RFID in Society - Preparing for the Internet of things Researching opportunities and obstacles in RFID innovation

Dette prosjektet utforsker bruken av RFID/IoT i det norske samfunnet og utvikler et metodologisk rammeverk, basert på faktiske case-studier, som kan bidra til å øke kunnskapen om dette teknologiske feltet. RFID er en sentral muliggjører for det kommende Tingenes Internett (IoT), som utvikler seg raskt, med store økonomiske muligheter og samfunnsmessige gevinster, men også store utfordringer og hindringer. Den norske befolkningen anses som svært teknologisk moden, og det er store muligheter knyttet til RFID/IoT, også på forbrukersiden. IoT vil potensielt blir gjennomgripende og disruptivt for samfunnet. Derfor er det avgjørende å utforske, og få en forståelse for, mekanismer knyttet til teknologibruk og potensielle konsekvenser på individ- og samfunnsnivå. Slik kunnskap er uvurderlig for innovatører, organiserte interesser og politikere. RFID (og liknende teknologi) er relativ enkel og «håndgripelig» som ren teknologi, men kompleks i struktur, bruksområder og implikasjoner. Den er også på mange måter «usynlig» for brukerne, og opererer automatisk og «i bakgrunnen», ofte uten direkte handling fra brukeren. Den større visjonen omkring IoT er derimot mer «flyktig» og mindre håndgripelig, men er avhengig av «materiell» teknologi for å fungere. Derfor er det viktig å se både håndgripelig RFID og IoT-visjoner sammen i forskningsdesignet. Med dette som formål har prosjektet som mål å gjennomføre praktiske case-studier, og samtidig utvikle et metodologisk rammeverk for bidra til bedre forståelse av samspillet mellom mennesker, produkter og sosiale omgivelser hvor RFID/IoT er deltakende. Denne type helhetlig forskningstankegang mangler både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet involverer derfor fire prosjektpartnere som bidrar med høy kompetanse på hver sine forskningsfelt. SIFO på forbrukerrelaterte spørsmål innen feltet digital teknologi, TIK (UiO) på utviklingen av, og interaksjonen mellom, forskning og teknologi, og innovasjon og entreprenørskap; IMK (UiO), på mediebruk og kommunikasjonsteknologi; og SNF (NHH) på studier av forbruker-/teknologiadopsjon. Prosjektet vil derfor være kryssdisiplinært, med praktisk, metodologisk, og medforfatter-samarbeid mellom partnerne. Forskningsdesignet vil stimulere til et vidt omfang av kunnskaps-input til prosjektet som helhet.

This project shall explore the uses of RFID in society and develop a methodology that can aide our understanding of and help give control over this technology. RFID is central to Internet of Things (IoT), is rapidly expanding, and has vast economic opport unities and societal gain, as well as inherent obstacles and pitfalls. The Norwegian population is considered technologically mature and savvy, and there is great potential to be extracted, also regarding RFID/IoT, from understanding the mechanisms of tec hnology use and the place of technology in society and its potential consequences. Such knowledge is invaluable for innovators, organised interests and policy-makers alike. RFID is relatively simple as mere technology but complex in its structure, range o f uses, and implications. In addition, it is mostly an invisible technology, which has important consequences for how research on RFID-use must be designed and conducted. This project seeks therefore to develop an analytical framework and a methodology wh ich shall make sense of the interplay of people, products and social environments that involve RFID-use. Such research does not exist in Norway and appears internationally only in separate and fragmented form. The project involves 4 partners that all repr esent utmost competence in their respective areas. SIFO on consumer-related issues within the area of digital media, TIK at the University of Oslo on the development of and interaction between science and technology, innovation and entrepreneurship, IMK, also at the University of Oslo on media use; and SNF on studies on consumer adoption. The project will also, through TIK and IMK, link itself to relevant research institutions abroad. It shall be a cross-disciplinary project with real, academic cooperatio n between the partners. This will be ensured through a project design which simultaneously provides a division of labour and also indicate in what ways and on which areas cooperation shall take place.