Foryngelseskontrollen har avdekket at for kystfylkenes vedkommende har det vært slik det siste tiåret at mellom 12 og 33% av hogstflatene ikke blir gjenplantet. Dersom man i tillegg inkluderer de flater som blir avvirket og hvor gjenveksten uteblir av uli ke årsaker (snutebiller, beiteskader, ugras, frost) får man relativt store arealer som årlig løftes ut av effektiv produksjon. Effektene av dette er vanskelig å kvantifisere, fordi vi vitenskapelig har liten kunnskap om hvilken utvikling vi får på lokalit eter som ikke kultiveres. Bl.a. vet vi lite om hvorvidt en konvertering fra bartrær til lauvskog blir vellykket da dette ikke har vært undersøkt under norske forhold generelt, og heller ikke i kyststrøkene spesielt. Uansett kan man si at den samlede effe kten av dagens praksis i liten grad har vært drøftet og har ei heller blitt gjenstand for noen større faglig vurdering.
For å fremskaffe kunnskap om dynamikk og utvikling på hogstflater som ikke re-kultiveres i kystskogbruket ønsker vi i 2010 og 2011 å gjennomføre en datafangst fra omlag 30 hogstflater i Rogaland, Hordaland og i Midt-Norge. Basert på analyser fra disse er målet å fremskaffe et tallgrunnlag for å kvantifisere skoglig produksjonstap, tap knyttet til ventetid, tap knyttet til C-lagring sam t foretatt en vurdering på arealenes bidrag til husdyrbeite og beite for hjortevilt.