Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Remuneration and organization in general practice: Effects on recruitment, practice profile, and task division between care levels

Tildelt: kr 5,7 mill.

Noen nøkkelfunn fra diskret valgeksperiment delprosjekt A: Svært få unge leger ønsker å jobbe i de minste distriktskommunene. Studien viser at ytterligere lønnsøkninger (fra dagens nivå) trolig vil ha begrenset effekt som et virkemiddel for å få flere unge leger til distriktene i Norge. Forbedringer i muligheten for å styre arbeidstid og muligheten for faglig utvikling i små distriktskommuner vil trolig ha større effekt. Bare 20 % foretrekker et fullstendig aktivitetsbasert lønnssystem tilsvarende det eksisterende systemet for fastleger i Norge. Fastlegenes preferanser for inntekt er referanse avhengige, dvs. de har sterk aversjon mot å gå ned i lønn, mens økninger fra deres nåværende lønn verdsettes i mindre grad. Følgelig vil lønnsforhøyende insentiver trolig ha begrenset effekt som et virkemiddel for å påvirke legers adferd. Faglig og profesjonell autonomi blir høyt verdsatt. Et annet nøkkelfunn er at andelen som foretrekker dagens standard driftsform med privat praksis har gått ned fra 52 % i 2009 til 36 % i 2012. Hovedfunn fra et laboratorieeksperiment i delprosjekt B: Medisinsk virksomhet preges av asymmetrisk informasjon. Pasientene har mindre informasjon enn legene. Ofte vet også leger lite om hverandres virksomhet. Et viktig spørsmål er om mer åpenhet vil kunne påvirke behandlingsbeslutninger og bidra til bedre kvalitet. I et laboratorieeksperiment analyserer vi effekten av at medisinske studenter deler informasjon om behandlingsbeslutninger med sine kolleger. Vi finner at åpenhet om behandlingsbeslutninger har en positiv virkning på pasientenes helse. Tallmessig er virkningen liten. Hovedfunn fra undersøkelsen om betydning av kapasitet i primærhelsetjenesten i Del B: Vi studerer hvordan allmennlegens portvaktfunksjon avhenger av kapasiteten i primærhelsetjenesten. På grunnlag av en teorimodell utleder vi denne hypotesen: Bedre kapasitet gir større mulighet for allmennlegen til å behandle pasienter han ellers ville henvist til spesialisthelsetjenesten. På den annen side innebærer bedre kapasitet at pasientene får flere fastleger å velge mellom. For pasienter som ønsker å bli henvist, blir det derfor viktigere enn før at fastlegen oppfyller pasientenes ønsker for at pasientene ikke skal bytte til en annen fastlege. Om bedre kapasitet samlet sett medfører at fastlegen blir en strengere portvakt, kan derfor ikke avgjøres fra teori, men vil avhenge av resultater fra faktiske undersøkelser av data. Vi bruker data fra Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser koblet med data fra fastlegeregisteret. Vi bruker tre indikatorer på kapasitet og konkurranse blant fastlegene: antallet åpne lister i en kommune, antallet åpne lister per innbygger i en kommune og Herfindahl Hirschman indeks for konkurranse. Resultatene fra studien viser ingen eller små positive effekter av kapasitet og konkurranse blant fastlegene på henvisningsraten. Resultatene støtter dermed ikke påstanden om at bedre kapasitet i primærhelsetjenesten reduserer bruken av spesialisthelsetjenester. I en supplerende studie undersøker vi konsekvensene av en endring i takstene for røntgeninstitutter i Norge som ble gjennomført i 2008. Endringen medførte reduserte takster per undersøkelse og økt fast budsjett for å levere et kontraktsbasert volum av tjenester. En konsekvens av endringen er at private aktører har mindre incentiv til å utføre undersøkelser utover det avtalte volumet. Forskjellig fra situasjonen observert før endringen i 2008, er produksjonen ikke lenger bestemt av etterspørselssiden, og en rasjonering av tjenester oppstår. Vi bruker data om radiologiske undersøkelser initiert av allmennlegenes henvisninger. Vi bruker månedlige data på lege-praksis nivå for 2007-2010. Datasettet er unikt siden det inneholder informasjon om alle fastleger i Norge. Resultatene tyder på at private tilbydere utført færre undersøkelser i 2008-2010 sammenlignet med tidligere perioder og at offentlig sykehus gjorde enten samme volum eller mer enn før. Vi finner at fastleger med praksis i geografiske områder med relativt mer konkurranse om pasientene opplevde en større reduksjon i MR-undersøkelser både utført av private aktører og totalt for sine pasienter etter 2008. Disse fastlegene hadde samtidig en større henvisningsrate enn de andre før 2008. Vi argumenterer for at dette resultatet støtter en hypotese om at pasienter med lavere forventede helseutbytte har blitt rasjonert. Rasjonering fra tilbudssiden kan derfor supplere fastlegens portvaktrolle. Pasienter med kroniske sykdommer har flere legebesøk enn gjennomsnittspasienten og har også større utbytte av kontinuitet i lege-pasient-forholdet. I artikkelen undersøkes om noen fastleger opplever opphopning av pasienter med kroniske sykdommer og om pasienter som har en fastlege med mange kroniske pasienter, er mer eller mindre tilbøyelig til å bytte fastlege enn andre kronikere. Datagrunnlaget er registerdata for 384 947 kroniske pasienter og 3 974 fastleger i perioden 2009-2011. Forf

The coordination reform proposal from the Norwegian government was rejected by the Storting (parliament) because of missing evidence of a connection between goals and measures. Policy measures needed to recruit the large number of general practitioners ( GPs) to the rural areas was absent and there was no evidence of how an increase in the number of GPs would simultaneously stop the cost escalation and improve the quality of health care. Hence, research that contributes to evidence based health care refor m is much needed in Norway. We offer this research and approach the research questions with a wide selection of methods from theory development, survey design and discrete choice experiments, econometric panel data analyses of national register databases and controlled laboratory experiments. There are two sub-projects. The first subproject studies stated preferences for key characteristics of working as a GP. In addition to remuneration systems, a wide range of non-pecuniary job characteristics; e.g. pr actice team size and structure, professional development, patient list size, on-call arrangements, task division with specialist care are included. The second sub-project studies how capacities in primary care and specialist care influence access to GPs, services provided by GPs, and prescriptions and referrals from GPs to specialist care. We ask to what extent specialist health care is a substitute or a complement to primary health care. Selections of national and international partners are carefully don e. This is the first quantitative study of general practice in Norway that involves both clinicians and economists. To further strengthen the research team, we have included world class researchers in the economics of physician behavior and experimental e conomics. We believe that the project has a potential of achieving research results that are both innovative and crucial for policy decisions.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester