Payments for Ecosystem Services in Latin America in the context of REDD (PESILA-REDD)

PESILA-REDD (2011-2014) har hatt som mål å studere kostnadseffektivitet og legitimitet av betaling for økosystemtjenester (PES) fra skog som ett av flere virkemidler for å redusere avskoging og skog forringelse, såkalte REDD+ tiltak. Prosjektet har gjennom to case studier av PES i Costa Rica og Colombia testet metoder for konsekvensevurdering av PES på lokalt og nasjonalt plan. Prosjektet har sammenlignet erfaringer med PES i Costa Rica og Colombia ved hjelp av institusjonell og politisk økonomisk teori. Vi har drøftet overførbarhet av resultatene fra PES til REDD+ prosjekter i andre land i regionen. PESILA-REDD finner at PES har ganske forskjellige utforming i Costa Rica og Colombia. I Costa Rica er PES utviklet over tid som et hybrid av ulike markeds-baserte og reguleringsbaserte virkemidler. Utviklingen av PES er resultatet av et samarbeid mellom statlige institusjoner, skogsektor-interesser og frivillige organisasjoner og er blitt en sentral del av REDD+ i Costa Rica. Omtrent halvparten av PES programmet har vært selvfinansiert. I Colombia er utviklingen av PES agendaen i stor grad initiert av private organisasjoner i samarbeid med lokale myndigheter. De første store PES pilot prosjektene er blitt finansiert med eksterne kanalisert gjennom private organisasjoner. I Colombia snakker vi fortsatt om pilot prosjekter på lokal nivå, med relativt kort historie, og effektiviteten er my mindre dokumentert. Et unntak har vært RISEMP prosjektet som ga PES og teknisk veiledning til etablering av silvopastorale tiltak på beitemark. Costa Ricas PES program er utviklet over nesten to tiår og det finnes en rekke studier som dokumenterer effektiviteten av PES. I Costa Rica finner man store regionale forskjeller i effektivitet avhengig av de store forskjellene i avskogingsrisiko. Siden programmets oppstart har denne risikoen avtatt takket være kombinasjon av et generelt forbud mot avskoging, økoturisme og økonomisk utvikling bort fra skogbruk som inntektskilde. I Colombia er det enda større regionale forskjeller i dynamikken i arealbruk enn i Costa Rica, med avskoging i Amazonas, men også store stabile beitearealer, der gjenskoging forekommer i begrenset grad på små arealer med marginale beitemarker. Studiene av effektiviteten av PES på lokalt og nasjonalt belyseren rekke empiriske utfordringer med å dokumentere effektiviteten av PES kvantitativt ift. unngått avskoging og plantingstiltak. På samme måte som man så store regionale forskjeller i Costa Ricas Pes program på nasjonalt nivå, ser vi store forskjeller i effektivitet på ulike deler av kveggårder mht hvilke vern- og plantingstiltak som lar seg påvirke av PES. I Colombia konkluderer vi også med at PES i kombinasjon med andre ikke-økonomiske virkemidler kan være effektivt, for utvalgte vernepraksiser. En nasjonal analyse av samspillet mellom PES og offentlige verneområder i Costa Rica finner ingen signifikante samspills-effekter mellom PES og nasjonalparker. Den konkluderer med at virkemidlene er mest effektive når de brukes komplementært rettes mot landskap med ulike avskogingsrisiko. De store arealbruksmessige, institusjonelle og økonomiske forskjellene mellom Costa Rica og Colombia tilsier at PES erfaringer er vanskelig overførbare mellom disse landene. Erfaringene om utvikling av PES og effektivitet i Costa Rica kan også sies å være vanskelig overførbare i REDD+ sammenheng da de avhenger av særegne institusjonelle og politiske forhold. Likevel er PES programmet i Costa Rica som en inspirasjonskilde for PES programmer ellers i regionen.

PESILA-REDD will employ integrated methodology to address gaps in the evaluation of payments for environmental services (PES) and their cost-effectiveness in Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation (REDD) in developing countries. T he proposal?s scientific innovation lies in bringing together novel quantitative impact evaluation (IE) methods, with qualitative policy assessment methods, to address six specific methodological challenges: (1) PES policy enabling conditions, (2) transfe rability of impact evaluations between governance contexts, (3) trade-offs between environmental services, (4) controlling for sampling bias in quasi-experiments, (5) spill-over and neighbourhood effects and (6) determination of policy benchmarks. Case s tudies will be conducted in Costa Rica and Colombia.