Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

EUROCORESChants that Bind and Break: Reflections of Ideology and Identity in Offices for the Saints, from Carolingian to Early modern Europe

Tildelt: kr 3,5 mill.

NTNU-prosjektet «Chants that Bind and Break: Reflections of Ideology and Identity in Offices for the Saints, from the Carolingian era to Early modern Europe» (CBB) ble gjennomført 2010-2014 som del av «EurocoreCode»-programmet. EurocoreCode ble organisert av European Science Foundation. Målet til EurocoreCode var å beskrive forskjellige aspekter til europeisk identitet. Tre store internasjonale flerfagelige arbeidsgrupper - «Unfamiliarity», «Cuius regio», «Cultsymbols» - tilnærmet seg temaet fra ulike historiske og kulturelle synsvinkler. CBB var en del til «Cultsymbols»-arbeidsgruppen som konsentrerte seg på helgener som sentrale figurer av europeisk identitet. I denne konteksten samarbeidet CBB (musikkhistorie) intensiv med teams fra Danmark (København, ritual-studier), Østerrike (Krems, kunsthistorie) og Estland (Tallinn, historie). I middelalderen ble helgener forstått som symboler av deres samfunns mentalitet, verdier og idealer. Helgener spillte derfor en avgjørende funksjon i utviklingen av regionale og over-regionale identiteter. Denne identifikatoriske funksjonen har lenge vært kjent i forskningen som har konsentrert seg på historiske og hagiografiske tekster, kirkearkitektur, billedkunst og maleri. Helgendyrkelsen inkluderte imidlertid også musikalske artefakter i form av omfangrike sykluser av enstemmige latinske sanger som stod i tradisjonen til den såkalte «gregorianske» sangen. Disse sangsyklusene dannet i kombinasjon med sungne lesninger fra helgenens vita og salmeresitasjon de tallrike såkalte «offisier» eller «historiae». Historiae ble regelmessig framført på de store helgenfester, år etter år, ofte over flere århundre. Akademisk forskning har ignorert potensialet til historiae-sangene for historieskriving om sosiopolitisk kommunikasjon. Sangsyklusene ble vanligvis kun forstått som liturgiske «ornamenter». Det foreliggende prosjektet gikk ut ifra hypotesen om at denne generelle holdningen er overfladisk, feil og basert på en anakronistisk tilsidesettelse av kirkelig musikk som del av middelaldersk sosiopolitisk kommunikasjon. For å korrigere dette feilaktige perspektivet igangsatte prosjektet detaljerte analyser av utvalgte middelalderske historiae som konsentrerte seg på studiet av tidlig representasjon av regional og over-regional identitet i sangsyklusene. Studiene omfattet også letingen etter spor av de sosiopolitiske systemer og idealer av de verdslige og geistlige eliter som bidro til å smi formen og skjebnen til Europas regioner. Prosjektet dechiffrerte det kirkelige symbolske språket og rollen til musikk i relevante historiae fra hele Europa: dagens Skandinavia, Nord-Spania, Frankrike, Tyskland, England, Polen osv. Historiae til ære av berømte hellige herskere er blant de undersøkte (Norges Olav den hellige, Knut IV og Knut Lavard av Danmark, Erik av Sverige, Ludwig IX av Frankrike, Oswald av Northumbria, Edmund av East Anglia, Karl den Store osv.) samt historiae for by-patroner og mange andre viktige helgener, blant annet patronene til de store ordener: Benedikt, Dominik, og Frans av Assisi. De tallrike artikler og foredrag som ble produsert i løpet av prosjektperioden svarte på de følgende tematiske hovedspørsmål: 1. Hvilke musikalske og språklige tekniske midler ble brukt i historiae-sangene for å reflektere betydningen de hellige patronene hadde for sine samfunn og for å artikulere felles idealer og forventninger av dem som deltok i disse liturgiske feiringer? 2. Hvordan ble vold, krigføring og militærtjeneste, bildet av fiender, smerte og lidelse, og også glede og håp teknisk reflektert i historiae-sangene? 3. Hvordan uttrykte historiae-sangene de vekslende bilder og idealer av middelaldersk hellighet og herskap? 4. Hvordan var historiae knyttet til de andre kommunikative medier som var involvert i helgendyrkelsen (tekster, arkitektur, kunstene)? Svarene ble gitt på grunnlaget av en samtidig diskusjon av analytiske musikvitenskapelige metoder. I sentrum av denne metodologiske diskusjonen sto det vanskelige spørsmålet om tekst-musikk-interaksjon i middelaldersk enstemmig liturgisk kirkemusikk. I tallrike tilfeller lyktes prosjektet i å gjøre det plausibelt at historiae-sanger ikke bare er i stand til å artikulere, men også å reflektere, eller sågar å aksentuere betydningen til sine tekster. Prosjektet har dermed demonstrert at historiae-sanger må anses som integrale elementer av den rituelle, hagiografiske og sosiohistoriske diskursen som fokuserer på middelalderske helgener. Historiae-musikk er et mektig medium på grunn av sin evne til å legge en sanselig aksent på elementer i teksten som blir sunget. De identifikatoriske budskap av historiae må derfor bli forstått som å ha minst den samme betydning som den av andre medier, som malerier, skulpturer og rituelle, hagiografiske, historiske eller juridiske tekster. Dette resultatet understreker relevansen til musikvitenskapelig forskning og musikvitenskapelig metode for studiet av Europas sosiale og kulturelle histor

Saints' offices are a forgotten part of the self-representation of early European societies. Every significant medieval ecclesiastical institution invested considerable resources not only to the continuous maintenance and performance of the liturgy and it s artistic sheathing by music, but also in the creation of a "proper" (i.e. individual) set of office chants for their most prominent patron saints. This offers a new window on the ideological framework of these institutions. The identities of groups, co mmunities, corporations and localities can be detected by investigating expressions of their changing attitudes to key socio-cultural ideas and values. The chants of saints' offices are a means of identifying these ideas and values, when allied to these g roups and localities. In that sense they can be understood as repositories of important aspects of regional and trans-regional identity. The communicative impact of these chants far exceeds that of other socio-political and hagiographic texts and visualis ations which form the image of a patron. Text and music enhance their message structurally and rhetorically, establishing networks of allusion to other contexts, by citation, and by borrowing from other saints' melodies. Music was a particularly intense e lement in rendering performative and symbolic power to these rituals.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder