Tilbake til søkeresultatene

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Glaciations in the Barents Sea area

Tildelt: kr 11,0 mill.

Prosjektets hovedmål er forbedret kunnskap om sen kenozoisk geologisk utvikling i Barentshav-området. Følgende resultater er oppnådd: 1) Det er etablert et nytt høyoppløselig rammeverk for stratigrafi og paleomiljø, basert på biostratigrafiske og paleomagnetiske data fra ODP brønner på Yermak-platået og ny regional høyoppløselig seismikk. Dette indikerer at bunnen av ODP brønnene er omtrent 6 millioner år, om lag 2.5 millioner år eldre enn tidligere antatt. Sedimentologiske og kjemiske data viser en brå endring i terrigen sedimenttilførsel og kildeområder for 4 millioner år siden relatert til regional tektonisk heving. Dette har, sammen med heving og skråstillig av de nordvest-europeiske kontinentalmarginer trolig vært en nødvendig forutsetning for oppbygging av landbaserte isdekker under intensivering av glasiasjoner på den nordlige halvkule. Resultatene tyder videre på at utviding og utdypning av Framstredet, porten mellom Polhavet og Atlanterhavet mellom 6.5 og 5 millioner år siden trolig bidro til intensivering av den Nord-Atlantiske termohaline sirkulasjon, økt fuktighet og oppbygning av isdekker over Skandinavia, Svalbard og Barentshavet som da var tørt land og kulminerte i de første stor-skala kyst-eggakant glasiasjoner for ~2.75 millioner år siden. 2) Det er benyttet en første-ordens numerisk 3D termo-mekanisk ismodell for å simulere vekst og sensitivitet til det Eurasiske Isdekke-kompleks (EISC) fram mot siste istids maksimum (LGM: Last Glacial Maximum). Modellering av isdekkenes oppbygning starter med isostatisk justert topografi, havnivå og isutbredelse under det marine isotopstadiet MIS3 for ~37.200 år siden, som representerer et relativt varmt interglasialt klima med små terrestrisk-baserte isdekker over Fennoskandia, Svalbard og terrestriske områder i Barentshavet. Maksimumskonfigurasjon av det Eurasiske Isdekkekompleks var en sammensmelting av tre forskjellige isdekke-typer; det store terrestriske Fennoskandiske Isdekket, det marin-baserte Barentshav Isdekket og det Keltiske Isdekket med marine ismarginer. Både modellering og empiriske resultater viser en asynkron utvikling av de tre isdekkene som utgjorde det Eurasiske Isdekkekompleks. Den nordøstlige sektor av EISC, i nordvest Russland hadde sin største utbredelse etter at deglasiasjonen hadde startet i vest. Maksimumutbredelse av EISC isdekket areal (4.8 millioner km2) og maksimum isvolum (7.3 millioner km3) skjedde for respektive 19.000 og 19.500 år siden, relativt seint sammenlignet med globale siste istids maksimum (global LGM ~26.500-19.000 år siden). Den sene maksimums-konfigurasjonen til det Eurasiske Isdekkekompleks reflekterer den sakte is-ekspansjonen langs det Fennoskandiske isdekkets østlige margine og gjenspeiles i en sen migrasjon av is-skillene mot øst. 3) Områder med rask isstrømning er assosiert med høyt erosjonspotensiale, og reflektert i områder høy kumulativ potensiell glasial erosjon fra MIS3 til siste istids maksimum. I det sentrale Barentshav er is-strømning fra øst mot eggakanten i vest på tvers av Bjørnøyrenna et gjennomgående trekk gjennom store deler av glasiasjonen, i modellering og i empiriske studier av isavtrykk på havbunnen. Kildeområder for glasial drenering av is og sedimenter i Barentshavet strakk seg langt inn i mot isdekkets indre i russisk Barentsshav. Uavhengig validering av modellert istykkelse-last på underlaget er foretatt ved glasi-isostatisk modellering og viser at prosjektets modellerte is-rekonstruksjoner stemmer bedre med målte strandforskyvnings-isobaser enn tidligere ismodeller.

The existing Plio-Pleistocene chronological stratigraphic framework of the western Barents Sea margin is based on ambiguous records with few datings. To overcome existing inconsistencies, an integrated multi-proxy chronology is proposed. Based on materia l from ODP leg 151 (Yermak Plateau), industry well 7216/11 at the SW Barents Sea margin and a regional grid of seismic, a new high-resolution stratigraphic and palaeo-environmental framework will be established for the Barents Sea area for the last 5 Ma. The evolution of the Barents Sea - Fennoscandian Ice Sheets (BSFIS) will be reconstructed through a close integration of empirical and numerical approaches. Empirical approaches include glacial geomorphological and stratigraphic mapping and sedimentolog ical analyses. Modelling approaches will use a 3D numerical ice sheet model which assimilates data from the empirical studies to provide reconstructions of the BSFIS thickness, extent, thermomechanical signature and associated dynamics over the last glaci al cycle. A numerical flowline model of basal sediment transport will allow 1) estimation of rates of ice stream flow, advance and retreat and 2) patterns and rates of subglacial erosion, transport and deposition. The project will allow enhanced risk ass essment of Barents Sea reservoirs by providing better age control on crucial events, more reliable and complete understanding of marine ice sheet evolution and improved understanding of glacial erosion and sediment transport. It will have a significant im pact on the understanding of marine ice sheet dynamics and will significantly improve the existing models of geological evolution of glaciated continental shelves, which is important as polar shelves are increasingly becoming targets for resource explora tion and exploitation worldwide. It will include knowledge-building through several Master students, one PhD and four Post Docs.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

PETROMAKS2-Stort program petroleum