Trygd i kontekst. Rettferdighet, Effektivitet, Fordeling (TREfF)

TREfF-prosjektet har i løpet av en prosjektperiode på seks år gjennomført en rekke studier av trygdeordningenes utforming, iverksetting og virkninger. Prosjektets tema sprang ut av utlysningstekstens spørsmål om hvorfor så mange mennesker mottar trygd i Norge i dag. For å belyse temaet har prosjektet tatt utgangspunkt i tre hovedhensyn ved utforming og praktisering av trygdepolitikken: rettferdighet, effektivitet og fordeling. Prosjektet har gjennom et mangfold av metodologiske og fagdisiplinære tilnærminger bidratt til å forklare hva som påvirker arbeidstilbudet i befolkningen, vist hvordan iverksettingen av trygdeordningene kan motvirke arbeidsmål, og satt spørsmålsstillingen i et kritisk lys gjennom blant annet internasjonale sammenlikninger og normative analyser. Sammenliknende studier av velferdsstatens sjenerøsitet og evne til å utjevne forskjeller gir et viktig supplement til analyser som konsentrerer seg om insentivvirkninger for arbeidskrafttilbudet. De fleste OECD-land har de siste årene opplevd tendenser til økende inntektsulikhet, en tendens som i mange land forsterkes av innstramminger i trygdeordningene. Dette fremstår som et paradoks siden tradisjonell økonomisk teori forutsier at økt lønnsulikhet vil bli møtt med sterkere krav om økonomisk omfordeling via skatte- og trygdesystemet. I en studie utvikles en teoretisk modell som kan forklare at store velgergrupper vil kutte i offentlige trygdeordninger når lønnsulikheten øker, og testet modellen på data om partienes velferdspolitiske standpunkter i 22 OECD-land. Resultatene viser at partiene er mer tilbøyelige til å ville kutte i velferdsstaten i perioder med økende lønnsulikhet. En annen studie finner blant annet at sjenerøsiteten i arbeidsledighetstrygden positivt påvirker oppslutningen om demokratiet. Gjennom analyser av norske registerdata har TREfF-forskere undersøkt hvordan ulike forhold i arbeidslivet påvirker individers sysselsetting og trygdeatferd. Kort oppsummert viser disse studiene at det er de som allerede befinner seg i en marginal posisjon i arbeidslivet som sliter mest ved omstillinger i arbeidslivet og som også kan falle utenfor i andre arenaer - også når de økonomiske forholdene generelt er gode. Gode tider er ikke tilstrekkelig til å mobilisere marginale arbeidstakere inn i jobb, men må følges opp med aktive tiltak og kvalifisering. Dette kan være spesielt viktig i en økonomi som den norske med høye krav til produktivitet. Introduksjon av nye produksjonsformer og ny teknologi forsterker dette behovet, spesielt for en del innvandrergrupper. Resultatene viser i tillegg at deltakelse i arbeidslivet også påvirkes av sosiale normer. Tidligere studier har særlig oppholdt seg ved negative virkninger av sosiale normer for arbeidstilbudet. Et viktig poeng i TREfF-prosjektets resultater er at både positive og negative «sirkler» kan skapes gjennom normer. Tidlig på 2000-tallet predikerte flere fremstående forskere at økt innvandring ville true Europas velferdsstater, blant annet fordi oppslutningen om omfordelende politikk ville avta når de kulturelle og religiøse ulikhetene økte. Gjennom flere arbeider har TREfF-forskere empirisk undersøkt sammenhengen mellom innvandring og oppslutningen om velferdsstaten. Mens mye av litteraturen har fokusert på en mulig negativ sammenheng mellom innvandring og oppslutning om inntektsomfordeling, argumenterer en av disse studiene for at en mer sannsynlig effekt er økende støtte til differensiering av velferdsordninger basert på statsborgerskap eller botid. En annen studie viser at skepsisen til de økonomiske konsekvensene av innvandring øker med arbeidsledighetsraten, og særlig blant de med lav utdanning, noe som er konsistent med teorier om økonomisk konkurranse som en drivkraft for innvandringsmotstand. Kulturelt basert skepsis til innvandring er imidlertid ikke sterkt knyttet til økonomiske konjunkturer. Med andre ord er innvandringsmotstanden to-dimensjonal og har en økonomisk rasjonell komponent. Analyser av den trygdepolitiske debatten understreker hvordan utformingen av trygdepolitiske virkemidler handler om å avveie fordelingshensyn mot hensynet til økonomisk effektivitet. Økonomien er ikke den eneste premissleverandøren for utviklingen av et offentlig inntektssikringssystem, også forestillinger om sosial rettferdighet og hva som kjennetegner et godt liv har betydning. Systemet utvikler seg gjennom politiske beslutninger, og disse utformes i spillet mellom velgere og politiske partier. Men befolkningens ideer om hva som kjennetegner et godt liv og det gode samfunn er ikke konstante. For fremtidig forskning betyr dette at søkelyset ikke bare må rettes mot velferdsstatens økonomiske bærekraft, men også mot de verdikamper og kompromisser som ligger til grunn for det nasjonalstatlige fellesskapet i en globalisert tid. Prosjektets hjemmesider: http://www.samfunnsforskning.no/Prosjekter/Samarbeidsprosjekter/TREfF

Ambisjonen til TREfF er trefoldig: 1) Vi vil produsere forskning av høy vitenskapelig kvalitet med sikte på internasjonal publisering. 2) Vi vil bidra til rekruttering og kompetanseoppbygging om trygdefaglige problemstillinger. 3) Vi vil gjennom empiriske studier gi et bedre kunnskapsgrunnlag for en videre debatt om de norske trygdeordningenes utforming og normative grunnlag. Prosjektet tar utgangspunkt i det klassiske trygdepolitiske dilemmaet mellom rettferdighet og effektivitet. Balansegangen mellom hensynene til trygghet for inntekt - fordeling - og insentiver til arbeid er krevende både for politikkutformere og for førstelinjetjenesten. TREfF skal gi kunnskap om hvordan dagens ordninger virker, men også bidra med kunnskap og prinsipielle drøftinger med relevans for utviklingen av ny politikk og nye virkemidler. Et viktig premiss for TREfF er at trygdeordningene og deres virkninger bare kan forstås om de ses i en bredere samfunnsmessig kontekst der de virker i samspill med andre velferdsstatlige ordninger, arbeidslivets organisering, bedrifters tilpasninger og valg, samfunnsmessige normer, individuelle preferanser og begrensninger, og faktisk implementering. TREfF består av tre hovedmoduler: 1) Institusjoner, politikk og fordeling i komparativt perspektiv. Med utgangspunkt i tesen om at "politics matters" skal vi studere trygdeordningenes utforming og utfall. 2) Lokal rettferdighet. Modulen tar utgangspunkt i tesen om at portvaktene tenderer til å fremme passive stønader framfor aktivering og selvforsørging. 3) Arbeidstakere og arbeidsgivere: Når er insentiver effektive? Modulen skal forklare tilpasninger og overganger for personer som står utenfor eller i randsonen av arbeidsmarkedet, sett både fra etterspørselssiden og tilbudssiden i arbeidsmarkedet . TREfF vil bli en arena for koordinert forskning og dialog mellom forskere og institusjoner med kompetanse på ulike sider av trygdesystemet.