Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Hooks for change? Family and employment as pathways to social inclusion among crime-prone individuals

Tildelt: kr 11,6 mill.

Prosjektnummer:

202453

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2011 - 2017

Midlene er mottatt fra:

Fagområder:

Prosjektet har hatt et fokus på hvordan det å være inkludert i sentrale sosiale arenaer påvirker sannsynlighetene for å begå lovbrudd, hva som endrer en kriminell karriere og betydning av opplevelser i ungdomsårene for senere utfall. Sysselsetting etter løslatelse fra fengsel har blitt løftet frem som en viktig faktor for å redusere tilbakefall. Selv om dette er en rimelig antakelse er det fra tidligere liten dokumentasjon på hvorvidt dette er tilfelle for norske forhold. Vi har funnet at det overordnede bildet at tilbakefallet etter sonet fengselsstraff er generelt sett relativt lavt, men at det er vesentlig forskjell mellom de som var i jobb før innsettelse og ikke. Tilsvarende er det stor forskjell på de som har jobb ved løslatelse og ikke. Viktigere er imidlertid tilbakefallet vesentlig lavere i de periodene der de i jobb sammenlignet med perioder de ikke er i jobb, kontrollert for en rekke faktorer inkludert situasjon før innsettelse. I 2008 ble straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) som et prøveprosjekt i seks fylker i Norge. En sentral målsetting er at fotlenkesoning skal bidra til bedre sysselsetting etter løslatelse. Det har tidligere blitt vist at de som soner straffen sin med fotlenke har lavere tilbakefall enn de som soner straffen sin i fengsel, men uten tilstrekkelig kontroll for mulige seleksjonseffekter. Vi har estimert effekten av fotlenkeordningen på tilbakefall til kriminalitet og anslår kausaleffekten til å være en reduksjon på 10 prosent i pilotfylkene etter innføringen. Dette bekrefter tidligere studier som viser at arbeidsmarkedstilknytning kan være en viktig faktor for å redusere ny kriminalitet etter soningsslutt. De fleste aktive lovbrytere avslutter en karriere før eller siden. Hvis jobb og tilknytning til arbeidslivet er en viktig grunn til at lovbrytere avslutter en kriminell karriere, så burde kriminaliteten reduseres etter at de får seg en jobb. Alternativt kunne de jo endret livsstil først og som et resultat av dette få seg en jobb. Ved å se på et utvalg særlig aktive lovbrytere som etter en periode fikk en jobb (og var i live) fant vi at det dominerende mønsteret er det siste: endringen skjer først og jobb etterpå, og det er bare en liten del av lovbryterne der jobben kommer først. Tilsvarende argument gjelder for familiedanning. Våre studier viser imidlertid at nedgangen i kriminalitet begynner opptil flere år før giftemålet. Dette skyldes trolig delvis at en eventuell effekt av relasjonen inntreffer tidligere enn giftemålet, og delvis at endret kriminalitetsmønster snarere er en forutsetning for å bli gift. Reduksjonen i kriminalitet er primært midlertidig. Et tilsvarende mønster gjelder også hvis ektefellen har et kriminelt rulleblad, og for overgang til foreldreskap. Dette gjelder for både menn og kvinner, men er størst for kvinner. Endringen for menn er imidlertid noe mer varig for menn enn kvinner. Slik sett har vi ikke funnet sterk støtte for hypoteser kjent fra internasjonal litteratur. Vi har også funnet tilsvarende med bruk av Nederlandske data. En systematisk gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen viser at det i liten grad har blitt tatt hensyn til de metodeproblemene vi påpeker i våre arbeider. Vi har generelt funnet liten støtte for at livsløpsoverganger er det som endrer en lovbruddskarriere. I møtet med ungdom er sosialtjenestens oppgave å sikre økonomiske ressurser til dekning materielle behov samtidig som det legges til rette for aktivitet som bedrer forutsetninger for selvforsørgelse på lengre sikt. Med utgangspunkt i endringer i kommunenes praksis studerer vi hvordan en omlegging i retning av å stille strengere vilkår ved utbetaling av sosial hjelp har ført til endring i ungdomskriminalitet. Ved hjelp av registerdata følger vi kriminalitetsutviklingen blant ungdom i alderen 18-21 i ulike norske kommuner over tid. Våre viktigste funn er at strengere vilkår i form av krav til kvalifisering, dokumentasjon av utgifter etc. medførte (i) mindre kriminalitet (færre siktelser), (ii) lavere frafall i videregående skole og (iii) færre mottakere av sosialhjelp. Effektene er begrenset til 18- og 19-åringene med foreldre som tilsier at de hadde høy sannsynlighet for å motta økonomisk sosialhjelp. Kriminalitet i ungdomsårene kan ha konsekvenser for senere utfall. Vi finner at siktelse for et kriminelt forhold i tenårene (16-19) er korrelert med ikke gjennomført videregående skole ved 23 års alder, ikke universitets-grad ved 28 års alder, lav arbeidsinntekt som voksen, og tidlig død. Slike sammenhenger må delvis antas å reflektere at egenskaper som gir høy sannsynlighet for kriminell atferd også gir høy sannsynlighet for lav utdanning og inntekt, og denne type egenskaper vil ofte være knyttet til familiebakgrunn. Vi finner at sammenhengen mellom tidlig siktelse og utdanning/inntekt består også når vi kontrollerer for all familiebakgrunn som brødre deler. Dette indikerer at ungdomskriminalitet setter varige spor i voksenlivet.

Our research proposal relates directly to the VAM Work Programme which asks whether the most effective crime prevention measures are based on a high degree of inclusion in social arenas. The project studies the interactions between criminal activity, fami ly events and labour market outcomes, focusing on how employment, partnerships and parenthood represent pathways to social inclusion among crime-prone individuals. There is limited knowledge regarding how family and work affect - and are affected by - cr iminal activities, and the processes and mechanisms that can facilitate exits from a marginal position are far from clear. Employment represents a possible turning point for deviant individuals. It provides access to legal income, imposes structure throug h routines and schedules, and strengthens self-esteem. Family formation and parenthood may offer an opportunity to rewrite one's 'life script' with a new social role and identity, and with increased motivation and support for legal employment. Thus, emplo yment and family may be important resources in crime reducing polices and rehabilitative initiatives. Data limitations largely explain why knowledge on the dynamics between work, family and crime is so limited. The rich longitudinal data required for su ch studies are hard to collect in surveys. The Norwegian register data at our disposal, however, contains information that is particularly suited, and they open new avenues for research on the dynamics of work, family and crime. In addition to addressing new research questions, the richness of the data also allows use of sophisticated statistical methods, like complex life-course transition models accounting for unobserved heterogeneity as well as methods suited to identify causal mechanisms. The proposed project will therefore advance existing approaches and provide new and important contributions to the international research literature and to national policymakers.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon