On the margins- Sickness absence and labour market exclusion in high risk groups. The case of Immigrants

Vi analyserer sammenhengen mellom helse og sykefravær. Konkret er vi opptatt av om deler av forskjellen i sykefravær mellom innfødte og ikke-vestlige innvandrere kan skyldes at innvandrere har dårligere helse. Tilgang til survey-data med opplysninger om selvopplevd helse gjør det mulig å analysere dette spørsmålet. Resultatene viser at innfødte og ikke-vestlige innvandrere rapporterer å ha svært forskjellig helse. Ikke-vestlige innvandrere rapporterer gjennomgående å ha dårligere helse, og når vi kontrollerer for det, så forsvinner hele sykefraværsforskjellen mellom innfødte og innvandrere. Dette resultatet kan gi støtte til en hypotese om at helseforskjeller er en viktig forklaring på at innvandrere har høyere sykefravær enn innfødte. Denne studien viser også at yrke, det vil si at innvandrere og innfødte arbeider i ulike typer yrker, med ulik sykefraværsrisiko, bidrar til å forklare en del av sykefraværsforskjellen. I en annen studie analyserer vi forskjeller i sykefravær hos gravide ikke-vestlige innvandrerkvinner og majoritetskvinner. De empiriske analysene i denne artikkelen baserer seg på en studie ved helsestasjoner i Oslo. Etter kontroll for en rekke kjennetegn ble forskjeller i antall uker med sykepenger mellom ikke-vestlige innvandrerkvinner og majoritetskvinner redusert fra 2,0 til 1,2 uker. Konklusjonen er at ikke-vestlige innvandrerkvinner har høyere sykefravær under svangerskapet sammenlignet med majoritetskvinner, men den observerte forskjellen mellom de to gruppene kan delvis forklares med dårligere helsestatus før graviditeten. I en tredje studie er vi opptatt av deltakere i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Med utgangspunkt i intervjuer med deltakere og ansatte i introduksjonsordningen, har vi studert hvordan arbeidslinja implementeres overfor en gruppe som har særlige utfordringer med å komme seg inn i arbeidsmarkedet, nemlig kvinner med flyktningebakgrunn. Det er mye som tyder på at introduksjonsprogrammets arbeidsretting er svakere for kvinner enn for menn. Kvinner med lav utdanning og store omsorgsoppgaver får kun unntaksvis plass på AMO-kurs. Kvinner har dessuten hyppigere fravær grunnet sykdom hos barn, egne helseplager og særlig på grunn av graviditet og barnefødsler. Dette gir dårligere kontinuitet i kvalifiseringen. I en fjerde studie analyserer vi dialogbasert sykefraværsoppfølging blant innvandrede arbeidstakere. Arbeidet undersøker sykefraværsoppfølgingen for arbeidstakere med innvandringsbakgrunn. Vi finner at det er relativt små forskjeller i hvorvidt arbeidsgiverne følger opp sykemeldte ansatte etter innvandringsbakgrunn. Dette måles ved hjelp av registerbaserte opplysninger om arbeidsgivere som har fått brev fra NAV. Intervjuer i virksomheter med høy andel innvandrere og høyt sykefravær indikerer imidlertid at oppfølgingen kan oppleves mer krevende når arbeidstakeren snakker dårlig norsk, har lite byråkratisk kompetanse, og en utsatt posisjon i arbeidslivet. Hovedkonklusjonen er likevel ikke at sykefraværsoppfølging oppleves som særskilt problematisk for innvandrere. I et femte arbeide studerer vi utvikling i sykefravær og generell marginalisering for to grupper av flyktninger fra Bosnia som kom til henholdsvis Sverige og Norge på begynnelsen av 1990-tallet. Ideen er å sammenligne to relativt like innvandrergrupper som kommer til to ulike land, med litt ulike institusjoner og politikk for integrering. Ved hjelp av gode registerdata på individnivå fra begge land følger vi innvandrerne utvikling i arbeidsmarkedet og velferdssystemet fra begynnelsen av 1990-tallet til 2010. Forløpsanalysene presenterer deskriptive figurer om forløpene i de to landene. Videre, gjennomfører vi regresjonsanalyser hvor vi kontrollerer for en rekke forklaringsvariabler med betydning for arbeidsmarkedsdeltakelse og utfall i velferdssystemet. Diskriminering kan ta mange former. Ledere og ansettelseskomiteer kan ha negative holdninger til å ansette noen med annen etnisk bakgrunn enn seg selv, og dette kan medføre at de heller ansetter noen med samme etniske bakgrunn som resten av arbeidsstokken. Det finnes få studier som studerer hvordan slike holdninger kan påvirkes. En sentral årsak er at det er vanskelig å studere holdninger med naturlige data, derfor brukes ofte eksperimenter. Vi kombinerer denne metoden med et felteksperiment på norske rekrutter for å studere hvordan holdninger kan påvirkes av det å jobbe sammen med noen med annen etnisk bakgrunn. De foreløpige resultatene tyder på at diskriminering mot minoriteter er lite utbredt blant rekrutter. Til slutt studerer vi forskjellen i sykefravær mellom innfødte og ikke-vestlige innvandrermenn, med fokus på betydningen av foreldrenes sykefravær og yrkesvalg. Resultatene viser at sykefraværsforskjellene mellom innfødte og innvandrere er mye større blant foreldre enn blant barna. Resultatene viser at ved å kontrollere for foreldrenes sykefraværsforskjeller og yrkesvalg så forsvinner sykefraværsforskjellene for barna.

In the population at large, sickness absence often constitutes a first step to an early exit from the labour market through early retirement and health-related social insurance schemes. Despite knowing that sickness absence in migrant groups is higher tha n in the majority popu¬lation, little attention has been devoted to study this. This project will deal with questions related to sickness absence behaviour of immigrants. The main questions we ask, are: Are there differences in sickness benefits consumpti on between immigrants and the majority or between different immigrant groups? If differences exist, can they be explained by health status, occupation, and job strain? How important are reorganization, displacement and closure of workplaces for the sickne ss absence behavior of immigrants? Is it true that working immigrants more often than natives have several jobs at the same time? If so, what is the effect of this on sickness absence behavior throughout their career? How dialogue-focused strategy work wi th respect to bringing immigrants back into employment? Data will mainly be analysed by using different regression methods. Furthermore, in the study of dialogize interventions we will also make use of qualitative case studies and analyses of NAV records on implementation.