The influence of prenatal and postnatal exposure to dioxins and PCBs on ADHD related behaviour in Norwegian children

Hvordan påvirkes barns utvikling når de utsettes for miljøgifter ved livets begynnelse? Ida Henriette Caspersen og medarbeidere har forsket på barns eksponering for dioksiner og polyklorerte bifenyler (PCB) tidlig i livet og undersøkt mulige sammenhenger med ADHD-liknende symptomer og kognitive funksjoner hos treåringer. De aller fleste barna i studien så ut til å være upåvirket av dioksiner og PCB, men forskerne fant tegn på forsinket språkutvikling hos en liten gruppe barn. Dette var barn av mødre som spiste mat med høyt innhold av disse miljøgiftene mens de var gravide. Caspersen og medarbeidere har brukt data fra Den Norske Mor og Barn-undersøkelsen (MoBa) og to delstudier til MoBa (BraMat-studien og ADHD-studien). MoBa følger 114 000 norske barn og deres foreldre fra tidlig i svangerskapet og gjennom oppveksten. Barnas tidlige eksponering for dioksiner og PCB ble undersøkt ved å beregne mødrenes inntak av dioksiner og PCB fra mat mens de var gravide. I tillegg ble nivåene målt i blod fra gravide og fra tre år gamle barn. Resultatene viser at nivåer av dioksiner og PCB er lave for de aller fleste mødre og barn som deltar i MoBa. At gravide kvinner spiste fisk medførte ikke bekymringsfullt høyt inntak. Mødre som spiste de mer uvanlige matvarene måkeegg og rognleverpostei hadde derimot et mye høyere beregnet inntak av dioksiner og PCB, og forskerne fant at et slikt høyt inntak hadde sammenheng med en liten reduksjon i barnas språkferdigheter ved tre års alder. En rekke andre utviklingsmål hos barna ble også undersøkt, men man fant ingen sammenhenger med ADHD-liknende symptomer eller IQ. I analysene ble det tatt hensyn til andre faktorer av betydning for barnas utvikling, blant annet kjønn, rekkefølge i søskenflokken og ammehistorikk. Resultatene fra dette doktorgradsarbeidet støtter gjeldende kostråd for barn og unge kvinner om å unngå å spise måkeegg og mye fiskelever, inkludert rognleverpostei, for å redusere inntaket av miljøgiftene dioksiner og PCB.

Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) is among the most common chronic disorders among children in Norway and worldwide, with a prevalence of about 3-5%. Children with ADHD are characterised by inattention, impulsivity and hyperactivity, and con sequences of the disorder are substantial both for the individual and his/her surroundings. The present project aims to study the potential influence of exposure to the environmental contaminants dioxins and polychlorinated biphenyls (PCB) on the developm ent of ADHD in children. Dioxins and PCBs are toxic compounds widely spread in soil and sediments due to pollution and frequent use in industrial products during many decades. Adverse effects of dioxins and PCBs on neurodevelopment have been reported in s everal human studies. Likewise, a possible association with ADHD has been described both in animal and human studies. However, no prospective studies of substantial size and with clinically assessed ADHD symptoms as the outcome has to our knowledge been c onducted to investigate these associations. We will use the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) with the ADHD sub-study, to examine the effect of both prenatal and postnatal exposure to the environmental contaminants and their associations with ADHD symptoms in Norwegian children. First, we will estimate levels of exposure to dioxins and PCBs for the children in MoBa. The child is potentially exposed to contaminants through several routes during early development; in utero, through breast milk and through early diet. Secondly, we will include children with clinically significant symptoms of ADHD at 3 years of age in the ADHD sub-study as well as controls from the MoBa cohort and investigate whether exposure to dioxins and PCBs is associated wit h symptoms and signs of ADHD. Knowledge about the aetiology of ADHD is limited and it is of great public health importance, for the purpose of prevention, to identify risk factors for the development of ADHD.