Nasjon, region og landskap i norske jernbanedebatter 1840-1908. Doktorgradsprosjekt ved Humboldt-Universität zu Berlin, Nordeuropa-Institut

Hva er geografi? Hvordan skapes kunnskap i kommunikative prosesser? Hvordan oppstår, utfordres og forandres diskurser som fører til politisk handling? Hvordan utviklet idéen seg om at et lands geografi kan forandres med hjelp av teknologi? Dette er de sentrale problemstillingene i doktorgradsavhandlingen Herrschaft über Land und Schnee. Eisenbahngeographien Norwegens 1845-1909. Studien, som betegnes som "en kulturhistorie i geografi", er et bidrag til norsk 1800-talls historie og spesielt norsk jernbanehistorie, samtidig som den videreutvikler internasjonal kunnskapshistorisk forskning. Den spør hvordan jernbaneteknologien ga anledning til å forhandle topografiske, geologiske og klimatiske forhold, landets form og størrelse, dets bosetting, naturressurser og landskap. Den ser på jernbanedebatter som kunnskapsproduserende prosesser og på debattdeltakerne - ingeniører, stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, embetsmenn og distriktseliter - som kunnskapsprodusenter. Analysen av vekselvirkningen mellom kunnskap og politikk står sentralt: Kunnskap undersøkes som noe som (også) skapes i politikken og på grunn av politiske interesser, tett knyttet til innen- og utenrikspolitiske, økonomiske, militærstrategiske og kulturelle målsetninger.

Doktorgradsprosjektet drøfter infrastrukturutbyggingens rolle i den norske nasjonsbyggingsprosessen. Utvalgte debatter om store jernbaneprosjekter i årene 1840 til 1908, som Hovedjernbanen, Rørosbanen, Bergensbanen og Dovrebanen, ligger til grunn for unde rsøkelsen. Prosjektets tese er at nasjonen skulle styrkes ved å "forandre" det nasjonale territoriet med hjelp av infrastrukturutbygging - ved å strukturere landet, knytte isolerte landsdeler sammen, overvinne geografiske og topografiske utfordringer, sam t gjøre nye områder tilgjengelige og "siviliserte". Nasjonsbygging analyseres dermed som et forsøk på å endre forestillingen om Norge og "særnorske" landskaper, og gjennom dette fremme nasjonalt samhold. Prosjektets overordnede mål er å bidra med en ny innfallsvinkel til norsk nasjonalismeforskning, inspirert av den "topografiske vendingen", "spatial turn". Hensikten er å belyse forholdet mellom region og nasjon og sammenhengen mellom modernisering, nasjonsbygging og landskapsforståelse. Jernbaneprosjek ter ble diskutert på Stortinget, i pressen og i fagkretser, men også i formannskapene og i lokale jernbanekomitéer. Derfor er det mulig å belyse problemstillingen ut fra ulike debattfora, og drøfte hvorvidt norsk nasjonsbygging var sentralstyrt eller en p rosess "nedenfra". Fra et internasjonalt perspektiv er prosjektet et bidrag til diskusjonen rundt "frontier"-begrepet, samt et bidrag til den europeiske forskningen omkring "small nations". Doktorgradsprosjektet er en del av det tverrfaglige forskningsp rosjektet "Routes, Roads and Landscapes. Aesthetic Practices en route, 1750-2015" (Norges forskningsråds prosjektnr.: 188105), som er forankret ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, i samarbeid med Universitetet i Oslo og Transportøkonomisk institutt .