Out of work. Life adversities and health behaviour in 15-year-olds as predictors of marginalisation from the labour market ten years later.

Hovedformålet med vårt Forskningsrådsprosjekt har vært å studere om ungdoms psykiske og somatiske helse, helseatferd, livstil og livshendelser er relatert til skolefrafall og arbeidsdeltagelse i tidlig voksen alder. Dette er viktig å studere slik at vi kan sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt for å unngå at ungdom havner utenfor det ordinære arbeidslivet i tidlig i livet. Metoden vi har brukt har vært å koble data vi har fra ca 12000 ungdommer fra store deler av landet som ble undersøkt med en rekke spørsmål når de gikk i 10. klasse vedrørende, helse, venner, familie, skole og atferd. Dette har vi koblet til data fra ulike databaser, som utdanningsdatabasen, SSB og data fra NAV om ulike typer helse- og sosialytelser. Vi kan derfor si noe om risikofaktorer for å havne utenfor 10 år etter ungdomsskolen. Et av hovedfunnene våre er at psykiske plager i 15/16 års alderen både i form av angst og depresjon, men særlig hyperaktivitet og atferdsproblemer henger sammen med graden av drop out fra videregående skole både for yrkesretta og studiespesialiserende studieretninger. Samme effekten finner vi for røyking og manglende fysisk aktivitet. Også for bruk av sosiale tjenester opptil 10 år senere finner vi den samme effekten, men her slår livsstilen ut som en sterkere faktor enn psykisk helse. Men også somatisk sykdom i form av muskel/skjelletplager gir samme fare for både drop-out fra skole og marginalisering i arbeidslivet. Det er slik at jo flere helseplager jo større er risikoen for å falle utenfor. Den sterkeste prediktoren er likevel selvopplevd helse i 10. klasse. Når det gjelder helseadferd tyder våre funn på at det å gå jevnlig til fastlege gir mindre risko for å droppe ut av videregående skole særlig for gutter. For jenter gav det å oppsøke skolehelsetjenesten den samme effekten. Bruk av ungdomshelsetjenester og psysk helsevern gav større odds for drop out etter 5 år Vi finner også at det å oppleve negative livshendelser i form av mobbing og vold ved 15/16 års alderen er en sterk prediktor for arbeidsledighet 8 år senere og at fullført videregående utdanning ikke svekker denne sammenhengen. Samme virkning om ikke i like sterk grad er det å ha foreldre med psykiske plager. Igjen er det slik at jo alvorligere plagene til foreldrene er jo større risikoen for å falle utenfor 10 år seinere. Det å oppleve støtte fra venner og skole virker som beskyttende faktorer og hindrer frafall fra skole og senere utstøting fra arbeidslivet. Det var likevel slik at disse beskyttende faktorene i beskjeden grad modererte de funnene vi har beskrevet ovenfor.

Background Marginalisation from work is a burden both to the individual and to society. A considerable proportion of young adults in Norway are marginalised from the labour market. This may in the future represent a large number of years potentially lost to work. Young peoples process of integration into work is considered multifactorial, and may best be studied with a prospective and comprehensive approach. Empirical knowledge about such processes will aid the facilitation of interventions that may enhance integration at an early age. Objective The present study aims to investigate life conditions and school climate during the formative years of adolescence for subsequent marginalisation from work in a long-term perspective. The study will have a special focus on the role of mental health, violence and other life adversities and health/risk behaviour. In interplay with these individual factors, we hypothesize that push and pull-mechanisms at school may have long-term consequences for academic achievement and work ability. Methods A unique opportunity for a prospective investigation of early integration processes is offered by the existence of large youth health surveys combined with high-quality Norwegian registries. The study will link questionnaire data from 1999 - 2004 on 16000 15-year-olds in 400 schools to registry data, and follow each person's work and education process up to the age of 25. Multilevel analyses will be used to identify how individual and school factors interact in the development of marginalisation. Scientific importance The study will address scientific gaps in our knowledge about how living conditions, health and health behavior, and school climate in adolescence affect long-term marginalisation from education and work. The study will add to current knowledge and support policy formulation regarding work integration and adolescents living conditions, which will be useful for decision-makers and relevant for the public debate.