Prosjektet har beskrevet pasienter i allmennpraksis med astma- og kolsforverringer, og hvordan forverringene blir behandlet. I en av studiene ble det samlet inn data fra 100 pasienter innlagt med astma- eller kolsforverring ved to norske sykehus. De som først hadde kontaktet fastlege hadde oftere enn de som kontaktet legevekt, fått behandling hjemme i forkant av innleggelsen. Innleggelse skjedde ofte etter telefonsamtale med lege, uten at pasienten hadde blitt undersøkt samme dag.
I en annen del av prosjektet har vi fulgt 380 astma- og kolspasienter over et år og studert forverringer som førte til legekontakt eller egenbehandling med antibiotika eller steroider. 47% hadde hatt en slik forverring i løpet av et år, og det forekom hyppigst hos de som hadde hatt en tilsvarende forverring foregående år. Blant 95 som oppsøkte lege med forverring ble litt over halvparten behandlet med antibiotika eller prednisolon. Funn etter lytting på lungene, forhøyet CRP-verdi og lav oksygenmetning var sterkere assosiert til antibiotikabehandling enn luftveissymptomer, mens det i internasjonale retningslinjer for kols-behandling anbefales å legge mest vekt på farget oppspytt.
Det er blitt gjennomført fokusgruppeintervjuer blant allmennleger og lungeleger i seks europeiske land og Hong Kong, som har vist forskjellig syn på hvordan kolsforverring bør håndteres. Multimorbiditet blir ansett som en viktig utfordring, og legene mente at det var viktig med god kjennskap til pasientene. Pasienter bør kunne behandle seg selv med med antibiotika eller prednisolon som de oppbevarer hjemme, dersom de har god sykdomsinnsikt og har fått tilstrekkelig opplæring. Dette forutsetter kontinuitet i lege-pasientforholdet og tid til å gi nødvendig instruksjon. Dybdeintervjuer med norske kolspasienter om deres syn på egenbehandling og tilgang til legehjelp har vist at selv om noen setter pris på mulighet til egenbehandling, så bør det ikke innebære dårligere tilgang til akutt legehjelp.
Improved guidelines for assessing and treating asthma and COPD exacerbations in primary care are needed. Exacerbations of COPD, often difficult to distinguish from those of asthma, are defined as ?an event in the natural course of the disease characterize d by a change in the patient?s baseline dyspnoea, cough, and/or sputum that is beyond normal day-to-day variations, is acute in onset, and may warrant a change in regular medication?. They are frequently treated with antibiotics and oral corticosteroids. Today?s symptom based criteria for giving antibiotics are subjective, and adding a biomarker like C-reactive protein (CRP) to the criteria has been suggested. Tests informing about the severity of exacerbations, like spirometry, pulse oximetry, and CRP-te st, are available in primary care, but we do not know their current of potential role. Asthma and COPD patients are often supplied with antibiotics and oral corticosteroids for use during exacerbations, ensuring prompt treatment, but probably also leading to over treatment and delayed doctor visits.
Care of asthma/COPD exacerbations in general practice will be investigated through four studies. In Study 1, 380 general practice patients with asthma/COPD will be followed for a year, and examined by their GP with a set of tests: spirometry, pulse oximetry, and CRP-test. during exacerbations. The predictive value of the tests for medical treatment and referral to hospital will be assessed, as well as for the clinical course. In study 2, in-depth interviews wi ll be carried out with COPD patients, about access to health care, self-treatment, and emotional barriers in help-seeking. In Study 3, focus group discussions will be done with GPs and pulmonologists from 6 European countries on assessment and medical tre atment of patients with asthma/COPD exacerbations. In study 4, patients hospitalized due to asthma/COPD exacerbations will answer a questionnaire on self-treatment and contact with primary care prior to admittance.