Davvisámi mánáid giellaovdáneapmi [North Sami child language acquisition]

I DASAGO-prosjektet forsker vi på hvordan nordsamiske barn tilegner seg nordsamisk som morsmål. Prosjektet består av tre deler: I. Utvikling av forskningsmateriale om samisk barnespråk, II. Undersøkelser av strukturelle aspekter av nordsamisk barnespråk, og III. Kunnskapsutveksling med instanser som jobber med samisktalende barn. I. Utvikling av forskningsmateriale DASAGO har utviklet et korpus av nordsamisk barnespråk som består av opptak av spontantale fra 4 barn i alderen 0;10 til 5;2. Et av barna er norsk/samisk tospråklig. Det meste av dataene fra to av disse barna har blitt transkribert, og vi holder på med å transkribere det resterende materialet nå. Korpusdataene vil være svært verdifulle for forskning på (tidlig) fonologi, morfologi, vokabular og syntaks. Prosjektet har også tilpasset MacArthur-Bates Communicative Development Inventory (MCDI) til nordsamisk. MCDI består av to foreldrerapport-skjemaer som måler barns utvikling av vokabular, gester, setninger og tidlig grammatikk. I 2015 ble vi ferdige med tilpasningen av de to foreldrerapport-skjemaene, og siden da har prosjektet samlet inn foreldrerapporter fra ni utvalgte alderstrinn - hver tredje måned fra 12 til 36 måneder. Vi har som mål å samle inn 40 skjema for hvert av disse ni målpunktene, og vi fortsetter arbeidet frem mot dette målet. II. Undersøkelser av strukturelle konstruksjoner i nordsamisk språkutvikling Prosjektet har fokusert på spesifikke strukturelle konstruksjoner i nordsamisk barnespråk. Bentzen har forsket på syntaktiske aspekter, som OV-VO-alternasjon, ved å bruke korpusdataene våre og eksperimenter. OV-VO-alternasjon er også temaet for doktorgradsarbeidet til Bentzens PhD-student, Inga Lill Mikkelsen, som ser på dette fenomenet i lulesamisk voksen- og barnespråk. Sammen har Bentzen og Mikkelsen designet og utført eksperimenter med morsmålstalere av nordsamisk og lulesamisk. Sammen med en annen PhD-student, Ritva Nystad, jobber Bentzen med tilegnelse av negasjon og hjelpeverb i nordsamisk - dette er Nystads tema for PhD-avhandling. Nystad benytter seg av DASAGOs korpusmateriale i sine undersøkelser, og planlegger også å gjennomføre eksperimenter. I tillegg, har vi såvidt begynt å se på de foreløpige resultatene mht negasjon og hjelpeverb i CDI-undersøkelsen. Bals Baal har fokusert på ordstruktur i nordsamisk, og spesielt på trykkmønster i ord med mer enn to stavelser og i ord med irregulært trykk. Ord med irregulært trykk er gjerne lånord fra norsk, og disse er mer frekvente i det daglige språket i nordsamiske områder innenfor Norge. Det er to typer lånord; ord med trykk på andre stavelse (banan) og ord med to trykksterke stavelser etter hverandre (ketchup). I nordsamisk får begge ordtypene to trykksterke stavelser etter hverandre. Ord med slikt irregulært trykk er mer utsatt for forkortelser, trykkforskyvning og stavelsesforenkling enn ord med vanlig trykkmønster. Bals Baal har også sett på tilpasning av lånord i voksenspråket, spesielt i spontane lån. I tillegg til at dette er av ren fonologisk interesse, så har slike lån også påvirket tilpasningen av vokabularlista i CDI-skjemaene. III. Kunnskapsutveksling Gjennom hele prosjektperioden har DASAGO samarbeidet med ulike institusjoner og profesjonelle som jobber med samisktalende barn. Dette inkluderer barnehage- og skolelærere, logopeder, og foreldre av samisktalende barn. Vi har holdt mange inviterte gjesteforedrag om samisk barnespråk og om språktilegnelse, samt om flerspråklighet generelt. DASAGO var også involvert i kampanjen "Sámás mánáin"/"Snakk samisk med barnet". Sametinget lanserte kampanjen i 2016, og den var rettet mot foreldre til samisktalende barn. Målet er å få flere foreldre til å velge samisk som et av barnets hjemmespråk. DASAGO har bidratt til kampanjen med et veiledningshefte. Videre har Bals Baal og Bentzen holdt foredrag om flerspråklighet og samisk språktilegnelse under lanseringa av kampanjen. De har også holdt inviterte foredrag om flerspråklighet og språkvalg på seminarer i forbindelse med NOU 2016:18 Hjertespråket. I april 2014 etablerte Bals Baal og Bentzen sammen med Johanna Ijäs fra samisk høgskole et nettverk for forskere som jobber med samisk barnespråk (SAMAGI). Nettverket har 11 medlemmer, fra Tromsø, Alta, Kautokeino og Umeå. Vi holder nå på å publisere et spesialhefte om samisk barnespråk av tidsskriftet Sámi diedalas áigecála. Bals Baal og Bentzens to PhD-studenter har alle artikler i dette spesialheftet.

Språktilegnelse hos samiske barn er et nokså uutforsket område innen både språkvitenskapen og pedagogikken. Dette står i sterk kontrast til behovet for kunnskap om dette temaet for å kunne tilrettelegge for samisk språkutvikling på best mulig måte i barne hager og i skoleverket. Dette prosjektet imøtekommer dette behovet. Prosjektet har tre deler, som alle er innovative på flere plan. Del 1 fokuserer på dokumentasjon av samisk barnespråk. Vi skal utvikle nytt barnespråksmateriale: kartleggingstesten CDI (C ommunicative Development Inventory) samt korpus med spontantale fra 3 samisktalende barn, hvorav et samisk/norsk tospråklige. Dette blir den første omfattende kartleggingen og dokumentasjonen av samisk barnespråksutvikling. Verken ressurser som CDI eller barnespråkskorpus er tilgjengelig pr idag, og utviklingen av dette vil være til stor nytte for forskere, pedagoger og helsepersonell. CDI-testen vil kunne brukes av andre institusjoner som har behov for å undersøke eller følge opp barns språkutvikling. Ko rpuset vil utgjøre et unikt bidrag innen barnespråksforskning. I del 2 skal vi studere grammatiske aspekter ved samisk barnespråk (syntaktiske og fonologiske) gjennom korpusstudier og via eksperimenter. Disse undersøkelsene vil også bli de første i sitt s lag, og resultatene av våre studier i denne delen vil tilføre nye perspektiver til språkteori generelt, og barnespråksforskning spesielt. Del 3 er rettet mot oppveksts- og pedagogiske vilkår for barn med samisk språkbakgrunn. Det er i dag stor vilje til å gi samiske barn muligheten til skolegang med samisk som formidlingsspråk. Det er da viktig å være oppmerksom på hvilken språklig kompetanse barn har idet skolegangen starter. Man får ikke automatisk samisk som morsmål ved å gå i samisk barnehage. Mer kun nskap om hva som skal til for å bli tospråklig samt en mer systematisk vurdering av barns språklige kompetanse før skolestart er særdeles viktig for å forebygge problemer i skolen knyttet til språklige utfordringer.