EUPERFORM - Explaining the EU´s performance in NATO: EU-NATO relations and challenges facing the EU as a security actor (ECRP-2010)

EUPERFORM er et internasjonalt prosjekt med et overordnet mål om å bidra til ny forskningsbasert kunnskap om EUs rolle og innflytelse i internasjonale organisasjoner, og å studere dette gjennom bl.a. begrepet 'performance'. NUPIs bidrag til prosjektet har vært å studere EUs rolle i og samarbeid med NATO, og hvordan dette påvirker EUs performance i utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolikken. NUPIs forskningsfokus har vært utviklingen i og hvordan man kan forstå EU-NATO relasjonen ut fra et praksisteoretisk perspektiv, altså ved å analysere den interaksjonen som faktisk finner sted på politisk/embetsnivå, i feltoperasjoner og gjennom annet samarbeid. I årene 2010-2011 var hovedfokus å identifisere og kartlegge EU-NATO samarbeidet slik det foregår i praksis og hvordan EUs forhold til NATO skiller seg fra EUs forhold til andre organisasjoner, samt verdien av å anvende en praksisteoretisk tilnærming. I perioden 2012-2013 fokuserte prosjektet på hvordan NATO har påvirket EU som sikkerhetsaktør og evne til lederskap. En del-studie analyserte Frankrikes retur til NATO som fullt medlem og hvorvidt dette avspeiler reelle endringer i fransk politikk i CSDP eller et ønske om økt praktisk samarbeid med NATO pga finanskrise i Europa og USAs rebalansering mot Asia. En annen delstudie analyserte EU som regional sikkerhetsaktør i Midtøsten/Nord-Afrika etter 'Den arabiske våren', bl.a gjennom Naboskapspolitikken, og som supplement til NATO. En tredje delstudie studerte Storbritannias rolle i EU, diskusjonen om landets medlemsskapsstatus, og mulige konsekvenser for EUs 'performance' i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Et fjerde del-prosjekt studerte EUs (manglende) lederskap i utenriks- og sikkerhets- og forsvarspolitikken, om EU har institusjonell kapasitet og politisk ryggdekning (etter Lisboa-traktaten 2009) til å spille en lederrolle, og hvordan samarbeidet med NATO virker inn. I perioden 2013-2014 har fokus primært vært på hvordan sivile og militære aktører på ulike nivåer i EU og NATO interagerer i Bryssels hovedkvarterer og ulike feltoperasjoner, og også hvordan felles bakgrunn (utdanning, trening, verdier, karriere) og erfaringer kan fremme det uformelle samarbeidet. Et hovedfunn er at det er slike uformelle samarbeidsstrukturer og praksisfellesskap (community of practice) som har vokst fram over tid som viderefører EU-NATO relasjonen p.t. og som er mest framtredende i EU's forhold til NATO. Samtidig ser vi to mer tydelige og selvsikre sikkerhetsorganisasjoner som opererer uavhengig av hverandre, snarere enn et sterkere felles Europeisk sikkerhetspolitisk lederskap. Separate EU og NATO operasjoner i samme operasjonsområde, f.eks. i Adenbukta, i Kosovo og Afghanistan, selv om mandatene er ulike, er et utrykk for dette. Utgangpunktet for prosjektet var at studier av EUs rolle og innflytelse (performance i NATO) basert på samsvaret mellom mål og resultater, og som dominerer eksisterende litteratur, overser den interaksjonen som faktisk foregår på daglig basis, uformelt og ofte på mikronivå. Prosjektet har løftet fram dette samarbeidet. Gjennom studiet av faktiske og uformelle samarbeidspraksiser har prosjektet generert ny empirisk kunnskap om EU-NATO relasjonen på ulike nivåer, i ulike settinger, og om EUs innflytelse på NATO og vice versa, som er hovedaktørene i europeisk sikkerhetspolitikk. Ved å studere dette gjennom praksisteori, har prosjektet bidratt til ny kunnskap om inter-institusjonelt samarbeid generelt, og teori- og begrepsutvikling knyttet til 'performance' og 'practice spesielt'.