The role of civil society in environmental governance and climate change policymaking- A case study of the UN-REDD in Bolivia

Sivilsamfunnets rolle i miljøstyring og utforming av skog- og klimapolitikk I 2008 ble Bolivia et av de første pilotlandene i FNs klimaprogram for Reduserte utslipp fra avskoging og degradering av skog (UN-REDD). Over 50% av folket i Bolivia er urfolk og 10 % bor i eller er avhengig av skogen. Denne studien ser på sivilsamfunnets rolle i miljøstyring og utforming av skog- og klimapolitikk, med et spesielt fokus på urfolk. Funnene viser at sivilsamfunnsaktører var aktivt involvert i politikkutformin g i 2008-2011, gjennom tette samarbeid med staten og konkret innflytelse på landets klimapolitikk. I 2011-2013 var forholdet mellom urfolksorganisasjonene og myndighetene konfliktfylt som følge av en protestaksjon mot veibyggingsprosjektet gjennom nasjona lparken og urfolksterritoriet TIPNIS. Konflikten splittet urfolksorganisasjonene og påvirket samarbeidsdynamikken med myndighetene. Samtidig ble urfolks krav lagt til grunn for utviklingen av en ny mekanisme for klimatiltak og tilpasning for beskyttelse a v skog utenfor karbonmarkedet. Tiltaket har vunnet lite støtte fra bilaterale donorer, og opererer med noe midler fra UN-REDD. Urfolksbevegelsene i Bolivia er delt i sitt syn på REDD, basert på erfaringer med private initiativ og NGO-prosjekter, og stat ens rolle i naturressursforvaltning. Ulike posisjoner har blitt dannet; 1) En motstandsposisjon som avviser at skog kan reduseres til karbon og en vare, mot offsets og karbonmarkeder, og mot private aktørers kontroll over skogområder. Dette anses som ufor enelig med urfolks rettigheter og levemåte. 2) En pragmatisk posisjon som ønsker en endring innenfor det eksisterende REDD regime med et sterkt fokus på urfolksrettigheter, og 3) En autonomiposisjon der urfolk vil ha størst mulig myndighet over REDD prosj ekter i deres områder, uten ekstern innblanding.

The aim of this project is to explore how measures to respond and adapt to climate change are designed and implemented in developing countries, through the implementation of the UN-REDD (Mechanism for Reducing Emissions from Deforestation and Degradation of Forests) program in Bolivia. The project will focus on analyzing the involvement and participation of civil society actors in decision making arenas, and how it may lead to securing their rights, livelihoods and interests. Our research objectives conce rns exploring the role of civil society in the elaboration and implementation of climate change policies in Bolivia, arenas for participation and how the state responds to claims from civil society, the actor?s interests and power relations, and to what d egree indigenous and women have a voice in the processes. This is an interdisciplinary study. We use political ecology as our overarching approach to analyze human-environmental interactions, with an emphasis on power relations and governance processes, a ctors and interests that affect who has access to the resources in question and who participates in decision making processes. The study will use standard qualitative methods within the framework of a case study design. We employ a stakeholder analysis to map the actors, further analysing the use of narratives and power relations. The project will be coordinated by the Centre for Development and the Environment (SUM) at the University of Oslo in cooperation with the Norwegian University of Life Sciences ( UMB), as well as with international partners such as CIFOR and CEDLA. This project could be useful in finding ways in which the Norwegian development assistance might contribute to conserve forests for capturing CO2, protect poor and indigenous people and conserve biological diversity, as well as to assist developing countries to include climate adaptation in national development strategies and to strengthen womens participation in natural resource management.