Studier av oral helse og sosiale skjevheter i et livsløpsperspektiv gir informasjon for tilrettelegging av tannhelsetjenester. Formålet var å kartlegge hvordan sosiale ulikheter i tannstatus, oral livskvalitet målt ved Oral impacts on daily performances (OIDP) og bruk av tannlegetjenester utvikles fra 65 til 70 års alder. Det søkes også svar på om sosiale forhold knyttet til barndom og oppvekstforhold betyr like mye for tannhelsen hos eldre som forhold i seinere livsløpsstadier. Høsten 2007 og 2012 bl e et spørreskjema sendt ut til alle 65- og 70 åringer bosatt i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Totalt deltok 4211 og 3733 i 2007 og 2012, mens 2947 personer deltok både i 2007 og 2012. Første del av analysen viste at sosiale ulikheter i tannstat us, oral livskvalitet, bruk av tannlegetjenester og udekket behov for tannlegetjenester stort sett forble uendret fra 2007 til 2012. For de fleste tannhelseindikatorene var den samlede sosiale gradienten noe svakere i 2012 enn i 2007. Betydningen av sosi alt nettverk for tanntap og bruk av tannlegetjenester avtok i dette tidsrommet. Sosiale ulikheter ser ut til å reduseres noe med økende alder. Andre del av analysen viste at sosiale faktorer knyttet til oppvekstmiljø, som fødeland og utdannelse hadde en like stor betydning for tannhelsen og bruk av tannhelsetjenester ved 65-70 års alder som seinere livsløpsfaktorer, siviltilstand, sosialt nettverk og bosted. det konkluderes med at sosiale ulikheter i helse blant eldre varierer i et livsløpsperspektiv og reduseres i seinere faser av livsløpet.
Hovedbudskap:
1) Omfanget av sosiale ulikheter i tannstatus og bruk av tannhelsetjenester er stort sett uendret fra 65 til 70 års alder
2) Effekten av sosialt nettverk på tanntap og bruk av tannhelsetjenester a vtar fra 65 til 70 års alder
3) For de fleste tannhelseindikatorer var den total sosiale gradienten svakere i 2012 sammenlignet med 2007 noe som kan tyde på at ulikheter hos eldre reduseres etter oppnådd pensjonsalder
4) Sosiale forskjeller i tannhelse hos eldre skyldes ikke primært påvirkning i seinere voksent livsløp
5) Forhold både i oppvekst og voksenlivet har betydning for tannhelse og bruk av tannhelsetjenester blant eldre.
Oral helserelatert livskvailitet er målt ved skalaen OIDP.Ved bruk a v skalaen over tid er det nødvendig å teste skalaens evaluative egenskaper, dvs den longitudinelle validitet.
I en separat studie ble skalaens evaluative egenskaper målt blant eldre i Norge og Sverige ved hejlp av en spørreundersøkelse. I 2007,deltok 40 62 (response rate 56.0%) and 6078 (response rate 73.1%) i Norge og Sverige.Totalt deltok 2947 og 4862 deltakere i Norge og Sverige både i 2007 og 2012. Prevalens av OIDP i Norway var 29% and 28% in 2007 and 2012. Tilsvarende resultat i Sverige var 27.3% and 20.4%. I Norge rapporterte 63.6%, 17.7% and 18.7% henholdsvis ingen endring, forverring og forbedring av OIDP. Tilvarende resultater i Sverige var 68.1%. 11.5% and 20.4%. Reproduserbarhet målt som ICC var 0.73 (95% CI 0.70-0.75). Endring i OIDP var n egativ blant respondenter som rapporterte tanntap og forverring av selvopplevd helse. Positiv endring i OIDP ble observert blant respondenter som rapporterte forbedring i helse. OIDP var uendret hos respondenter som var stabile i tidsrommet med hensyn ti l tanntap og selvopplevd helse. Totalt rapporterte 63.6% ingen endring i OIDP fra 2007 til 2012, mens 17.7% and 18.7 % rapporterte forverring og forbedring. OIDP viste god reproduserbarhet og longitudinell validitet når tanntap, og selvopplevd helse ble brukt som referansevariabler. Evaluative egenskaper ved OIDP skalaen bør undersøkes videre i longitudinelle studier blant eldre.
There is a need for clinical research in the dental health sector in Norway. This is clearly emphasized in St. meld. nr. 35 (Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - Framtidas tannhelsetjenester). Presently, there is a growing mutual understandin g that the Centre of Clinical Dental Research (CCDR) at the Department of Clinical Dentistry, University of Bergen, should serve as the main arena for development of clinical research activities and research competence building, linking academic dentistry with activities in the Public Dental Health Care Service. Moreover, the CCDR should also represent a link to basic sciences in other fields, taking advantage of being organised within the Faculty of Medicine and Dentistry, and also in close relation with hospitals in Western Norway (Helse Vest). The methodological aspect of this application is based on the ongoing or imminent concerted research activities, involving researchers and clinicians in the dental health sector. The project presented in this app lication (How do factors at different life course stages influence oral health at older ages? - follow up of a prospective cohort study in Norway and Sweden) is intentionally included, as it represents a collaborative project involving the Public Dental H ealth service in Norway and Sweden, addresses a span of challenges with respect to epidemiological, clinical and dental health care service research and focuses the middle aged- and older population using a cohort perspective. Being based on a multidiscip linary and multi-methodological approach, this study forms the basis for creating research awareness, also in the dental health sector. Behind this application is an interdisciplinary group of researchers with experience from clinical, epidemiological and health care services research. This research consortium, and the fact that part of the total project costs are already covered through own finances, ensures fulfilment of the objectives within the timeline set.