SAMFUN:Biodiversity and Nature Index: Understanding, adaptive planning, and economic policy means for management of open lowlands and forest

Ny populærvitenskapelig framstilling: Formålet med prosjektet BIOPOLICY - Biodiversity and Nature Index: Understanding, adaptive planning and economic policy means for management of open lowland and forest har vært å analysere hvordan endringer i økonomiske virkemidler kan bidra til å opprettholde biologisk mangfold i kulturlandskap og skog, med utgangspunkt i vurderinger knyttet til Naturindeksen. Prosjektet har fokusert på skog og «åpent lavland» dvs. semi-naturlige kulturmarker, fordi Naturindeksen peker på et særlig stort behov for tiltak for å opprettholde biologisk mangfold i disse naturtypene. Prosjektet er utført ved Statistisk sentralbyrå i nært samarbeid med flere fagmiljø, bl.a. SNF, NINA, CICERO og Kulturlandskapskonsulent Ann Norderhaug. Forskningen om skog er basert på vurderinger av miljøverdier knyttet opp mot en modell for karbonbinding. Analysene tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger for klimaeffekten av hogst i boreal skog samtidig som effekten av albedo trekkes inn, og argumenterer for at økt hogst kan vise seg å være lite gunstig for klimaet, og at tiltak basert på stor vektlegging av fordelene ved bruk av bioenergi kan forsterke viktige miljøproblemer. Når en i tillegg tar med at biologisk mangfold er betydelig større i gammel skog enn i skog med omfattende avvirkning, blir høyere prioritering av biologisk mangfold, klima og andre økosystemtjenester et klart alternativ til høyere prioritering av avvirkning. Redusert bruk av semi-naturlige kulturmarker (beite- og slåttemark med et «naturlig preg»), bl.a. som følge av redusert utmarksbeite, fører til gjengroing. Dette truer mangfoldet av planter og dyr, ikke minst pollinatorer, som er avhengig av denne typen landskap. Den økonomiske modellen JORDMOD er videreutviklet for å illustrere hvordan en endring i jordbrukssubsidier kan brukes for å stimulere til økt utmarksbeite og oppnå positiv effekt på biologisk mangfold knyttet til beitemark. Målet er å få til et optimalt beite, på rett sted til rett tid. I tverrfaglig samarbeid er det undersøkt hvordan beite kan stimuleres til beste for det biologiske mangfold i kulturmarkene og hva det vil koste å gjennomføre en slik endring. Dette er gjennomført som mål-middel analyse der økologer har vurdert målsettinger, og økonomer har beregnet hvor mye tiltakene vil koste. Analysen viser at 15 prosent økning i utmarksbeitearealet vil koste om lag 390 mill. kroner. Denne økningen er moderat sett i forhold til omfanget av støtte til jordbruket i 2011, som er basisår for analysen. Ved større økning blir subsidiekostnaden betydelig høyere, bl.a. grunnet behov for nye investeringer. Prosjektet har hentet inn data fra mange ulike kilder, bl.a. fra SSBs fullstendige landbrukstellinger i 1907 og 1949, en viktig kilde til kunnskap om det «tradisjonelle kulturlandskapets» utstrekning, og gjennom intervjuer med bønder og landbrukssjefer flere steder i landet om hva det vil koste av tid og penger å utvide bruken av ulike typer utmarksbeite og seterdrift, med sikte på å ivareta innslag av driftsformer som bidrar til å opprettholde biologisk mangfold i de semi-naturlige kulturmarkene. Det har vært et omfattende arbeid å sammenstille informasjon fra ulike kilder til en konsistent metode for analyse av kostnader ved bruk av semi-naturlige kulturmark. Effekten av husdyrbeiting på artsmangfoldet knyttet til beitemark avhenger av en rekke ulike forhold. I prosjektets overordnete analyse har det ikke vært mulig å vurdere enkeltfaktorer, men bare generelle effekter av samlet beitetrykk innen større regioner, basert på antall dyr pr arealenhet, gjennomsnittlig fôropptak pr dyr av ulike dyreslag pr dag, samt lengde på beitesesongen. Den regionale fordelingen av økt beitebruk er et viktig element i vurderingen av effekten på biodiversitet. Forskningsresultatene blir formidlet gjennom internasjonale og norske tidsskrifter, kronikker, presentasjoner på internasjonale konferanser, debatt med fagfolk og politikere, og brukerkontakt med Landbruksdirektoratet, Norges bondelag , Norsk bonde- og småbrukarlag, Miljødirektoratet og miljøorganisasjoner. Konklusjonene fra prosjektet vil være nyttige i nye analyser for prioritering av tiltak som fremmer både karbonlagring og biologisk mangfold, og nettverket etablert i BIOPOLICY vil være nyttig som grunnlagsinvestering for videre forskning om miljøkvaliteter og økosystemtjenester fra kulturlandskapet. Et nytt prosjekt CLIMATE-LAND, finansiert av KLIMAFORSK, om karbonlagring i kulturlandskapet, vil anvende resultater fra BIOPOLICY om beregning av albedo i klimaoppvarmingseffekten og videreutvikling av JORDMOD-modellen. Alt i alt har prosjektet gitt grunnlag for videre arbeid i nye forskningsprosjekter som kan styrke kunnskapsgrunnlaget om kulturlandskapets biologiske mangfold og økosystemtjenester som bidrag til redusert klimapåvirkning og grunnlag for framtidens matforsyning.

The purpose of the project is to identify appropriate policy means for biodiversity protection in an interdisciplinary context where a common basis for understanding of challenges to biodiversity will be developed through cooperation between natural scien tists and social scientists. The project suggests a specific application for policy analysis of the Nature Index (NI) in Norway, a recently developed framework for quantifying biodiversity. In particular, the project addresses how the various elements of biodiversity can be expressed in terms of different disciplinary and societal perspectives (so-called narratives) that illustrate how different parts of society, different interest groups, conflicting sector interests, lay people and politicians understa nd and express their understandings of biodiversity, threats to biodiversity, and the policies for biodiversity protection. A major challenge will be to express biodiversity targets for the two major ecosystems open lowlands and forests in terms of the in dicators from the Nature Index. This must be done in a way that can be translated into environmental management strategies. These strategies will then be described in economic terms. Two economic models will be developed for evaluation of ecosystem servi ces. For open lowland an economic model of production methods will be extended to cover activities that re-establish and sustain open lowland. For forest a model for carbon sequestration will be developed and expressed in terms of an economic evaluation. The project will contribute to enhance the basis for adaptive planning by economic policy means, where adaptive planning is understood as iterative implementation of policy means towards reaching a given policy objective for biodiversity. The results will be communicated to important national users as the Ministry of Environment, the Ministry of Agriculture and the Ministry of Finance.