Moral preferences, labor markets and welfare policy

I rapporteringsperioden har det vært stor aktivitet knyttet til forskerprosjektet «Moral motivation, labor markets and welfare policies». Nedenfor trekker vi fram noen hovedresultater. 1. ER AMERIKANERE MER MERITOKRATISKE ENN SKANDINAVER? I dette prosjektet gjennomfører vi et økonomisk eksperiment med et representativt utvalg av nordmenn og amerikanere (1000 deltakere fra hvert land). Alle deltakerne får i oppgave å dele penger mellom to arbeidere rekruttert via en internetbasert arbeidsplass (mTurk). Målet med studiet er å studere hvordan viljen til å omfordele er påvirket av kilden til omfordeling, flaks eller prestasjon, og kostnaden ved å omfordele. Vi finner at nordmenn er like villige til å belønne prestasjoner og like (lite) opptatt av kostnader ved omfordeling som amerikanerne. Den allmenne viljen til å omfordele er imidlertid lavere i Amerika. 2. ER RETTFERDIGHET INTUITIVT? I samarbeid med forskere i Danmark og Sverige har vi benyttet data fra at stort økonomisk eksperiment gjennomført på deltakere rekruttert fra allmennbefolkningen til å studere hvorvidt pro-sosial adferd er intuitivt. Vi finner at folk som deler penger rettferdig bruker mindre tid på å ta sine beslutninger enn de som tar alt til seg selv. Dette resultatet er robust når man kontrollerer for kognitive evner. 3. HJERNENS BELØNNINGSSYSTEM REAGERER PÅ RETTFERIGHET I dette studiet, gjennomført i samarbeid med Bergen fMRI-group, viser vi at holdninger knyttet til inntektsfordeling grunner i det nevrobiologiske belønningssystemet i hjernen. Mennesker har en sterk preferanse for rettferdige utfall, for eksempel at lønn samsvarer med arbeidsinnsats, og er til og med villige til å ofre egen profitt for å forsikre en rettferdig inntektsfordeling. For å finne ut av dette har vi, i samarbeid med Bergen fMRI-group, brukt funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) for å undersøke nevronal hjerneaktivitet hos 47 friske, voksne menn som evaluerte inntektsfordelinger som i ulik grad samsvarte med arbeidsinnsats. Vi finner at aktiveringen i den belønningssensitive del av hjernen, striatum, var større for inntektsfordelinger som reflekterer arbeidsinnsats. Disse funnene kaster lys over det nevrobiologiske grunnlaget i individers aversjon mot urettferdighet. Arbeidet blir nå pulisert som ?Equity theory and fair inequality: a neuroeconomic study? I Proceedings of the National Academy of Science. 4. MORAL OG SKATTEUNDRAGELSE: Et kjernespørsmål i prosjektet er hvordan rettferdighetsbetraktninger påvirker legitimiteten til velferdsstaten. Av spesiell interesse for prosjektet er hvordan moralske vurderinger påvirker viljen til å betale skatt. I rapporteringsperioden har vi gjennomført opp et større samarbeid med Skatteetaten for å studere dette spørsmålet. I samarbeid med dem har vi gjennomført et stort felteksperiment (18.0000 deltakere som alle har hatt inntekt i utlandet) hvor vi studerer hvordan moralske appeller i et informasjonsbrev påvirker viljen til å betale skatt. Vi finner en stor og signifikant effekt, spesielt av å minne skatteytere på at de fleste rapporterer sin inntekt fullstendig og korrekt i Norge. 5. LEDERLØNN OG SELEKSJON: Vi har gjennomført flere eksperimenter som studerer hvordan nivået på lederlønner påvirker seleksjon av personer med pro-sosial motivasjon inn i lederjobber. Vi finner at en økning av lederlønningene kan føre til et dårligere resultat fordi man selekterer inn personer med svak pro-sosial motivasjon. 6. VALGFRIHET UNDERGRAVER VILJEN TIL Å OMFORDELE I et laboratorie eksperiment studerer vi hvordan introduksjonen av et nominelt valgt, dvs. et valg mellom to identiske alternativer, påvirker holdninger til omfordeling. Vi finner at viljen til å akseptere ulikhet som skyldes flaks øker dramatisk når et nominelt valg blir introdusert. Dette resultatet peker på en mulig spenning mellom idealet om å gi folk mest mulig valgfrihet og idealet om at ulikheter som skyldes forhold utenfor folks kontroll bør elimineres. 7. STOR FORMIDLINGSAKTIVTET: Gruppen har også jobbet aktivt med å popularisere forskningsresultatene. I tillegg til en hjemmeside som oppdateres flere ganger hver uke har vi +2100 følgere på twitter og +850 likes på Facebook. Nytt i perioden er opprettelse av en you-tube konto som presenterer kort video-presentasjoner av våre siste artikler. Høsten 2013 mottok prosjektleder Alexander Cappelen Akademikerprisen for sin innsats innen forskning og formidling. 8. DISPUTAS: Ulrik Haagen Nielsen, ved Universitet i København, har vært fullfinansiert av programmet og han disputerte 28. april med avhandlingen «Social Dilemma Behavior». Avhandlingen besto av fem artikler som all studerte beslutningstaking i situasjoner hvor mennesker står overfor sosiale dilemmaer. 9. TRE NYE STIPENDIATER: Vi har knyttet til oss tre nye doktorgradsstudenter, Ingar K. Haaland, Raveig Falch og Xu Xiaogeng.

The research project has three main themes that all relate to central parts of the research program, VAM. The first part of the research project, "The welfare state and heterogeneity in moral preferences" takes as the point of departure the increasing soc ial and moral heterogeneity in modern societies, and studies how increased heterogeneity challenges the support of welfare polices and employer-employee relationships. In particular we study the tension between an egalitarian ideology and the increased pr evalence of moral ideals justifying some economic inequalities, resulting for example from individual choice and risk. The second part of the research project, "The moral psychology of the welfare state", studies how the framing and contextualization of welfare policies may fundamentally affect their support and sustainability. Recent research in psychology and economics has shown that small changes in the way the choice situation is presented might dramatically affect individual behavior. This literatur e, however, has not studied the importance of these insights for redistributive polices, and the aim of this part of the research project is to show how these psychological mechanisms fundamentally affect people's willingness to finance welfare policies. The third part of the research project, "The moral dynamics of the welfare state", studies how welfare policies shape moral preferences in society, which in turn determines the long term support and sustainability of the welfare state. Importantly, it h as been argued that the egalitarian ideology underlying the Nordic model is a result of a long history of social welfare policies which shaped the moral preferences of a homogeneous population. This part of the project aims at studying this mechanism in m ore detail. In order to do so, the research project will study how exposure to different redistributive policies, labor market experiences and socio-economic characteristics shape people's moral preferences