Tilbake til søkeresultatene

FORFI-Kunnsk.gr.l.f.forskn.innov.pol

Structures in Strategising

Tildelt: kr 2,0 mill.

Norske universiteter og høyskoler som strategiske organisasjoner Bjørn Stensaker, Universitetet i Oslo/ NIFU Universiteter og høyskoler beskrives gjerne som organisasjoner hvor ledelse, koordinering og styring er vanskelig å få til, og der ønsker om at de skal evne å prioritere og gjennomføre de ambisjoner de har, ikke er enkle å realisere. Prosjektet «Structures in Strategising» har hatt som mål å analysere hvordan universitetene og høyskolene opptrer som strategiske organisasjoner. Tre forskningsspørsmål Tre forskningsspørsmål har vært sentrale i «Structures in Strategising»: • Hva er lærestedenes muligheter og begrensninger for strategisk profilering i utdanning, forskning og innovasjon innenfor dagens nasjonale styringsregime? • Hvilke virkemidler tar lærestedene i bruk for å styre sin langsiktige utvikling? • Er det en sammenheng mellom måtene lærestedene organiserer, beslutter og iverksetter sine strategier på og de resultater som oppnås? Muligheter og begrensninger for strategisk profilering Tenker man på høyere utdanning som et marked hvor lærestedene konkurrerer med hverandre om studenter og ressurser, kan et viktig konkurransegrep fra lærestedenes side være å utvikle en profil som er attraktiv og som andre ikke kan eller bør kopiere. Dette er ikke minst grep som norske utdanningsmyndigheter gjennom flere tiår har ønsket at lærestedene skal ta. I prosjektet har vi spesielt sett nærmere på lærestedenes muligheter og begrensinger for slik strategisk profilering i utdanning, forskning og innovasjon. Resultatene av analysene viser at styringsaktørene og styringsinstrumentene på nasjonalt nivå gjerne er koplet mot realiseringen av bestemte målsetninger, og at koordineringen på tvers er en utfordring – både for nasjonale myndigheter og for lærestedene. Ikke minst har myndighetene opprettet underliggende styringsorgan, og delegert oppgaver til disse, noe som gjør koordinering vanskelig. Forskningsrådet, NOKUT, SIU og andre styringsorgan er gjerne opprettet med avgrensede mandat og de klarer ikke alltid å koordinere sine aktiviteter og strategier. Dette er ikke unikt for Norge, og er en utvikling man kan gjenfinne i en rekke europeiske land (Bleiklie 2012, Frølich et al. 2013). Konsekvensen er at ulike styringslogikker eksisterer side om side der de delvis konkurrerer om oppmerksomhet. En implikasjon er at også lærestedene får problemer med å koordinere seg. Lærestedenes strategier I denne situasjonen kan lærestedenes strategiarbeid sies å være et forsøk på å skape orden. Ved siden av å kommunisere ut hva lærestedene selv mener er viktige prioriteringer og hvordan disse skal nås, skal strategiene også bidra til en fortolkning og en delvis forenkling av omgivelsenes krav til lærestedene (Frølich et al. 2013). Lærestedenes strategier blir i denne sammenhengen et slags «kompromiss» mellom hva lærestedene ønsker å vektlegge og det handlingsrom de tror de har i det eksisterende styringssystemet. Komplekse omgivelser og eksistensen av ulike styringsaktører med ulike prioriteringer kan i denne situasjonen lett lede frem til det man kan kalle «strategisk ekspansjon» - der lærestedenes strategiske planer svarer på «alle behov», men der de som en konsekvens lett kan bli utydelige og fragmenterte. Interessegruppers innflytelse Skal man analysere styringssystemet på nasjonalt nivå handler det imidlertid ikke bare om de statlige aktørene og offentlige styringsorganene. Også ulike interessegrupper kan spille en viktig rolle, ikke minst når det gjelder prioritering av oppgaver. Disse gruppene har i liten grad blitt studert i norsk sammenheng, men interessegrupper slik som studentorganisasjoner kan ha en relativt stor innflytelse både nasjonalt og ved lærestedene på enkelte policyområder. Gruppene agerer blant annet gjennom å sette bestemte saker på dagsorden, og skape kraftfulle «allianser» med enten ledelsen eller de ansatte ved lærestedene. Eksempelvis ser vi at studentene som gruppe i dag er representert i ulike evalueringsprosesser av studieprogrammer og vurderinger av de kvalitetssikringssystemer lærestedene er pålagt å ha. En konsekvens er at studentperspektiver og studentsynspunkt ivaretas mer systematisk enn før (Michelsen & Stensaker 2011). Systematisk evaluering kan hindre innovasjon Noen av de strukturer og praksiser som er etablert bidrar ikke alltid til strategisk nytenkning. Eksempelvis er evalueringer av studieprogram i dag rutine ved mange universiteter, og det er etablert standarder for hvilke data som skal hentes inn og hvordan de skal analyseres. På denne måten skaffer universitetene seg informasjon om endring over tid, men samtidig bidrar standardiseringen til at evalueringene i liten grad fanger opp nye utviklingstrekk eller innhenter alternative data. Bruken av systematiske evalueringer kan slik sett bidra til konservering av det bestående og hemme utvikling (Frølich & Stensaker 2012). Ikke minst kan fokuset på kvalitetssikring av studieprogrammer ved lærestedene ta oppmerksomheten

Based on two different theoretical interpretations (a Neo-Weberian and a Network Governance perspective) on the consequences of an emerging multi-level, multi-actor, and multi-subject governance field, the project aims at investigating how new ´networked´ governance arrangements in Norwegian higher education shape and impact education, research and innovation priorities and strategies in universities and colleges? The project is designed in three stages: Stage 1: In this phase the project will (using i nterviews, literature review and document analysys) map the main opportunities and limitations of institutions for strategic profiling in education, research and innovation in the current national governance scheme. Stage 2: In the second phase of the project, we aim at identifying the key strategic abilities and capacities of institutions within the Norwegian higher education landscape (especially related to their internal governance system, in relation to their internal allocation of resources, and c oncerning the design and functioning of their internal systems for monitoring quality and performance). To compare Norwegian practise and organisation with alternative ways of organisation, 6 higher education institutions in Norway and Sweden will be anal ysed both with respect to how they have organised and implemented strategic plans in the past, and how they currently are organising and implementing strategic initiatives. In the comparative analysis, the project will work closely with a parallel Swedish research project organised by Lund Univerity. Stage 3: In the final stage of the project, we ask what is the relationship between the way institutions organise, decide on and implement their strategies and the outcome of these initiatives? In this phase , we will combine literature reviews with the data collected, and produce both action-oriented outcomes related to how strategising processes could be organised as well as more theoretical contributions.

Budsjettformål:

FORFI-Kunnsk.gr.l.f.forskn.innov.pol