2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på år

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på fylker

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på fagområde

Postdoktorstipendiat

Art.on.Wires

I 2001 utgjorde timotei, engsvingel og rødkløver 89%  av det totale norske frøavlsarealet på 31.174 daa.  Frøeng av disse artene sås med bygg eller vårhvete som dekkvekst. Det har hittil vært antatt at både kornhalmen i etableringsåret og frøhalmen i engå ra må fjernes etter tresking for å ikke å skade frøenga.  På grunn av mindre etterspørsel etter halm som dyrefôr har imidlertid norske frøavlere vansker med å bli kvitt halmen.  Dagens praksis innebærer ofte at frøavlerne betaler for pressing av halmen i rundballer, som deretter blir dumpet nokså tilfeldig langs veikanter og åkerrenner.  Slike baller er skjemmende for kulturlandskapet, og de utgjør en fare for avrenning til vassdrag.  Enkelte frøavlere vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre m iljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll.  Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og frøhalm spare norske frøavlere  vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre miljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll. Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og  frøhalm spare norske frøavlere for 4-5 mill. kr pr år. Prosjektet har som mål å utvikle kutting og spredning av korn- og frøhalm som et miljøvennlig og kostnadssparende alternativ ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver, samt å klarlegge agronomiske, mikroklimatiske og mikrobiologiske forhold ved en sl ik dyrkingsteknikk.   Prosjektsøker er Norsk frøavlerlag, som ønsker å engasjere Planteforsk og landbrukets forsøksringer til å gjennomføre FoU-arbeidet i prosjektet. Hovedvekt vil bli lagt på vanlige feltforsøk, og men det skal også gjennomføres inkubasj onsforsøk i laboratorium og felt, samt storskalaforsøk med frøavl i praktisk målestokk.  Resultatene fra prosjektet skal lede til to vitenskapelige publikasjoner og revisjon av dyrkingsveiledningene for frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Kutting og tilbakeføring av halrm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Prosjektet består av to hovedkomponenter. En oversiktsundersøkelse med ca. 130 tilfeldig utplukkede melkekubesetninger og ca. 90 ammekubesetninger. I disse besetningene tas relevante prøver av kalver og ungdyr to ganger i året for å avdekke forekomst av v irus, bakterier, parasitter og immunstatus, og fôrings- og miljøforhold vil bli registrert. All forekomst av sjukdom, dødsfall, samt tilvekst blir registrert gjennom eksisterende helsekortordning, obduksjoner og prøvetaking. Denne delen vil gi oss kunnska p om norsk kalvehelse generelt.  Andre del av prosjektet vil omfatte ca. 60 besetninger med helseproblemer hos kalver eller ungdyr. Det kan være mange helsehendelser, høy kalvedødelighet, dårlig tilvekst eller lignende. Denne delen er et suplement til del en og vil også  avdekke  problem er av mer sjelden karakter.  Helse- og produksjonsdata vil bli sammenstilt med miljø- og fôringsforhold for å identifisere risikofaktorer for gode eller dårlige resultat. Helse og miljøforhold blir også sammenholdt med fremtidig mengde og kvalitet på kjøtt og melk fra dyra som har væ rt med i undersøkelsen. Dyra blir fulgt til de blir slaktet, eller har avslutta første laktasjon for å kunne vurdere kalvehelse mot produksjonsresultat. Dette er sentralt for økonomien i  husdyrproduksjonen.

Kalve- og ungdyrhelse i Norge.

Formålet er å dokumentere effekter av dyreassistert terapi (AAT) med husdyr i landbruket på mennesker med psykiske lidelser, spesielt angst og depresjoner. Prosjektet skal dokumentere erfaringer gårdbrukere, helseinstitusjoner og kommuner vil ha nytte av.  Ingen vitenskapelige erfaringer (men en del praktiske) finnes for denne terapiformen som kan avklare under hvilke forhold effektene er størst og hvilke begrensninger som gjelder. Som ledd i forskning og kompetanseutvikling innen Grønn omsorg skal det der for i samarbeid med psykiatriske enheter, kommuner og gårdbrukere gis et arbeidsrettet terapitilbud med dyrestell (storfe og sau) 3 timer pr. dag, to dager ukentlig i 3 måneder hvor kontakt og interaksjon med dyra er sentralt. Det vil blant annet bli regi stert hvordan og i hvilket omfang pasientene kommuniserer med dyra. Graden av angst, depresjon, selvfølelse, livskvalitet, trygghetsfølelse, mestringsevne og  arbeidsevne vil bli undersøkt før og etter denne perioden ved intervjuer basert på anerkjente spørreskjemaer med pasientene, pasientenes psykiatrifaglige kontaktpersoner og gårdsbrukere. Tilsvarende spørreundersøkelse vil bli foretatt 6 måneder seinere f or å måle evt. langtidseffekter. Metodene er utprøve i et pilotprosjekt. I tillegg vil spørreundersøkelsen av 100 bønder som deltar i Grønn omsorg bli foretatt. Prosjektet inkluderer stipendstilling og innebærer samarbeid mellom NLH, Universitetet i Oslo,  Wageningen University og bondeorganisasjoner.

Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser.

One of the main purpose in improving our knowledge of nutrient requrements and supplementation to ruminants is to optimise resource utilization and minimize production costs.  During the last years, our knowledge of dietary protein evaluation for diary cows has increased, and in Norway a new semi-mechanistic feed evaluation system has been developed, which has improved the efficiency of protein feeding in dairy cows. Further im provement in prediction of dietary effects on milk protein production requires an improvement of our basic understanding of factors affecting intermediary metabolism of amino acids and glucogenic substrates. Important areas of future research are metaboli sm of nutrients in the gastrointestinal tissues and the liver, because it plays a dominant role in nutrient delivery to the mammary gland and in determining the ultimate quantify and patterns of metabolites available for milk synthesis. Moreover, focus al so should be placed on the nutrient supply x genotype interaction since it is suggested that high genetic merit cows are more efficient because they partition the available nutrients differently from low genetic merit cows. In  this project we will study milk protein response to abomasal or intravascular infusion of glucose or amino acids in cows with different genetic merit.

Milk protein response to abomasal or intravascular amino acid or glucose infusion in dairy cows with high or low genetic merit.

Osteochondrose (OC), har stor betydning i  norsk husdyrhold. OC defineres som en fokal svikt i den enchondrale forbeiningsprosessen som gir sykdom på flere dyrearter og på menneske. Den eller de utløsende faktorene som fører til nekrose av vekstbrusk med påfølgende mangelfull forbeining  og  dannelse av osteochondrale fragmenter, er fortsatt ukjent. På gris har en ved  studier av vekstbrusken i kneleddet hos unge dyr funnet sammenheng mellom skade i blodkarene i brusken og utvikling av OC. Hos føll viser undersøkelser at skader i leddbrusken sees mellom 3 og 5 mnd. Det er derfor aktuelt å studere predileksjonsteder for OC på føll tidlig i forløpet fra fødsel til ca. 6 måneders alder. Hos hest er det vist at OC har en betydelig arvbarhetskomponent, noe som  indikerer at det finnes gener eller genkombinasjoner som betyr mye for utrykket av sjukdommen. Kjennskap til slike gener hos hest vil ha stor økonomisk betydning. Videre regnes OC for å ha stor betydning også på andre dyrearter,  inklusivt andre husdyr og hos mennesket. Et studie av gener relatert til bruskutvikling generelt og til OC spesielt vil derfor ha store komparative aspekter.Prosjektets overordna målsetting er ved hjelp av  patologisk/klinisk og molekylærgenetiske teknik ker å kartlegge faktorer som er bestemmende for dannelse av osteochondrale fragmenter hos hest.

Osteochondrose hos hest.

Tarmfloraen hos slaktefjørfe har stor betydning for matbåren smitte av mennesker, samt helse og produksjon hos fjørfeet. Tarmfloraen er et produkt av blant annet fôring, ytre miljø, smitte, bruk av antibakterielle midler, miljø i tarmen og et samspill mel lom disse faktorene. I tillegg til samspillet mellom totalflora og driftsforhold, vil vi vektlegge undersøkelser av to spesifikke tarminfeksjoner. Norsk og internasjonal fjørfekjøttproduksjon står foran store utfordringer når det gjelder matbåren smitte ( Campylobacter jejuni) og sjukdom hos dyra (Clostridium perfringens) med utgangspunkt i mage-tarmkanalen hos dyra. Ved bruk av 16S rDNA array analyser og ekte tid PCR er vi nå i stand til å kunne kvantifisere sammensetningen av komplekse bakteriesamfunn, i nkludert bakterier som ikke lar seg dyrke med konvensjonelle teknikker. Vi ønsker å bruke 16S rDNA teknikkene for å beskrive tarmfloraen hos fjørfe. Til den innledende kartleggingen av totalfloraen skaffes materiale  fra klinisk friske, kommersielle slaktekyllingflokker under ulike driftsforhold, samt fra forsøk med kyllinger som forventes å ha til dels svært ulik tarmflora. Deretter skal effekten av antibakterielle fôrtilsetninger undersøkes. Til slutt vil samspille t mellom totalflora, Clostridium perfringens og Campylobacter jejuni bestemmes. Resultatene vi kommer frem til vil både kunne brukes til forbedring av dyrevelferd og til produksjon av sikrere mat.

Totalfloraens betydning for clostridium perfringens- og campylobacter jejuni-kolonisering av tarmen hos slaktekylling.

Plantene har et forsvarsystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sykdomsorganisme. Det samme forsvarssystemet blir også aktivert med visse stoffer som kommer fra eller som likner stoffer fra sykdomsorganismer, eller med molekyler som likne r de molekylene som deltar i signaloverføringen inne i planta. Planta vil da være i beredskap slik at den er i bedre stand til å forsvare seg mot påfølgende angrep av virkelige sykdomsorganismer. Dette kalles indusert resistens. Visse former for abiotisk stress kan også indusere sykdomsresistens. Tilsvarende kan inducerbehandling med ulike forsvarsaktivatorer påvirke plantenes resistens mot andre typer stress enn sykdommer. Resistensinduserende stoffer (forsvarsaktivatorer) kan utnyttes i praktisk dyrking  for å redusere sykdomsproblemer. I dette prosjektet skal effekten av ulike forsvarsaktivatorer på resistens i hvete mot Fusarium culmorum og Microdochium nivale undersøkes. Studier av infeksjonsprosessen ved hjelp av  mikroskopi og eventuelt molekylære metoder vil gi informasjon om hvilke induserte egenskaper det er som hemmer soppene i deres infeksjon og vekst i planta. Samspillet mellom kuldestress og behandling med forsvarsaktivatorer på sykdomsresistens og infeksj onsprosess vil undersøkes.

Trygge avlinger og god plantehelse ved hjelp av indusert sykdomsresistens.

An ongiong co-operation between the Norwegian Crop Research Institute and Chemical Ecology Group, SLU Alnarp has given some most promising results. The goal is to identify volatile compounds from rowan, Sorbus aucuparia, which guide mated females of apple  fruit moth, Argyrestia conjugella, to oviposition sites. Volatiles from rowan are to be analysed by gas chromatography and mass spectrometry. Antennal perception of these compounds  by female moths will be studied and leading to behavioural studies. Lure s with synthetic or purified authentic compounds will be formulated for laboratory and field tests on female attraction. The knowledge will be used to develop a species-specific and environmentally safe control technique for apple fruit moth, the most imp ortant insect pest on apple.  The work involves education of a PhD candidate in agricultural entomology at Agricultural University of Norway with Trond Hofsvang as supervisor.

Control of apple fruit moth (Agyresthia conjugela Zeller) by attractive volatiles emitted from rowan (Sorbus aucuparia L.)

Praktisk talt alt kraftfôr blir i dag pelletert, da dette gir en økonomisk gevinst i form av bedre næringsverdi og lettere håndtering. Imidlertid er varierende og dårlig pelletskvalitet et uløst problem i norsk kraftfôrproduksjon. Formålet med dette prosj ektet er å få en bedre forståelse av faktorer som påvirker pelletskvalitet, slik at kraftfôrindustrien kan få et verktøy fro å optimalisere pelletskvaliteten med tanke på teknisk kvalitet og høy næringsverdi for dyra.  I første del av prosjektet vil vi arbeide med nøye definerte næringskomponenter som stivelse, protein, fett og fiber, og studere samspill med prosessbetingelser og samspillet mellom disse komponentene. I andre del av prosjektet vil vi ta utgangspunkt i ku nnskapen frembragt i første del til å studere kraftfôrråvarers samspill med prosessbetingelser, og samspillet mellom ulike råvarer. Fokus vil særskilt være på norskproduserte råvarer som er eller vil bli betydelige komponenter av kommersiell kraftfôr. I d isse studiene vil teknisk kvalitet og næringsverdi være sentrale responsparametre. I tredje del av prosjektet vil fokus være rettet mot utvikling av multivariate modelle som kan brukes av industrien til å forutsi og optimalisere pelletskvalitet ved en git t råvaresammensetning.

Forbedring av pelletskvalitet ved bruk av fôr med høyt innhold av norske råvarer gjennom optimal utnyttelse av fôrteknologi.

Godt avmodnede poteter gir normalt den beste kvaliteten, både til matpoteter og til industriformål. Umodne poteter har både svakere skall og dårligere lagringsevne, og ved fritering gir de lavere utbytte, mørkere produktfarge og trolig mer akrylamid. Prob lemet med umodne poteter er spesielt stort i Norge, på grunn av kort vekstsesong og bruk av relativt seine sorter, og bransjen gir undersøkelser om dette temaet høy prioritet. Kjemisk risdreping med Reglone 7-14 dager før høsting er vanlig i dag, som en forsikring mot tørråte på potetene, og fordi det er antatt å gi bedre modenhet og kvalitet. Norske forsøk tyder imidlertid på at ”tvangsmodning” av umodne poteter ofte kan ha en  negativ effekt på kvaliteten. Ettersom tidlig vekstavslutning medvirker til lavere avlinger og Reglone har miljømessige betenkeligheter, vil det derfor være både faglige, økonomiske og miljømessige grunner for en mer behovsprøvd kjemisk risdreping. Prosjektet skal bidra til mer behovstyrt bruk av risdreping i forhold til tørråteforekomst og kvalitetsegenskaper. Det skal arbeides med kriterier for avmodning og tørråtesmitte for ulike sorter, dvs kriterier for å vurdere når naturlig avmodning gir bedr e resultat enn nedsviing. I prosjektet vil det bli målt tørråteforekomst på ris, i jord og på knoller. Viktige kvalitetsegenskaper vil være flassing, tørrstoff, lagringsevne, rust og andre indre/ytre kvalitetsfeil, respirasjon, fysiologisk alder, smaksege nskaper friteringsfarge og ulike forløpere for akrylamid.

Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter.........

Norske myndigheter har satt seg som mål at ti prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i løpet av 2010. For grønnsaker er ambisjonen at 15% av markedet skal dekkes av økologisk produkter. Dette gjelder også veksthusgrønnsaker, hvor den økologiske p roduksjonen i dag knapt er registerbar i markedet. Vellykka økologisk dyrking av veksthusproduksjon. Pr. i dag er dette en sjelden kombinasjon. Erfaringer fra andre land viser at økologisk produksjon utvikler seg raskest og best når dyktige veksthusprodus enter legger om driften til økologisk produksjon. Forutsetningen for at disse produsentene skal legge om driften til økologisk dyrking, er at de økonomiske utsiktene er attraktive. De faglige utfordringene en her står overfor, er store, og et sentralt spø rsmål blir hvilke endringer som må gjøres i den konvensjonelle produksjonen av veksthusgrønnsaker før dyrkingsformen kan aksepteres som økologisk. Tilpassing av gjødsling og valg av dyrkingsmedium er de første oppgavene som skal avklares gjennom FoU. Klare krav, økt kunnskap og tilgangen til et rasjonelt dyrkingskonsept vil gi et bedre grunnlag for interessante produsenter til å vurdere økonomien knyttet til omlegging til økologisk dyrking. I den forbindelse er storskalademonstra sjoner og god kunnskapsoverføring viktige hjelpemidler.

Økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker.

Det samla arealet med økologisk fruktproduksjon utgjer knapt 2% av det totale arealet av frukt i Noreg. Skal ein nå norske styremakter sitt mål om auke i fruktdyrkinga må lønsemda i produksjonen aukast. Resultat frå undersøkingar i økologisk eplefelt har vist at skadegjerarar som eplekurv, kjølelagersopp, rognebærmøll og gnag av ulike sommarfugllarver var viktigaste årsaker til at epla ikkje var salsvare. Det er såleis særleg trong for FoU innan området plantevern for å auke arealet og produksjonen av øko logisk frukt.

Jorddekke og jordkultur i trerekkja skal testast som effektive tiltak mot både epleskurv, ulike sommarfugllarver og ugras. Teorien er at jorddekket stimulerar til nedbryting av bladverk med soppsmitte, til etablering av nyttedyr og konkurre rar med problemugras som t.d. kveke. Mot skadedyr som rognebærmøll og tidlege vi klarer treng ein spesifikke tiltak for å unngå økonomisk skade. Mot rognebærmøll skal tiltrekkjande lukt frå rogn testast i fangstfeller rundt eplehagar i år med fare for ang rep. Ein vil arbeide aktivt med implementering av desse tiltaka i praktisk dyrking ved å arrangere årlege markdagar, fagmøte og gjennom publisering.


Plantevern i økologisk fruktdyrking.

Loose housing of dairy cattle under extensive conditions is becoming increasingly popular in the Nordic countries. This type of housing often involves large dynamic groups with a heterogeneous age composition. In groups of calves, the knowledge of the eff ects of group size, continuos introduction of new individuals, and a large variation in age on behaviour, health and production is limited. In large dynamic groups of calves, computer controlled milk feeders are typically used, but research on how to intr oduce calves to the feeder is also needed. Computer controlled milk feeders represent a considerable investment for the farmer, and typically over 20 calves share one feeder for this system to be viable. However, the milk allowance, the patterning of milk  meals (size and number) as well as then weaning method may affect the way the calves make use of the feeder and thus then level of competition for access to it. Research on how the calves use the feeder depending on the way the  feeder is managed, may improve animal welfare and result in a more optimal use of feeders. Another concern about group housing of calves is then risk of cross-sucking (sucking of the body of other calves). Also with regard to dairy heifers and cows, farm ers are increasingly concerned about problems with inter-sucking, and milk stealing, and how inter-sucking is connected to cross-sucking in group housed calves. Details on background, material and methods, and aims of the national projects are given in then attached project description. The experiments will primarily be carried out in the first three years of the project period, and published in scientific intern ational journals during then last years of the project period. A more detailed time table is given in the introduction to the project description. All the experiments will be carried out with detailed recordings of behaviour, health and production. The ex periments will be carried out in close co-operation between the Nordic countries involved. Preliminary results will be presented and evaluated at meetings twice a year.

NKJ 118 - Behaviour and welfare of dairy cattle housed in large groups.

The epidemiology of Phytophthora infestans (P.i.) in potato has changed dramatically because of sexual reproduction that became possible after introduction of both pathogen mating types in Europe in the late 1970’s. From 1845 untill this period only one m ating type was present in Europe. In the Nordic countries,  the evidence for a change in the P.i. epidemiological behaviour  has become more and more clear during the period 1997-2001. The existing late blight forecasting models and decision support syste ms (DSS) in the Nordic countries (and most other EU countries) are based on algorithms for pathogen behavior developed on experimental data from the 1950’s and 1960’ s. These data are is not reliable any longer. At the same time political action plans in the Nordic countries demands potato growers to minimise the pesticide use. To reach this goal it is vital to update existing decision support system with new biological data.  The objective of this project is to evaluate and quantify epidemiological parameters of the ”new” population (s) of Phytophthora infestans in the Nordic countries. Obtained results will be implemented in existing and new forecasting - and decision support  systems for late blight control. During the project a common framework for development of a core Internet based late blight decision support systems will be developed. This framework will secure that future development of late blight DSS applications and  components can be exchanged between partner countries.

NKJ 119 - Studies on the new Nordic populations of Phytophthora infestans to improve potato late blight forecasting and control.

Siden selen (Se) er av fundamental betydning for menneskers og dyrs helse er den lave Se-statusen og -tilgjengeligheten i skandinaviske jordsmonn bekymringsfull.  Tilført Se via gjødsel akkumuleres i de øverste, organisk rike sjiktene i jordsmonnet og kun  en begrenset del tas opp i planten. Hvordan innholdet av organisk materiale i jord påvirker Se-tilgjengeligheten, og hvordan endringer i pH og redoksforhold, påvirker tilgjengeligheten av det organisk bundne Se skal kvantifiseres i dette prosjektet. Fors tåelse av disse sammenhengene er nøkkelen til å kunne gjøre risikovurderinger m.h.p. mulig Se-avrenning i fremtiden. Det er svært viktig at jorda forvaltes ”riktig”, for å hindre ukontrollert mobilisering av Se. Se på avveie, i avrenning fra jord eller i drikkevann, selv bare i marginalt høyere konsentrasjoner enn det vi har i dag,  er giftig. Organiske Se-forbindelser finnes løst i jordvæske og noen tas effektivt opp av planter. I mennesker og dyr vil Se i uorganisk form skilles raskt ut, mens organisk Se lagres i kroppen og har dermed større helsemessig betydning. Her vil organiske Se-kilder,  som selenmethionin og fiskeavfall, undersøkes nærmere som alternativ til uorganisk Se-gjødsel. – Fiskeavfallet utprøves av  ressursmessige hensyn, for bedre utnyttelse av Se som allerede finnes i næringskjeden.

Selen - optimalt planteopptak, uten tap!

Although recent international legislation recommends loose housing systems for egg-laying hens, there are severe problems with fearther pecking, cannabilism and nervousness even in these alternative housing systems.  Difficulties in eliminating these beha vioural problems may be related to the fact that most research in chickens has focused on studying the adult egg-laying bird with no consideration of the stressors to which the parental generation may be exposed.  There is evidence from findings in other species indicating that effects of environmental stress to which hens are subjected may affect the development of physiology and behaviour in their progeny.  This project therefore aims to study the effects of hormonal manipulation of the prenatal environ ment for chicks to illuminate effects on fearther pecking, cannabilism, nervousness and reduced ability to cope with the social environment.  One challenge in the present project will involve the development of good methods  for experimental manipulation of the prenatal hormonal environment.  The knowledge gained through this project will form a basis for making recommendations regarding legislation and production rutinenes aimed at improving the welfare of laying hens as we ll as their parents by reducing the above-mentioned behavioural problems and the sources of stress causing them.

NKJ 117 - Modification of rearing conditions to improve welfare of layers: Basic and applied ethological studies.

Formålet med prosjektet er å undersøkje om eit ikkje-antibiotisk driftsopplegg for kommersielt slaktekyllingoppdrett kan erstatte dagens opplegg som er basert på bruk av koksidiostatika med antibiotisk effekt. Dette inneber samanlikning av ulike driftsopp legg hos kommersielle slaktekyllingoppdrettarar. Ei av dei største utfordringane i dette prosjektet, vil vera å sikre god datakvalitet. For å oppnå det, trengst tett oppfølgjing overfor rugeri, fôrprodusentar, slaktekyllingoppdrettarar og slakteri. Det se ntrale helsemessige utfallsmålet er Clostridium perfringens-assosiert sjukdom, som er det største helsemessige hinderet for å avslutte bruken av antibakterielle fôrtilsettingar. Dette utfallet blir målt som frekvens av kyllingar som blir kasserte på grunn  av leverforandringar ved slakting. Erfaringsmessig er dette ein god indikator på Clostridium perfringens-assosiert sjukdom i flokken. Ein sentral indikator på produksjon og økonomi er fôrutnytting, målt som kg fôr per kg slaktevekt.
 Dette prosjektet vil  gi informasjon om effekten av ein kombinasjon av koksidievaksinasjon, tilførsel av naturleg tarmflora og redusert belegg. Saman med kunnskap frå andre prosjekt (om immunitet og vaksinasjon mot Clostridium perfringens samt fôringsmessige tiltak), vil resu ltata vise kor langt ein har kome i arbeidet fram mot eit slaktekyllingoppdrett uavhengig av antibiotiske fôrtilsettingar.

Helse og produksjon hos kommersiell slaktekylling oppdretta utan ionofore koksidiostatika i fôret.

Vekst- og avlingsfaktorer ved tidligproduksjon av jordbær i plasttunnel skal undersøkes, med målsetting å oppnå  en lønnsom og forutsigbar produksjon med god og homogen fruktkvalitet før den tidlige frilandsproduksjonen på friland starter.      Den anvendte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om virkninger av klima, plantemateriale og dyrkingssystem ved dyrking under tak Optimalisering av klimatiske faktorer som lys, temperatur og fuktighet skal tilstrebes innenfor de klimaregimer s om er mulig å oppnå ved dyrking i tunnel. Optimale ledetall i vekstmediet skal kartlegges. Sortstesting, implementering av kunnskap omkring vanning, gjødsling og plantevern, samt markdager og fagmøter inngår i denne delen av prosjektet.      Den forskningsbaserte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om videre arbeid med utvalgte deler av disse problemstillingene med sikte på å skaffe fram basiskunnskaper for stabil tidligproduksjon av jordbær. Det skal her legges vekt på å finne å rsaker til variasjonen i fruktkvalitet innen plante og i plantebestander for hovedsorten ’Korona’ ved produksjon basert på produksjonsklare planter. Sortsforskjeller på fruktkvalitet skal kartlegges. Det skal også her legges hovedvekt på virkning av lys, temperatur, og luftfuktighet på kvalitet, avling og tidlighet. Videre skal virkningen av utvalgte plantemorfologiske forhold undersøkes for å finne dyrkingsmetoder som gir optimal fruktkvalitet og optimale source/sink-forhold i planter og plantebestander.  Tynning av skudd i eldre planter og påvirkning av dyrkingstemperatur, lysklima og luftfuktighet i ulike utviklingsfaser for planten vil bli prioritert i dette arbeidet.

Optimalisering av avling og fruktkvalitet i jordbær ved påvirkning av klima.

Norsk epledyrking har ein positiv klang i samfunnet som produsent av sunne produkt med høg matvarekvalitet  i eit kulturlandskap med fruktbløming som både turistar og fastbuande set stor pris på. Men trass i dette er norsk kjernefruktdyrking inne i ei negativ utvikling der tal dyrkarar, arealet dei dyrkar og økonomien er redusert dei siste åra. Epleavlingane va rierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Dette er eit stort problem  for  fruktdyrkaren, og omsetnadsledane opplever dette som eit stort problem me d ustabil tilførsel av norske eple frå år til år.        Viktigaste rådgjerdene er å regulera avlinga i bereåret og auka blomstermengd og fruktsetjing i kvileåret.  Avlinga kan regulerast kjemiske middel  eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet.  I dette prosjektet skal ein med grunnlag i noverande dyrkingspraksis og litteraturstudium om vekselbering og avlingsregulering:  -          Finna optimalt avlingsnivå med høg kvalitet hjå epletre der avlinga vert regulert med hand  -          Undersøkja vekst og utvikling av trea der avlingsnivået vert regulert med miljøvennlege middel  -          Med basis i vekstforsøk i små- og storskalaforsøk i Hardanger, implementera resultata til fruktdyrkarane

Vekselbering i eple - årsaker og tiltak.

Formålet er å videreutvikle, teste og optimalisere produktet ”Bioskiva” som er en hygienisert næringsskrive for plantedyrking og økologisk plantevern. Bioskiva produseres av Bioskiva a.s. som er lokalisert til gården Vestråt på Ørlandet i Sør-Trøndelag. E ieren Svein Lilleengen driver økologisk melke- og kjøttproduksjon og skiva er en skyggeskive basert på fiber fra husdyrgjødsel og produsert maskinelt. Den flytende delen av gjødselen blir etter rensing i et biofilter som gir en luktfri næringsblanding for  planter, i dag markedsført og solgt gjennom Hydro Fritzøe og Coop-kjeden.  Arbeidet som skal gjennomføres i prosjektet er en videreføring av en utprøving ved NTNU som startet på slutten av 1990-tallet, men som stoppet opp pga mangel på økonomiske midler. I det pågående prosjektet vil det fokuseres både på de mangler som i de inn ledende utprøvinger ble påvist, men også på de potensielle muligheter som Bioskiva representerer. Hovedmålet er å utvikle tiltak innen økologisk plantevern gjennom bruk av essensielle oljer fra norskproduserte urter mot ugras og insekter i korsblomstrete vekster. Man søker å finne fram til en teknikk som sikrer at de aktive stoffene mot insektene slipper ut fra skivene (slow release) i hele den perioden insektene skader kulturplantene. Det overordnete målet er å øke produsentenes inntekter og sikre bedre kvalitet på forbrukernes matvarer.

Videreutvikling av bioskiva - Et produkt for økologisk plantevern.

Hovedmålet med dette 5-årige utviklingsprosjektet er å bedre matvaresikkerheten og effektivisere norsk kraftfôrproduksjon ved å ta i bruk større mengder av egenproduserte proteinrike kraftfôrråvarer til våre tradisjonelle husdyr, og dermed også redusere f aren for overproduksjon av fôrkorn. Denne målsettingen kan oppnås ved:
- Å øke dyrkingen av rybs og ta i bruk vesentlig større arealer til dyrking av raps
- Ta i bruk erter

For å kunne oppfylle hovedmålsettingen på en økonomisk optimal måte, kreves mer k unnskap om hele produksjonskjeden. Det er viktig å ha kunnskaper og erfaringer under norske forhold som grunnlag for å velge de riktige sortene og linjene og optimalisere dyrkingsbetingelsene samt kunne gi gode råd for optimal bruk av disse proteinrike fô rmidlene i kraftfôrblandingene. Denne kunnskapen og erfaringer skal vi framskaffe ved å gjennomføre utprøvinger i felt hos plantedyrkerne og gjennomføre utprøvinger med dyr.
Målsettingen er å utvikle grunnlaget for en produksjon av raps på 50-60 000 daa, rybs på 250-300 000 daa og erter på 100 000 daa i løpet av en 5-årsperiode. Anvendelsespotensialet for prosjektresultatene er 55-65 mill kr pr år.

Alternative proteinrike kraftfôrråvarer.

Prosjektet vil omfatte ca. 30 NRF slakteokser og inkluderer produksjonsforsøk og vomfysiologiske studier hos okser. Alle oksekalvene vil få økologisk fôring, godkjent etter retningslinjer gjeldende fra 1.1.2001, fra fødsel og fram til kalvene er 6 måneder gamle. Fra 6 måneders alder og fram til slakt ing vil dyrene bli inndelt i 4 grupper. To grupper av okser vil få intensiv framfôring med konvensjonelle rasjoner og to grupper av okser vil få intensiv framfôring med økologiske fôrrasjoner. Alle oksene vil få individuell fôring. Målet et at oksene på ø kologisk fôring skal oppnå like høy tilvekst som oksene på konvensjonell fôring. De økologisk sammensatte fôrrasjonene er basert på surfôr, poteter og kornfôr, i tillegg til rapsfrø og erter. Fôrrasjoneen vil inneholde over 60% grovfôr på energibasis og d ermed tilfredsstille kravet for økologisk produksjon gjeldende fra og med 2001. Fôrrasjoner til slakteokser basert på grovfôr vil ofte inneholde lite protein. Et tilstrekkelig innhold av protein i fôrrasjonen er svært viktig for at vommikrobene skal fungere normalt. En okse i hver fôrgruppe vil derfor bli fistulert med en vomfistel, og proteinmetabolismen i fordøyelseskanalen studert. Prosjektet vil dermed både inkludere produksjonsegenskapene ved økologiske fôrrasjoner og kartlegge  hvordan ulike fôrrasjoner virker inn på proteinomsetningen til slakteokser. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes direkte til å gi råd og veiledning ved produksjon av økologisk storfekjøtt i praksis og samtidig øke kunnskapen om proteinomsetningen hos slakteokser.

Økologisk produksjon av storfekjøtt

Myndighetene har som målsetning at ti prosent  av det totale jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk areal innen 2009. Ved beslutninger på bruksnivå om å legge om til og å opprettholde økologisk drift må bl.a. lønnsomhet og risiko vurderes. Analyser av risiko i økologisk drift har vært fravær ende i Norge. Også internasjonalt er få studier utført, og det er et klart behov for mer forskning på området.  Målet med dette samarbeidsprosjektet mellom NILF, NORSØK og NVH er å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon. Det vil være et omfattende internasjonalt samarbeid i prosjektet (bl.a. med Wageningen, Nederland og Danmarks JordbrugsForskning). Både biologisk og økonomisk risiko inngår. Anerkjente teorier og metoder innen statistikk og risikoanalyse vil tilpasses problemstillinger i økologisk jordbruk. Prosjektet vil ta for seg omfang av risiko i økologisk jordbruksproduksjon, strategier som økologiske produsenter nytter for å handtere risiko og gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpasning under usikkerhet i økologisk jordbruk. Prosjektet vil omfatte gardsbruk i omleggingsfasen og ferdig omlagte bruk. Resultatene av prosjektet vil komme direkte til nytte for rådgivere og gardbrukere, og vil bidra med vesentlig informasjon for politiske og forvaltningsmessige tiltak/beslutninger.

Risiko og risikohåndtering i økologisk jordbruksproduksjon

Our principal objective is to improve management of apple scab through development of accurate models of inoculum development and release, and thereby reduce fungicide use and yield loss. Apples are an important fruit crop in Norway, and worldwide. All ma jor apple varieties are highly susceptible to scab, thus the disease can only be controlled in commercial production by fungicide sprays. The causal pathogen overwinters in fallen infected leaves, and during spring rain release spores that infect emergent leaves and fruit. The need for these sprays (up to 20 per season) is closely tied to maturity and release of the overwintering spores. This relationship, which could largely determine the timing and efficacy of fungicide applications, has not been fully e xploited in management of apple scab due expertise of two leading labs in this field, a wealth of historical data, and novel equipment specially designed for these studies to fulfil our principal objective. Substantial reductions in fungicide use, yield l oss, development of pathogen resistance, and environmental degradation are all anticipated benefits of the proposed research.

Forecasting inculum development and release by the apple scab pathogen for improved disease management.

Jordbærsnutebillen er en insektart som påfører jordbærplanter betydelig skade.    Billen overvintrer i gammelt løv etc. og oppsøker jordbærplanter om våren. Etter parring legger hunbillen et egg i en blomsterknopp før den snitter stilken til knoppen slik  at den tørker inn. I konvensjonelt landbruk sprøytes jordbær med ulike preparater for å hindre slike insektskader. Det har resultert i at 80% av norskproduserte jordbær innholder rester av sprøytemidler. Innen økologisk landbruk benyttes andre metoder so m jordbearbeiding, fjerning av dødt plantemateriale, dyrking på plast etc. for å h indre insektskader. Tross disse tiltakene er man i de fleste strøk av landet plaget av insektskader på jordbær. Dette prosjektet tar sikte på å studere om det finnes substa nser som plantene produserer for å beskytte seg mot insektskader, og om det er mulig å benytte disse substansene i utviklingen av en ny plantevernsmetode. Dette vil bli undersøkt ved at duftkomponenter fra jordbær blir identifisert for så å studere hvilke  av disse substansene jordbærsnutebillen benytter ved sitt vertsvalg. I dette arbeidet vil det bli benytet både elektrofysiologiske registreringsteknikker av luktrespons og atferdstester i laboratorium og i felt. Resulatene fra disse forsøkene vil så bli  anvendt i utvikling av en plantevernsmetode som enten baser er seg på repellenter som frastøter billen fra plantene eller attraktanter som tiltrekker insektene til feller.

Utvikling av plantevernmetode for beskyttelse av jordbær (Fragaria xananassa) mot skader påført av jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi)

Veterinære restriksjonar, først som følgje av mædiutbrot og seinare ytterligare aktualisert med scrapie, har skapt ein ny situasjon for avlsarbeidet på sau.
Vêrar kan i hovudsak ikkje lenger flyttast mellom avlsgrupper (vêreringar), og i dei hardast ramma  områda skal desse avlsgruppene ikkje vera større enn fire buskapar. Dette har ført til ei auka satsing på kunstig sædoverføring (KS) når det gjeld imseminasjonsteknikk og omfang. Nå er det heilt nødvendig å tilpassa dei siste åras utvikling innan KS til strukturen i avlsarbeidet på sau. KS på sau har potensial til betydelege avlsmessige fordelar. Rasjonelle avlsopplegg med KS revolusjonerte  til dømes storfeavlen og svineavlen i si tid.

Ved bruk av KS vil ein kunne få moglegheit for sterk seleksjon av a vkomsgranska vêrar, moglegheit for sikare avlsverdivurderingar og ei endå meir effektiv spreiing av avlsframgang, for å nemna noko. Dersom prosjektet viser at saueavlen kan effektiviserast ved bruk av KS, vil dette få stor betydning for gjennomføringa av det framtidige avslarbeidet på sau.

Prosjektet vil utdanna ein dr. scient, med veiledning frå Institutt for husdyrfag. Det vil gje kompetanseheving innan avlsarbeidet på sau både for Norsk sau- og geitalslag og Institutt for husdyrfag. Det kan og koma av lsforskinga på andre husdyrslag til gode.

Både bonden og samfunnet er tjent med eit effektivt avlsarbeid, ved at ein pr. innsatsfaktor får mest mogleg igjen. Effektiviseringa kan medføre billigare kjøtt til forbrukaren og betre inntekt for bonden.

Saueavl med kunstig sædoverføring.

I dag foregår kun 1,5 prosent av grønnsakproduksjonen etter økologiske retningslinjer. Det er således langt fram til de politiske målsettingene om 15 prosent dekning med økologisk dyrkede grønnsaker. Skal dette lykkes må flere av våre dyktigste "konvensjonelle" grønnsakdyrkere legge om sin drift til økologisk. Disse befinner seg i områder m ed lite husdyr og har således begrensede muligheter til næringsforsyning gjennom husdyrgjødsel til sin produksjon. Hovedutfordringene i en økologisk grønnsakproduskjon uten bruk av organisk gjødsel vil derfor være å få til et vekstskifte som sikrer næring sforsyningen ved hjelp av grønngjødslingsvekster, samtidig som man forebygger spredningen av ugras og tilrettelegger for effektiv ugraskontroll.   Undersøkelsene vil bli gjennomført på Planteforsk avd. Landvik på et areal som er blitt drevet økologisk i 7 år. Det legges ut fire ulike vekstskifter i et 5-årig omløp. I to av de fem årene dyrkes det "nærende vekster" som kløver, mens det dyrkes grønnsa ker med ulikt næringsbehov (kålvekster, løk og gulrot) de tre andre. Forskjellig utstyr/metoder for ugrasbekjempelse vil bli utprøvd. Det tas ut jord- og planteprøver som grunnlag for føring av næringsregnskap. Videre vil det bli tatt avlings- og produkva litetsmålinger samt foretatt ugras- og arbeidstidsregistreringer. Det vil også bli gjennomført lagringstester med grønnsakene.

Optimalt vekstskifte for sikker økologisk grønnsaksproduksjon.

Prosjektet tar sikte på å kvantifisrere det potensialet jordas stedegne mineralmateriale har til å forsyne kornplantene med mikronæringsstoffene sink, mangan og kopper. En ønsker å utvikle metoder som gjør at mikronæringsstoffene i jorda kan utnyttes bedr e. <.zeta.> bruke vekster med dyptgående røtter som underkultur i vekstomløp kan bidra til at en større del av jordas ntaurliger reserver av mikronæringsstsoffer blir tilgjeng elige for hovedveksten. Samtidig ønsker en å finne fram til organisk eller uorg anisk materiale som innholder mikronæringsstoffer, slik at disse stoffene ikke representerer noen minimumsfaktor i planteernæringen, og slik at en kan opprettholde en ønskelig reserve av mikronæringsstoffer i kulturjorda over tid. En vil undersøke jord i  området på Sør-Østlandet hvor mangel på mikronæringsstoffer ofte er et problem. Prosjektet vil omfatte markforsøk, karforsøk og laboratorieundersøkelser. I markforsøkene vil en ta med korn i omløp med belgvekster (eng med høyt innhold av en belgvekst). I  kornårene vil kløver/timoteieng tjene som dekkveskt eller underkultur. I veksthusforsøkene undersøkes plantetilgjengeligheten av det Zn, Mn og Cu som frigjøres fra steinmjøl og kompostmateriale. I laboratoriet kvantifiseres frigjøringen av Zn, Mn og Cu f ra ulikesteinmjøl og komposttyper.

Tilgang på sink, mangan og kopper innen økologisk mat- og fôrkornproduksjon på Sør-Østlandet

Felleskjøpet er en betydelig produsent av tørrfôr fôr til hund og katt. Fôret er hovedsakelig basert på norske råvarer, man når det gjelder animalske protein- og fettråvarer bortsett fra fiskemel, ser vi oss tvunget til å anvende importerte råvarer. Dette  på grunn av at tradisjonelt norskprodusert kjøtt- og beinmel og fett ikke tilfredsstiller de ønskede kvalitetskrav.  Ettersom det nå er påvist BSE/kugalskap i de fleste vesteuropeiske land, er vi skeptiske til å fortsatt importere råvarer basert på animalske biprodukter. Dette på grunn av risikoen for import av smittestoffer. Det er derfor et sterkt ønske om å kunne anv ende en norskprodusert råvare av animalsk opprinnelse.  En ny prosesseringsmetode for biprodukter fra slakterier er under utprøving og prosjektet tar sikte på å undersøke om de råvarene som produseres er egnet som ingrediens i fôr til hund og katt. Dette planlegges gjort ved gjennomføring av fordøyelighetsfors øk på min og blårev, tekniske tester ved prosessering av tørrfôr og testfôring med forsøksfôr på hunder og katter.  Prosjektet vil produsere data som gir oss godt grunnlag for å vurdere råvarenes egnethet i fôr til hund og katt og videre gi grunnlag for evaluering av prosesseringsmetode som er benyttet.

Prosesserte slaktebiprodukter som råvare i fôr til hund og katt.

Det biologiske grunnlaget for rånelukt er  feromonet androstenon og skatol, et nedbrytningsprodukt fra tarmen. Konsentrasjonen av disse stoffene er nær knyttet til hanngrisens kjønnsmodning.  Androstenon er en metabolitt av det hannlige kjønnshormonet tes tosteron og er dermed knyttet direkte til kjønnsfunksjonen.  Når det gjelder skatol er det nedbrytingen av dette stoffet i levra som nedsettes ved kjønnsmodning. En rekke miljøfaktorer påvirker androstenon- og skatolnivået,  dels ved påvirke tidspunktet for kjønnsmodning, dels ved å direkte påvirke produksjon, opptak og omsetting av skatol.  Mange av disse faktorene er svært godt kartlagt under kontrollerte beting elser,   men ikke i samme grad utprøvd under praktiske produksjonsforhold.  Flere av de mest virkningsfulle faktorene,  som fôrantibiotika og fullspaltegolv er dessuten uaktuelle å benytte seg av her i landet. Rangordning, gruppe sammensetning og den enkelte gris sin plass på rangstigen påvirker tidspunktet for kjønnsmodning.  I prosjektet undersøkes effekten av to praktiske mulige tilpasninger  i driftssystem som kan påvirke tidspunkt for kjønnsmodning og derm ed nivået av androstenon og skatol. Fødsel-til-slakt bingen er et driftssystem der grisen går i stabile sosiale grupper og samme binge  fra fødsel til slakt.  Effekten av dette på androstenon- og skatolnivået er ikke tidligere undersøkt.  Subdominate gris er har seinere kjønnsmodning.  Dette forholdet kan utnyttes systematisk ved å gjøre alle hanngriser subdominante gjennom alltid å ha en betydelig større hunngris i gruppa. I prosjektet følges 3 besetninger med FTS-binger og 3 besetninger som systematisk g jøre  halvparten av hanngrisene subdominante, gjennom 2 år. Skatol og androstenon måles på spekkprøver etter slakting.

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

Art.on.Wires

Tildelt: kr 49 999

Budsjettformål:

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

Finansieringskilder

Temaer og emner