For å lete etter kausale sammenhenger, trenger vi vitenskapelige metoder. Men hvilke metoder er best egnet? For å finne årsaker, må vi ha en for-forståelse av hva kausalitet er. Mens forskere forholde seg til de konkrete detaljene, er det filosofer som i det abstrakte forsøker å finne ut hva det betyr at noe er årsak til noe annet. I dette prosjektet ønsket vi å samle sammen den abstrakte filosofiske tilnærmingen til kausalitet med en mer konkret forståelse av det arbeidet som faktisk utføres av vitenskapsfolk. Filosofer som har en interesse for vitenskap, forsøker gjerne å gjøre sine filosofiske teorier mer empirisk informert. Men noe som altfor ofte blir neglisjert, er det motsatte idealet: å gjøre vår vitenskapelige praksis mer filosofisk informert.
Når det gjelder kausalitet, er dette viktig fordi det kan utgjøre en betydelig forskjell på hvordan vitenskap er gjennomført. Om man tror at årsakssammenhenger best finnes gjennom robuste korrelasjoner, randomiserte forsøk eller eksperiment, så vil dette påvirke hva man finner. Det metodiske utgangspunktet for prosjektet er at filosofi ikke skal diktere til vitenskapen, men heller ikke visa versa. Det vi ønsket å oppnå, er en form for reflektert likevekt: en enhetlig oversikt over årsakssammenhenger som er både filosofisk og empirisk tilfredsstillende. Det er én ting for filosofer å bestemme a priori hva som ville utgjøre en god teori om årsakssammenhenger. Men hva hjelper det hvis forskerne har å gjøre med noe helt annet?
De viktigste målene for prosjektet var å teste en eksisterende dispositionell teori om kausalitet mot fire sentrale fag der spørsmål om kausalitet, emergens og reduksjonisme står sentralt: fysikk, biologi, psykologi og samfunnsfagene.
CauSci prosjektet har generert en rekke høyt profilerte publikasjoner. Siden starten av prosjektet, har vårt forskningsteam publisert to monografier med Oxford University Press, 10 tidsskriftartikler og 8 kapitler i vitenskapelige antologier.
En doktorgradsavhandling, Metaphysics in Physics Arguments against Radical Naturalization, ser på forholdet mellom filosofi og vitenskap, og argumenterer for at metafysiske refleksjoner om kausalitet, tid, rom og substans nødvendigvis vil påvirke vår forståelse av fysiske teorier.
En annen doktoravhandling, Reduction, Emergence and Substance Metaphysics from a Process Perspective, er en kritikk av reduksjonisme. En prosessontologi er foreslått som et mer emergensvennlige alternativ til substansmetafysikk.
En bok manuskript er sendt inn for What Tends to Be - Essays on the Dispositional Modality. I denne boken er den filosofiske teorien om tendenser anvendt på en rekke områder, som biologi, fysikk, jus, persepsjon, etikk og epistemologi.
Boka Causation in Science - On the Methods of Scientific Discovery, vil kommer ut på Oxford University Press. Denne boka er oppsummerer forskningen som er utført på prosjektet og tar opp problemer relatert til årsakssammenhenger slik som de konfronterer forskere i sin daglige praksis.
Et månedlig og tverrfaglig Vitenskapsteorisk forum ble etablert ved NMBU i starten av prosjektet. Senere ble Filosofikafeen etablert som et mer populærvitenskapelig forum. Podcaster fra disse hendelsene ble publisert på våre nettsider: http://goo.gl/s4xx1x
CauSci workshopene har tiltrukket studenter fra hele Europa, USA og Australia. I 2013 hadde vi fire besøkende PhD-studenter ved NMBU som ble inkludert i prosjektaktivitetene.
Siden starten av prosjektet, har CauSci teamet holdt mer enn 60 faglige presentasjoner, de fleste av disse på internasjonale konferanser og møter.
En bok i Very Short Introduction-serien til Oxford University Press ble skrevet for Kausalitet, rettet mot studenter og andre interesserte lesere.
I tillegg ble forskningen formidlet gjennom populærvitenskapelige foredrag, intervjuer, avisinnlegg og YouTube.
En tverrfaglig undervisningsmodul ble etablert ved NMBU, åpen for BA-, MA- og PhD-studenter, spesielt utviklet for å gi studentene en bedre forståelse av det filosofiske grunnlaget for forskningsmetoder. http://goo.gl/8Wz9y2
Et nyhetsbrev ble publisert for å holde samarbeidspartnere, kolleger og andre oppdatert på prosjektets aktiviteter. http://goo.gl/EPWyNs
Twitter er blitt brukt aktivt av prosjektgruppa til å annonsere stillinger, arrangementer og publikasjoner gjennom sine individuelle kontoer, samt en prosjektkonto: @CauSci.
En blogg ble startet for å dele en mer populærvitenskapelig versjon av forskningen på prosjektet. https://raniblogsaboutcausation.wordpress.com/
Causation is central to our understanding of how matter, life, minds and society works. This collaborative and interdisciplinary project brings together academics from a range of backgrounds to consider the general theory of causation in relation to their own specialisms. Under the overall direction of a young Norwegian philosopher will be a group that includes Professors Stephen Mumford and John Dupré, two of the world's most respected and innovative thinkers in their fields, and a host of other Norwegia n, European and North American philosophers of science and scientists.
The project seeks a better understanding of causal processes in nature, improving our theoretical understanding of causation in general while also solving problems in the sciences in light of the theory. The project will look at how causation is understood in physics, biology, psychology and the social sciences and what problems the notion of causation raises for those sciences. The Project Manager has established a large national and international network of senior and junior academics from a wide range of research fields and institutions. These will contribute with paper presentations and articles for an edited anthology on causation in science. Two PhD-students will also be recruit ed.
The disparate interests of the collaborators are united in their view that a correct understanding of causation is key to solving their problems. They will be testing the causal dispositionalist and emergentist hypotheses in relation to their discipl ines, seeking solutions within the framework of that theory while also feeding back and making the theory better empirically informed.
This will be a high prestige project that will put Norwegian research at the centre of a network stretching across West ern Europe and beyond, via the collaborators' involvements in other research networks. The project promises a significant number of high-profile outputs, academic, popular, and web-based.