Family dynamics, fertility choices and family policy

Målet med dette prosjektet har vært å få mer kunnskap om hva som driver fruktbarhetsutviklingen i moderne vestlige samfunn. Siden 1960-tallet har fødselsratene i Europa falt kraftig. Lav fruktbarhet gjør at befolkningen aldres raskere, kan dermed bli kostbart for fremtidige generasjoner. De lave fødselsratene har satt i gang diskusjoner om hva som kan gjøres for å få kvinner og menn til å få flere barn. Vi har studert hvordan forskjellige samlivstyper og fruktbarhet henger sammen, hva som påvirker folks valg om å få barn med flere partnere, hvordan ulike sider av likestilling henger sammen med fruktbarhet, og hvilken betydning inntekt har for fruktbarhet. Vi har gått i dybden på den norske konteksten, men også hatt et internasjonalt komparativt perspektiv. Resultatene fra prosjektet viser at det ikke lenger er en norm å være gift før en får barn. I Norge og i en rekke andre europeiske land har det vært en økning i antall barn som har samboende foreldre. Ekteskap og barnefødsler henger fortsatt sammen, men på nye måter. I Norge blir mange samboerskap til ekteskap i etter at det første barnet er født. Videre har vi analysert hvilke menn og kvinner får barn med flere partnere både i Norge og flere andre land. Stadig flere foreldrepar opplever samlivsbrudd, både i Norge og resten av Europa. Etter samlivsbrudd etablerer mange seg på nytt, og mange kan og vil få barn med ny partner. Sannsynligheten for å få barn med flere partnere er høyest for de som fikk barn tidlig eller har lav utdanning. Samtidig er det relativt mange menn med høy utdanning og inntekt som har barn med flere kvinner. Å ha halvsøsken selv øker også sannsynligheten for å få barn med flere partnere. Våre studier viser også at for noen fører mange korte forhold til barnløshet. Et annet hovedtema for prosjektet har vært hvordan likestilling mellom kvinner og menn påvirker prosesser rundt familiedanning og dermed har betydning for fruktbarhetsutviklingen i Europa. Mens det tidligere var en oppfatning at moderne kjønnsroller kunne hindre familiedannelse og gi lavere fruktbarhet, tyder våre funn på at kvinners yrkesdeltakelse nå faller sammen med sterkere intensjoner om å bli mor for første gang. Når det gjelder planer om å få flere barn, er kvinnens yrkesdeltakelse mindre avgjørende, mens den økonomiske rammen og menns yrkesdeltakelse fortsatt er relevant. Par som deler husarbeid likt har også oftere planer om å få et første barn enn par som deler husarbeid ulikt. I prosjektet har vi også undersøkt sammenhengen mellom inntekt og fruktbarhet, med fokus på både lønnsinntekt og offentlige overføringer. Å gjøre det mulig å kombinere lønnsarbeid og familie for både menn og kvinner er et sentralt politisk mål i Norge. Analysene våre viser at norske kvinner og menn foretrekker å få et fotfeste i arbeidslivet før de får barn. Samtidig er ikke lommeboka nødvendigvis det viktigste for om og når folk ønsker barn. Våre studier viser bedre økonomi, hovedsakelig på grunn av økt barnetrygd, bidrar til høyere fruktbarhet kun blant ugifte kvinner tidlig i 20åra. Oppsummert har prosjektet gitt ny innsikt i hvordan faktorer påvirker folks valg om å få barn, og sammenliknet tendensene i Norge med mønstre i andre vestlige land. Kvinner og menn som velger (eller ønsker) å få barn, er ofte kommet i jobb, de deler husarbeidet hjemme relativt likt, og bor sammen med en partner som de ikke nødvendigvis er gift med. Norge er i Europa-toppen når det gjelder andel barn som fødes i samboerskap, men ettersom samboere med felles barn ofte gifter seg etter hvert, er andelen samboere blant par med eldre barn i Norge nede på et mer europeisk nivå. Bedre økonomi kan bidra til høyere fruktbarhet blant ugifte unge kvinner, mens komplekse samlivshistorier øker sannsynligheten for å forbli barnløs, spesielt blant menn. Men det er ikke bare par i stabile samliv, med sikker inntekt og jevn fordeling av husarbeidet som har høy fruktbarhet. Det å få barn, og det å ønske seg barn, kan kombineres med en rekke forskjellige livsvalg, og dette er kanskje en forklaring på det relativt høye fruktbarhetsnivået i Norge. Omtrent én av seks mødre i Norge har barn med flere ulike partnere. Vi finner en liknende andel i land som Sverige og Australia, mens andelen i USA er det høyere. Hjemmesider: http://www.ssb.no/en/forskning/demografi-og-levekaar/fruktbarhet-og-familiedemografi/family-dynamics-fertility-choices-and-family-policy

Since the 1960s there has been a dramatic drop in birth rates across Europe. Low fertility puts more pressure on the welfare state by increasing the age-dependency-ratio, thus also creating a larger burden for future generations. Debates on low birth-rate s have inspired policy reforms in several countries, but the common features of demographic developments across Europe have prompted efforts to join forces in the search for policy responses. Our project will have both a national and a cross-national pers pective and open up for theoretical reflections on the mechanisms behind the shift in family dynamics, the role of gender equality in fertility theories, and the impact of family policy on fertility. The comparative analyses in the present proposal will m ainly be built on national surveys that are part of the Generations and Gender Programme (GGP). GGP is a European research infrastructure where Norway is one of the participating countries. The more in-depth studies of Norway will be based on national adm inistrative registers. Our conceptual framework will draw on fertility theories from both the fields of economics and sociology, and will include theoretical approaches that incorporate the complexity of new family dynamics and the various roles men and w omen play within the families. The project consists of three work-packages: (i) analyses of fertility intentions and behaviour in relation to other family formation events such as cohabitation and formal marriage, as well as to union dissolution and divor ce, (ii) studies of the relationship between gender equality and fertility intentions and behaviour, focusing on both gender equality practices within the families and gender equality in the society, (iii) analyses of the effect of family policies on fert ility behaviour, evaluating both the impact of specific policies and the total incentives of the present tax and benefit system.