EUPERFORM er et internasjonalt prosjekt med et overordnet mål om å bidra til ny forskningsbasert kunnskap om EUs rolle og innflytelse i internasjonale organisasjoner, og å studere dette gjennom bl.a. begrepet 'performance'. NUPIs bidrag til prosjektet har vært å studere EUs rolle i og samarbeid med NATO, og hvordan dette påvirker EUs performance i utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolikken. NUPIs forskningsfokus har vært utviklingen i og hvordan man kan forstå EU-NATO relasjonen ut fra et praksisteoretisk perspektiv, altså ved å analysere den interaksjonen som faktisk finner sted på politisk/embetsnivå, i feltoperasjoner og gjennom annet samarbeid.
I årene 2010-2011 var hovedfokus å identifisere og kartlegge EU-NATO samarbeidet slik det foregår i praksis og hvordan EUs forhold til NATO skiller seg fra EUs forhold til andre organisasjoner, samt verdien av å anvende en praksisteoretisk tilnærming. I perioden 2012-2013 fokuserte prosjektet på hvordan NATO har påvirket EU som sikkerhetsaktør og evne til lederskap. En del-studie analyserte Frankrikes retur til NATO som fullt medlem og hvorvidt dette avspeiler reelle endringer i fransk politikk i CSDP eller et ønske om økt praktisk samarbeid med NATO pga finanskrise i Europa og USAs rebalansering mot Asia. En annen delstudie analyserte EU som regional sikkerhetsaktør i Midtøsten/Nord-Afrika etter 'Den arabiske våren', bl.a gjennom Naboskapspolitikken, og som supplement til NATO. En tredje delstudie studerte Storbritannias rolle i EU, diskusjonen om landets medlemsskapsstatus, og mulige konsekvenser for EUs 'performance' i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Et fjerde del-prosjekt studerte EUs (manglende) lederskap i utenriks- og sikkerhets- og forsvarspolitikken, om EU har institusjonell kapasitet og politisk ryggdekning (etter Lisboa-traktaten 2009) til å spille en lederrolle, og hvordan samarbeidet med NATO virker inn.
I perioden 2013-2014 har fokus primært vært på hvordan sivile og militære aktører på ulike nivåer i EU og NATO interagerer i Bryssels hovedkvarterer og ulike feltoperasjoner, og også hvordan felles bakgrunn (utdanning, trening, verdier, karriere) og erfaringer kan fremme det uformelle samarbeidet. Et hovedfunn er at det er slike uformelle samarbeidsstrukturer og praksisfellesskap (community of practice) som har vokst fram over tid som viderefører EU-NATO relasjonen p.t. og som er mest framtredende i EU's forhold til NATO. Samtidig ser vi to mer tydelige og selvsikre sikkerhetsorganisasjoner som opererer uavhengig av hverandre, snarere enn et sterkere felles Europeisk sikkerhetspolitisk lederskap. Separate EU og NATO operasjoner i samme operasjonsområde, f.eks. i Adenbukta, i Kosovo og Afghanistan, selv om mandatene er ulike, er et utrykk for dette.
Utgangpunktet for prosjektet var at studier av EUs rolle og innflytelse (performance i NATO) basert på samsvaret mellom mål og resultater, og som dominerer eksisterende litteratur, overser den interaksjonen som faktisk foregår på daglig basis, uformelt og ofte på mikronivå. Prosjektet har løftet fram dette samarbeidet. Gjennom studiet av faktiske og uformelle samarbeidspraksiser har prosjektet generert ny empirisk kunnskap om EU-NATO relasjonen på ulike nivåer, i ulike settinger, og om EUs innflytelse på NATO og vice versa, som er hovedaktørene i europeisk sikkerhetspolitikk. Ved å studere dette gjennom praksisteori, har prosjektet bidratt til ny kunnskap om inter-institusjonelt samarbeid generelt, og teori- og begrepsutvikling knyttet til 'performance' og 'practice spesielt'.
The European Union has come a long way in developing a security and defence policy of its own the last decade. The focus of the current research project is the EU`s performance in NATO. The project aims at advancing our understanding of the impact of the EU in NATO by analysing how the EU influences NATO decisions - both when acting as an institution and when acting as individual member states. Assessing the "internal" and "external" effectiveness of the EU are important when measuring and analysing the E U´s present role and potential as a security actor in general and in NATO in particular. Whilte EU military and civilian capabilities and enhanced administrative capacities are important for its impact in NATO, the project also explores the EU effect on t he ideas and values that gide NATO´s decisions and military involvement. National interests are prevalent within security and defence, potentially blocking European unity in NATO. Competing views among central EU members like France, Great Britain and Ger many may hamper the EU´s performance in NATO. Although majority of the formal EU decisions about security and defence are still made by unanimity, the EU institutions have obtaines increased influence over the preparation and shaping of these decisions. P olicies developes at EU level increasingly sees to influence the individual security policy of European states, and even non-EU states. The project will apply concepts like "policy communicaties" and "multi-level governance" to capture the complecity of E U policy and of EU actorness in the security policy field. Varying membership status in NATO of EU-member states may also explain the EU´s performance in NATO, and forthcoming enlargement processes of both organisations could potentially play into this. T he EU´s influence on NATO policy also hinges on the transatlantic relationship, and on how the bilateral relations between the EU and the United States will develop under the current US administration.
