Investment in renewable electricity under climate policy uncertainty

Prosjektet har brukt realopsjonsteori for å vise hvordan politisk usikkerhet (f.eks. forventninger om en innføring, avvikling eller endring av et støtteregime for fornybar kraft) og markedsmessig usikkerhet (f.eks. prisutviklingen på strøm og elsertifikat er) påvirker investerings- og driftsbeslutninger til aktører i kraftmarkedet. I følge teorien fører slik usikkerhet til at verdien av å utsette beslutninger øker, og aktørene i kraftmarkedet vil derfor utsette sine beslutninger. Vi har utledet teoretisk e beslutningsmodeller og vi har testet hvorvidt aktører i kraftmarkedet oppfører seg i samsvar med disse modellene. Vi har utviklet nye modeller innen realopsjonsteori. Og vi har gitt råd til hvordan politiske prosesser og rammebetingelser bør utformes fo r å unngå utilsiktede konsekvenser i markedet. Noen viktige funn er: 1. Den markedsmessige risikoen knyttet til elsertifikater er mindre enn ofte antatt. Deler av risikoen blir diversifisert fordi prisene på sertifikater og strøm ikke alltid beveger seg i tak. 2. Den politiske risikoen knyttet til avvikling/nedjustering av støttesystemer kan være betydelig ? spesielt dersom endringene gjøres med tilbakevirkende kraft. 3. Vi fant at empirisk støtte for at den norske debatten om innføring av elsertifika ter førte til at profesjonelle investorer i småkraft utsatte å investere i selv lønnsomme prosjekter. 4. En studie av operative beslutninger i gasskraftverk i USA viser at politisk usikkerhet fører til at driftsansvarlig nøler med å starte opp og stenge ned kraftverk. Igjen fører politisk usikkerhet til en utsettelse av beslutninger ? i tråd med realopsjonsteori. 5. En viktig lærdom er at en langvarig politisk debatt på endring av politiske rammevilkår har en kostnad ? i form av økt risiko for investor og økt motvilje mot å ta beslutninger. 6. Politisk usikkerhet påfører ofte investor en større risiko enn markedsmessig usikkerhet. Og investor har mindre anledning til å beskytte seg mot denne usikkerheten. 7. Den norske elsertifikatloven har et eleme nt av tilbakevirkende kraft ved at investor bærer den fulle risiko for at et igangsatt prosjekt blir realisert innen 2020. Myndighetene bør vurdere om loven kan revideres.

In the coming years, the world will need more electric power from renewable resources, and Norway is well positioned to contribute with additional renewable electricity capacity. Decisions on whether and when to invest in new capacity will depend on unce rtainty with respect to future cash flows generated by renewable electricity projects. One source of uncertainty is climate policy; either with respect to the future climate policy itself or with respect to the impact of existing climate policies on futur e cash flows. Real option theory can be used to translate climate policy uncertainty into investment risk. A license to build a power plant is a real option, where the investor has the right, but not the obligation, to pay the investment cost to get the c ash flow of the project. Faced with a risky irreversible decision, investors will value the opportunity to gain additional information about likely future conditions affecting the project. This could mean delaying investment until uncertainty has been par tly resolved. We will test the validity of Real option theory in predicting how investors respond to climate policy uncertainty. Our starting point is two data sets on production licenses; one on small hydro power projects and one on land-based windmill projects. Using regression and other quantitative models we will test whether actual investment behavior is consistent with the predictions by Real option models. These studies will be complemented with surveys and interviews with investors and dialog wit h a stakeholder reference group. Based on our research results we will present extensions of Real option theory as well as suggest how a careful design of new policy instruments may reduce investors risk and thus the social cost of achieving climate polic y targets.