å forstå hvordan nødhjelpsmottagere kan bruke participatory action research, men også hvordan deres muligheter og prioriteringer hemmes av fattigdom, vold og lokale maktforhold. For det andre har prosjektet forsøkt å utvikle en dypere forståelse av bruken av rettslige krav og strategier i den Colombianske konteksten, som er karakterisert av væpnet konflikt, store grupper internt fordrevn, og mye vold. Prosjektet har utviklet en teori om rettslig mobilisering i voldelige kontekster. Denne teorien fokuserer på manglende sikkerhet og er bygd over tidligere teorier om kollektiv handling: rammer (frames), ressurser og politiske muligheter. Vi tror denne teorien har mulighet for å bli et viktig bidrag til rettssosiologisk litteratur, som i stadig større grad fokuserer på rettslig mobilisering andre steder enn i liberale demokratier. For det tredje bidrar prosjektet med viktige innsikter når det gjelder seksuell vold mot kvinner. Den stadig voksende literaturen om kjønn i væpnet konflikt og debattene om såkalte "post-conflict reparations" fokuserer sterkt på forekomsten og opplevelsen av seksuell vold, og hvordan dette utgjør den mest fundamentale krenkelsen av kvinners rettigheter. Mens dette fokuset i økende grad kritiseres for å være forenklende, har det skortet på forskning som kan si noe om andre former for såkalte "gendered injuries" (kjønnsbaserte overgrep). Vårt prosjekt bidrar til å begynne å tette dette kunnskapsgapet ved å analysere politiske trusler som en spesiell form for kjønnsbaserte overgrep. Vi ser på ulike former for politiske trusler, relevansen av tradisjonelle kjønnsroller og hva slags utfordring denne formen for overgrep utgjør for domstolenes mulighet til å endre forhold på bakken. Vi tror også at denne endringen i perspektiv kan danne grunnlaget for nyttige refleksjoner for hva slags former for erstatning og "reparations" som eventuelt skal deles ut etter en mulig fremtidig fredsavtale

At 4.6 million, Colombia hosts the world's second largest population of internally displaced persons (IDPs). The reasons for this massive displacement include guerilla and paramilitary activity, drug trade and land grabbing. Frequently seen as participant s or collaborators in these conflicts, IDPs are endowed with suspect political identities. Preexisting socioeconomic and political conditions exacerbate the marginalization of displaced women. In recent years, international actors and academics have put g reat emphasis on legalization strategies, particularly through the 1998 Guiding Principles on Internal Displacement. In Colombia, the progressive Law 387 from 1997 provides a comprehensive framework for implementing IDP rights. In addition, the Colombian Constitutional Court advocates actively for IDPs. However, these top-down oriented efforts have had limited impact on the situation on the ground. Using ethnographic and participatory research methods, and drawing on feminist legal scholarship, the proje ct's main focus will be an in-depth case study of La Liga de Mujeres Desplazadas, a grassroots organization of displaced women in and around Cartagena in northern Colombia. The Liga runs a large housing project, undertakes consciousness raising efforts, a nd is engaged in litigation and municipal politics. As a result of their activism, its members also face grave security risks. The case study explores three main questions: to what extent are political organization and the re-creation of social and politi cal identities necessary for securing the protection of the human security of displaced women, and improving societal security more generally? How can knowledge about the role of political organization be reflected in the international community with resp ect to human rights discourse, domestic legalization processes and litigation as modes of improving the IDP situation? How can we develop a gender-sensitive methodology for studying internally displaced women?

Budsjettformål:

NORGLOBAL-Norge - Global partner