Tilbake til søkeresultatene

FINANSMARK-Finansmarkedet

Internasjonal finansmarkedsregulering, institusjoner og effektivitet

Tildelt: kr 4,4 mill.

Finansmarkedsprosjektet har tatt for seg finanskrise og regulering i forskning, formidling og i universitetets undervisning. Finanskrisen fra 2008 førte til en ny finansiell arkitektur. Det var lite kunnskap om hvordan nye institusjoner, regelutvikling og håndhevelse virker sammen ved håndteringen av kriser. Det gjelder nye regler og institusjoner i EU og forholdet til Verdens handelsorganisasjon WTO, avtalen om tjenester GATS og oppgavene til Det internasjonale valutafondet IMF. Virkningene for Norge på nasjonalt nivå blir gradvis klarlagt med nye regler som gjennomføres i hovedsak gjennom EU og EØS. Den finansielle krisen har ført til en etterprøving av de grunnleggende begrepene for finansmarkedsreguleringen på nasjonalt og internasjonalt nivå. Nye institusjonelle løsninger ble funnet i det vindu for politisk handling som krisen skapte. De institusjonelle løsningene og samspillet med de grunnleggende begrepene inviterte til vitenskapelig analyse. Krav til metode og gjennomføring var store. Prosjektet tok sikte på plassere seg i den internasjonale forskningsfronten. Finansmarkedsprosjektet begynte i 2011 og ble sluttført i 2017. Det har oppnådd sine mål og har gitt bidrag til grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Det har bidratt til ny kunnskap gjennom analysen av den nye finansielle arkitekturen og til oppfyllelse av internasjonaliserings- og publiseringsmålene i Strategisk plan for Det juridiske fakultet 2010-20 med sin forskningsorientering, og en faglig områdemessig utvikling i samsvar med en rekke av plandokumentene til fakultetet og instituttet. Målsettingene er i første rekke oppfylt gjennom forskningspublikasjoner, http://www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/finansmarked/. Professor Mads Andenæs' forskningsmonografi The Foundations and Future of Financial. Regulation. Governance for Responsibility (med Iris Chiu, Routledge 2013) er et vitenskapelig hovedbidrag, https://www.jus.uio.no/ifp/english/research/projects/financial-market-regulation/events/the-foundations-and-future-of-financial-regulation.pdf. En rekke doktoravhandlinger omfatter Giuseppe Bianco, Restructuring Sovereign Debt: Private Creditors and International Law (2017), som fikk utmerkelsen "mention très honorable avec félicitations du jury", se http://www.jus.uio.no/ifp/english/research/projects/financial-market-regulation/news/disputation-giuseppe-bianco.html. En serie redigerte bøker som er utgitt på internasjonale forlag som Springer og spesial-numre av tidsskriftet European Business Law Review (Kluwer) utvikler prosjektets forskningstemaer med EU-rettslig fokus. Et fokus har vært på metodene i de forskningsfeltene som Finansmarkedsprosjektet bygger på, hvordan disse kan utvikles for å løse og prøves ut på forskningsoppgavene på forskningsfeltet, også i interaksjonen mellom metoder og forskningsfelt. Det har gitt grunnleggende innsikt og har dessuten hatt betydning for de anvendte forsknings- og utviklingsresultatene. Forskningen er formidlet gjennom formidlingstiltak som konferanser for norske stakeholders og innlegg i dagspressen. I tillegg har forskningskonferansene hatt deltakelse fra norske stakeholdere i offentlig og privat sektor. Prosjektet har vært en sentral forskningskomponent i utviklingen av et styrket fagmiljø i finansmarkedsforskningsmiljøet ved Institutt for privatrett. Det har støttet utviklingen av et fag i finansrett i femte avdeling av det juridiske embetsstudiet, og veiledningen av masteroppgaver i faget som det er stor interesse for blant studentene. «Finansmarkedsrett» er nå vel etablert som fag i det juridiske masterstudiet, JUS5880 Finansmarkedsrett, se https://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS5880/index.html. Viktige bidrag til forsknings- og undervisningsaktiviteten har skjedd gjennom veiledning og andre aktiviteter rundt et større antall PhD-stipendiater tilknyttet prosjektet. Mastergradsavhandlingene har gitt grunnlag for forskning og forberedt studenter for arbeidslivet. Finansmarkedsprosjektet tjener flere formål for masterstudentene. Disse omfatter rekruttering, skape et miljø, gi inspirasjon og informasjon underveis, og veiledning. Antallet masteravhandlinger innen finansmarkedsfeltet har økt markert gjennom prosjektperioden. Begge kategorier studenter er aktivt trukket inn i både forskingskonferanser og formidlingsaktiviteter. På Finansmarkedsprosjektets sluttkonferanse, "The Banking Union: Impact on Private Law of Institutions and Supervision" 19. september 2017 drøftet internasjonale rådgivere kriterier for vurderingen av prosjektet og hvordan prosjektet hadde oppfylt sine målsettinger. Professor Kern Alexander, Zürich og Cambridge, professor Christos Hadjiemmanuil, Athen og London School of Economics, professor Jan Dalhuisen, King?s College, University of London og professor Olha Cherednychenko, Groeningen, konkluderte med at prosjektet har oppfylt sine målsettinger og gitt viktige bidrag til forskningen på et høyt internasjonalt nivå.

Første trinn i prosjektet er analysen av den nye finansielle arkitekturen. Det rettslige og institusjonelle grunnlaget gjenspeiler uenighet mellom viktige aktører. På internasjonalt nivå er det fortsatt viktig å avklare forholdet mellom for de fire pillar er i den globale økonomiske styringsstrukturen, IMF, Verdensbanken, VTO og Financial Stability Board. Regelutvikling, samordning av myndighetsutøvelse og håndtering av krisesituasjoner må analyseres som en større sammenheng. VTO/GATS og åpningen av marked er står i et uavklart forhold til regelutviklingen utenfor GATS. Tolkningen av GATS-bestemmelser kan også stille seg annerledes i lys av nylige erfaringer og reformarbeid. Det første trinnet omfatter den europeiske strukturen, med markedsadgang og harmo nisering av tilsynsregimer. Forholdet mellom medlemsland og EU-institusjoner er komplisert, og de løsninger som finnes for nye tilsynsorganer reiser spørsmålet om forholdet til EU-kommisjonen og den europieske sentralbanken. Andre trinn er en analyse av grunnleggende begreper for tilsyn og krisehåndtering i VTO, EU og nasjonale systemer som "lender of last resort", hjemlandskontroll, "prudential regulation", "prudential carve-out". Disse gjennomgår fullstendig en omdefinering som konsekvens av den finan sielle krisen. Det er et nytt syn på det optimale nivå for regelutvikling, tilsyn og annen myndighetsutøvelse. Effektivitet, uavhengighet, politisk styring, kontroll og legitimitet, er tradisjonelle parametre for vurderingen av institusjonelle løsninger. Dette trinnet av prosjektet vil omfatte en analyse av disse parametrene, og deretter anvende dem i en vurdering av de samspillet mellom disse begrepene og de nye institusjonelle løsningene. Et tredje og siste trinn er analysen av virkningene for Norge på nasjonalt nivå. Her inngår handlingsrom og optimale institusjonelle løsninger, og former for tilslutning til de europeiske løsningene.

Budsjettformål:

FINANSMARK-Finansmarkedet