BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Paracetamol er et av de mest brukte legemidlene i svangerskapet. Likevel er det svært få studier som har sett på mulige langtidskonsekvenser for barnet. I en ny artikkel fra dette prosjektet finner forskerne at langtidsbruk av paracetamol under graviditeten kan gi risiko for uheldige effekter på barnets utvikling. Studien bruker data fra den norske Mor-og-barn undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet for å undersøke effekten av paracetamol i svangerskapet på psykomotorisk utvikling, adferd og temperament ved 3-års alder. Nær 3 000 søskenpar er inkludert i studien. Studien er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Hospital for Sick Children i Toronto, Canada, og er publisert i tidsskriftet International Journal of Epidemiology 25. oktober 2013. Resultater Ved å sammenligne barn som ble eksponert for paracetamol under svangerskapet med ueksponerte søsken kunne forskerne kontrollere for en rekke genetiske og miljømessige faktorer, i tillegg til andre viktige faktorer som infeksjoner, feber, bruk av andre medisiner, alkoholinntak og røyking.Studien viser at barn som hadde blitt eksponert for paracetamol i mer enn 28 dager av svangerskapet hadde dårligere grovmotorikk, dårligere evne til kommunikasjon og mer atferdsproblemer sammenlignet med ueksponerte søsken. Den samme tendensen ble sett ved bruk av paracetamol i kortere enn 28 dager, men svakere. For å undersøke om det var årsaker til at man tar smertestillende under svangerskapet som skapte effekten hos barna, og ikke paracetamol i seg selv, undersøkte forskerne en annen type smertestillende med en annen type virkningsmekanisme (ibuprofen). Forskerne fant ikke noen tilsvarende langtidseffekter etter bruk av ibuprofen. Dette styrker mistanken om at effekten er spesifikk for paracetamol og ikke skyldes den underliggende sykdommen legemiddelet brukes mot. Referanse Brandlistuen R.E, Ystrom E, Nulman I, Koren G, Nordeng H. Prenatal paracetamol Exposure and Child Neurodevelopment: A sibling-controlled cohort study. International Journal of Epidemiology 2013; 42 (5) Bruk av antidepressiva i svangerskapet kan gi mer engstelige barn Depresjon rammer mange kvinner i den alderen da det er vanlig å få barn. For disse kvinnene er det viktig å vite om bruk av antidepressiva under svangerskapet er trygt for barnet i magen. Fordi ubehandlet depresjon er vist å være assosiert med utviklingsvansker hos barnet, er det viktig å skille effekten av sykdommen fra effekten av medikamentet. Fordi både depresjon og atferdsvansker er arvelig er det også viktig å justere for genetiske effekter når vi studerer potensielle effekter av antidepressiva på barns utvikling. Målet for denne studien var derfor å undersøke effekter av mors antidepressiva bruk under svangerskapet på barns atferdsutvikling sammenliknet med effekten av mors depresjon ved bruk av søsken design. Søskendesignet er spesielt egnet til å studere effekter av medikamentbruk under svangerskapet fordi mor er den samme og søsken deler 50 % av sine gener, men kan være ulikt eksponert for medisiner i svangerskapet. I den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) identifiserte vi 10 902 søskenpar. Mødrene rapporterte bruk av antidepressiva i svangerskapsuke 17, 30 og 6 måneder etter fødsel for de siste ukene av svangerskapet. Atferdsvansker hos barnet ble rapportert ved 1,5 og 3 års alder. I MoBa skjemaene rapporterte også mor annen relevant helseinformasjon om seg selv og barnet som f.eks. mors røyking under svangerskapet etc. Resultatene viste at barn av mødre som hadde brukt antidepressiva i svangerskapet hadde flere symptomer på angst enn deres søsken som ikke hadde blitt eksponert for antidepressiva i svangerskapet. Denne effekten var signifikant også etter justering for mors variasjon i symptomer på depresjon og andre potensielle konfunderende faktorer. Effekten av antidepressiva ble bare funnet for angstsymptomer og hadde ingen sammenheng med andre symptomer hos barna som for eksempel søvnvansker, aggresjon eller oppmerksomhetsvansker. Studien fant også at mors depresjon i seg selv var assosiert med symptomer på emosjonelle problemer hos barna. Funnene fra denne studien tyder på at både antidepressiva og depresjon hos mor kan ha en negativ effekt på barnet uten at dette ser ut til å skyldes faktorer som søsken deler. Brandlistuen, R.E, Ystrøm, E., Eberhard-Gran, M., Nulman, I., Koren, G. & Nordeng, H. (2015). Behavioural effects of fetal antidepressant exposure in a Norwegian cohort of discordant siblings. International Journal of Epidemiology 2015, Vol.44, No. 4

Every year approximately 3000 children in Norway (5%) are exposed to psychotropic drugs during fetal life. Therapy with psychotropic drugs during pregnancy involves weighing possible risk of fetal exposure to medication against the potential adverse effec ts of untreated maternal mental disorder to both mother and child. Assessments of neurodevelopment risks of exposure to psychotropic drugs during fetal life are largely derived from small casus-control or cohort studies, all of which have inherent methodo logical limitations. Studies investigating neurodevelopment after exposure to psychotropic drugs during pregnancy are warranted. Our study will take the advantage of using the existing linkage between the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa-stu dy, www.fhi.no/morogbarn) and the Medical Birth Registry of Norway to identify children exposed to psychotropic medications during fetal life, and study child neurodevelopmental outcomes with a wide battery of validated psychometric instruments up to 3 ye ars of age. We will include a disease control group of children of women who have psychiatric illness who did not use the psychotropic medication in question during pregnancy, and a control group of children of women without psychiatric illness and drug u se during pregnancy. Using the latest quality assured Moba data files and requiring that the woman has completed questionnaires at pregnancy week 18 and 30 and information about the child is available at 36 months, we expect to include 40 000 women in the study and over 2000 exposed children. Different appropriate regression analysis will be used to analyze the association between medication exposures and psychomotor, temperament and behavioural outcomes. This study represents a unique possibility to expl ore the neurodevelopmental outcomes in children exposed to psychotropic drugs during fetal life, using a prospective, longitudinal, population based approach.