Traffic noise, insomnia and risk factors in the pathway to cardiovascular disease

Trafikkøkning og urbanisering gjør at støy er et økende folkehelseproblem. Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for støynivåer ved sin bolig som overskrider anbefalt verdi på 55 dB. Vegtrafikken er den dominerende støykilden. Beregninger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at trafikkstøy bidrar med om lag en million tapte friske leveår årlig i Vest-Europa, hvor støyrelaterte søvnforstyrrelser gir det største bidraget. Undersøkelser de senere år viser en sammenheng mellom trafikkstøy og økt risiko for forhøyet blodtrykk og hjerte-karsykdom. Noen studier peker i retning av at støy om natten kan være det mest avgjørende med hensyn til helserisiko på grunn av støy. De umiddelbare virkningene av støyeksponering, som oppvåkninger og lettere søvn, er godt dokumentert. I tillegg er det vist at støy kan gi kortvarige økninger i hjertefrekvens og blodtrykk under søvn. De langvarige konsekvensene av nattestøy er imidlertid lite studert, og kunnskapen er mangelfull. Målet med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan trafikkstøy, spesielt støy på natten, påvirker folks helse. I dette prosjektet er det tatt i bruk epidemiologiske metoder for å se på sammenheng mellom trafikkstøy og ulike helseutfall. Et av målene var å undersøke sammenheng mellom støy og søvnkvalitet og bruk av medikamenter mot søvnproblemer. Et annet mål var å undersøke sammenheng mellom eksponering for trafikkstøy og kjente risikofaktorer for hjerte-karsykdom som blant annet kroppsmasseindeks (KMI), livvidde og midje-hofte ratio. I denne studien har vi brukt data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO, 2000-01) og fra oppfølgingsundersøkelsen Helse og Miljø i Oslo (HELMILO, 2009-10). I tillegg til en helseundersøkelse hvor deltagere avga blodprøve og fikk målt høyde, vekt, livvidde og blodtrykk, ble det samlet inn spørreskjemaopplysninger om egen helse og livstil i HUBRO. Oppfølgingsundersøkelsen HELMILO innebar kun utfylling av et spørreskjema hvor opplysninger om plager av trafikkstøy og luftforurensning, søvnkvalitet, levevaner, mental helse, støysensitivitet, helseplager og kroniske lidelser ble samlet inn. Videre ble disse opplysningene koblet til sosio-demografiske data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) samt til medikamentbruk fra Reseptregisteret. For alle personer inkludert i undersøkelsene ble det beregnet et årsgjennomsnittlig nivå av trafikkstøy (Lden) og trafikkstøy om natten (Lnight) utenfor hjemstedsadresse. I dette prosjektet har vi samarbeidet med en gruppe forskere fra Karolinska Institutet i Stockholm. De har brukt data fra en svensk kohort (SDPP, N = 5712) for å undersøke sammenhengene mellom trafikkstøy og fedme på en lignende måte som ble gjennomført i den norske undersøkelsen. Resultatene fra prosjektet viser at veitrafikkstøy på natt er forbundet med symptomer på søvnløshet som vanskeligheter med innsovning og for tidlig oppvåkning. Dette antyder at nattestøy kan føre til utilstrekkelig søvn, noe som igjen kan være forbundet med en rekke andre helseproblemer. Resultatene viste også en sammenheng mellom trafikkstøy og bruk av reseptbelagte sovemedisiner registret i Reseptregisteret. Vi fant derimot ingen sammenheng mellom trafikkstøy om natten og selvrapportert bruk av sovemedisiner. Resultater fra både den norske og den svenske studien antyder en sammenheng mellom vegtrafikkstøy og fedme. I den norske studien fant vi at kvinner som oppfatter seg selv som svært støysensitive hadde 24 prosent økt risiko for fedme (midje-hofte ratio > 0,85) per 10 desibel økning i trafikkstøy. Tilsvarende sammenheng ble derimot ikke funnet blant støysensitive menn. Sammenhengene mellom trafikkstøy og fedme var sterkere blant dem som hadde vært utsatt for støy over flere år. Vi hadde en hypotese om at en mulig årsakssammenheng mellom støyeksponering og fedme kunne gå via støyens negative virkninger på søvn. Våre resultater støtter bare delvis denne antagelsen. Det ble ikke funnet en forhøyet risiko for fedme blant dem som rapporterte søvnproblemer, men blant menn med soverom vendt mot veg var sammenhengene sterkere. Det er imidlertid viktig å presisere at trafikkstøy kan ha negative virkninger på søvn, som kortere oppvåkninger og temporære puls og blodtrykksøkninger, som ikke fanges opp i selvrapporterte mål på søvnkvalitet. Den svenske undersøkelsen fant en sammenheng mellom trafikkstøy og livvidde og midje-hofteratio. Her ble det funnet en forhøyet risiko for fedme hos personer som i tillegg til å være utsatt for vegtrafikkstøy også var utsatt for støy fra fly- og jernbanetrafikk. Funnene kan tyde på at en forhøyet helserisiko som følge av støy er mest uttalt i enkelte sårbare grupper. Resultatene tyder også på at det kan være kjønnsforskjeller når det gjelder helsevirkninger av støy. Resultatene fra dette prosjektet har bidratt til en øt forståelse av virkninger på søvn og helse som følge av langtidseksponering for trafikkstøy og mulige mekanismer for støyrelatert hjerte-karrisiko.

Long-term exposure to road traffic and aircraft noise has been shown to be associated with increased risk of cardiovascular symptoms and disease. A hypothesis is that nighttime noise exposure leads to sleep disturbances and activates the sympathic nervous system. After years of exposure these changes may lead to dysregulation and permanent physiological changes that increase the risk of cardiovascular disease (CVD). Further, cardiovascular responses to noise during sleep have shown little or no habituatio n. The main aim of this project is to elucidate how traffic noise can affect insomnia and different risk factors in the pathway to CVDs. The relationship of long-term exposure to nocturnal traffic noise with sleep disturbances, insomnia, use of sedatives, tranquilizers and anti-depressive drugs, will be examined. Also the potential relationship between long-term exposure to traffic noise and body mass index, waist-hip ratio, serum glucose and type 2 diabetes will be investigated, and whether noise-induced sleep disturbances and insomnia may be intermediate factors in this relationship. Another objective is the relationship between long-term exposure to traffic noise and use of antihypertensive drugs. The associations between traffic noise exposure and ris k factors for CVDs will be studied in a longitudinal design. Data from HUBRO and The Health and Environment study in Oslo (a follow-up questionnaire study in 2009, http: //www.fhi.no/helmilo) will be used and linked to the Norwegian Prescription Database. Using the geographical coordinates for each participant's home addresses during 2000-2006 and information on bedroom location, long-term exposure to residential traffic noise will be assigned. The project will add knowledge to the role of traffic noise i n developing insomnia, and further to type 2 diabetes and CVD, with special focus on risk factors. We may also reveal susceptible subgroups to health effects of traffic noise.