LAND - Terrestrial biodiversity through time - novel methods and their applications

Målet med prosjektet er å videreutvikle metoder for bedre å kunne estimere terrestrisk biodiversitet gjennom tid. Det har vært viktig innenfor prosjektet å utvikle og bruke nye numeriske metoder samtidig som vi også vurdere om disse gir et bedre resultat enn tradisjonelle metoder (se Felde et al 2014, RevPP). For å nå målet er det viktigste å studere dagens forhold mellom diversitet målt i dagens vegetasjon og det pollenet den avsetter. Det er ikke et lineært forhold mellom disse, men forholdet er avhengig av ulike faktorer slik som pollen produksjon, pollen spredning og taksonomiske begrensninger. For å studere dagens forhold mellom planter og pollen har vi valgt ut Setesdalen som studieområde. Setesdalen har en høydegradient som spenner fra 0-1200 moh og dekker seks ulike hovedtyper av vegetasjon fra den boreonemorale sone i sør til den lav-alpine sone i nord. Fra 53 ulike innsjøer i Setesdalen eksisterer det pollendata som representerer dagens vegetasjon. I løpet av somrene 2011 og 2012 har disse lokalitetene blitt besøkt og feltarbeid har blitt utført for å kartlegge diversitet i den eksisterende vegetasjonen. Alle observerte karplanter rundt hver lokalitet har blitt registrert. For å kunne sammenligne diversitet i dagens vegetasjon og i pollen er det nødvendig å omgjøre plantearter til de tilsvarende pollentyper slik at det taksonomiske nivået blir det samme. Det er nå gjort i prosjektet basert på identifisering av pollen publisert av Beug (2004), Fægri et al. (1964, 1989), Moore at al. 1991, and Birks and Peglar (upublisert) og plantenavn gitt i Lid & Lid (2005). Konverteringslisten er publisert på https://www.uib.no/rg/EECRG/artikler/2012/03/vascular-plants-and-their-pollen-or-spore-type-innorway. Ut fra innsamlede data er forventet pollenrikhet, planterikhet, og pollen og planterikhet mot høyde over havet kalkulert. Resultatene viser at antall planter i vegetasjonen har et unimodalt forhold til høydegradienten, hvor planterikhet i dagens vegetasjon er høyest i den boreonemorale sonen (hvor edelløvskog og barskog møtes) i sør og avtar med høyde over havet. Pollenrikheten viser et motsatt unimodalt forhold der forventet rikhet er høy både i de boreonemorale og i de lavalpine områdene, mens rikheten er noe lavere i den mellomboreale sonen (barskogen). Etter konvertering av plantearter til de tilsvarende pollentyper blir forholdet mellom pollen og planter gjennom høydegradienten i Setesdalen lineær (se Felde et al 2014, Holocene). Analysene viser at man kan skille vegetasjonen i de seks hovedtypene av vegetasjon i henhold til Moens (1998) klassifisering ved bruk av moderne vegetasjonsanalyser og pollen fra innsjøsedimenter. Til vår overraskelse viser pollendata et sterkere forhold til vegetasjonssonene enn registreringene av dagens vegetasjon. Dette skyldes trolig at pollendata viser et mer regionalt bilde enn vegetasjonsdata. Disse forholdene er viktige å ta hensyn til når man skal estimere plante og pollenrikhet i fortiden. Det jobbes det med i sluttfasen av prosjektet.

There is an urgent need for long-term (> 50 years) biodiversity data to assist in the prediction of future biodiversity changes in response to global change. Long-term ecological data such as pollen assemblages preserved in lake sediments can provide quan titative estimates for the last 8000 years of richness, evenness, composition, and turnover, the major components of biodiversity that determine the functional traits of ecosystems. Such estimates are biased, and this project develops and tests new method s for the unbiased estimation of these four components of biodiversity at sites situated in the major vegetation zones in Fennoscandia. It also attempts to calibrate pollen richness and plant-species richness and to synthesise, interpret, and model the bi odiversity patterns in space and time.