Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

The Archive in Motion.

Tildelt: kr 3,6 mill.

Utgangspunktet for prosjektet var utfordringene arkiver og andre institusjoner for lagring av kulturelt minne står overfor i en situasjon der dokumenter i økende grad overføres til digitale formater og der hevdvunne ideer om dokumentenes stabilitet og permanens erstattes med et fokus på rask overføring og universell tilgjengelighet. Arkiver har blitt tidskritiske i den forstand at de er orientert rundt begivenheter og prosesser heller enn gjenstander i tradisjonell forstand. Disse endringene fører ikke bare med seg en rekke dilemmaer mht. tekniske løsninger og forståelsen av hva et arkivisk dokument egentlig er. De utfordrer også mer tradisjonelle teorier om kollektivt eller sosialt minne. Målsetningen med prosjektet var å se disse endringene som del av et teknologisk og kulturelt skifte som favner langt bredere enn den digitale revolusjonen som har funnet sted etter 1990. Vi ønsket derfor å studere en serie cases knyttet til de dominerende nye medieteknologiene i det 20 århundre, fra fotografi og film til TV teknologier og computernettverk. Samtlige cases var valgt fordi de på ulike måter kunne betegnes som eksempler på det vi kaller arkivisk selvrefleksjon, dvs situasjoner der spørsmålet om teknologienes minnefunksjoner og de sosiale og kulturelle scenariene som knyttes til disse kommer i fokus. I den grad samfunn defineres gjennom felles hukommelse, vil radikale endringer i minneteknologier nødvendigvis også ha innvirkning på forståelsen av hva samfunn er. I siste instans berører case-studiene våre også spørsmålet om sosiale ontologier. Vår tanke var med andre ord at den empiriske og teoretiske kunnskapen fra case-studiene kan være et bidrag til å utvikle en mer grunnleggende forståelse av de utfordringene vår tids arkiver håndterer. Med dette som utgangspunkt har Liv Hausken og Trond Lundemo har studert fotografiske og cinematografiske teknologier (hhv. det biometriske passet og Albert Kahn-arkivet), Ina Blom har gjennomført en studie av televisuelle teknologier (interaksjon mellom teknologisk utvikling og sosial tenkning i tidlig videokunst) og Eivind Røssaak har studert digitale nettverk fra to ulike perspektiver (det digitale dokumentet og utviklingen av ideen om arkivisk liv i interaksjonen mellom arbeidene til computerpioneren og komponisten Erkki Kurenniemi og den belgiske gruppen Constants alternative arkivpraksis). Yngvil Beyers skriver sin PhD-avhandling om hvordan sosiale media endrer offentlig arkivpraksis. Prosjektet har i hovedsak vært forankret i de relativt nye forskningsfeltene mediearkeologi, medieestetikk og software studies, og har trukket på internasjonale fagmiljøer der disse feltene står sterkt. Mens mediearkeologi fokuserer på de realitetene som produseres gjennom ulike former for teknisk agens og performance, er medieestetikken opptatt av interaksjonen mellom medieteknologier og menneskelig sansning. Software studies, som fokuserer på hvordan programvare inngår som en integrert del av sosiale og kulturelle prosesser, tar opp i seg begge disse tilnærmingene. Som skissert ovenfor har vi levert grunnforskning innenfor disse feltene ved å se nærmere på hvordan spesifikke tilfeller av minneteknologisk operasjonalitet skaper nye sosiale realiteter, en tilnærming som skiller seg fra kulturstudienes fokus på medieinnhold og produksjon av mening. Vi har produsert historisk og teoretisk refleksjon knyttet til medieteknologienes rolle i det skiftet i arkivisk tenkning og praksis vi opplever idag. Generelt har vi kunnet observerer hvordan minne i mindre grad knyttes til ideen om en stabil fortid og i større grad organiseres som en dynamisk produksjon av fremtider. Mer spesifikt har vi vist hvordan problemstillinger som vanligvis assosieres med digitale nettverksteknologier allerede er tilstede i medieteknologiske kontekster som går forut for den generelle digitaliseringen av kulturen. Studiene våre har i særskilt grad vist hvordan den økende innflytelsen fra komplekse teknologier som langt på vei selv fungerer som aktive, dynamiske produsenter av tid og minne, genererer en rekke nye spørsmål knyttet til selve interaksjonen mellom menneskelig og maskinisk hukommelse og mellom menneske og maskin generelt. Det er denne typen problemstillinger som gir opphav til de alternative sosiale ontologiene som trer frem i det empiriske materialet vårt og som gjør at prosjektet vårt i siste instans bringer et nytt kritisk moment inn i feltet social memory studies. Antologien Memory in Motion. Archives, Technology and the Social er derfor i første rekke formulert som et mediearkeologisk og medieestetisk bidrag til dette feltet. Den inneholder også bidrag fra ni forskere i vårt internasjonale prosjektnettverk. En rekke artikler og bokkapitler er allerede publisert, og flere artikler og bøker er under utgivelse og vil komme i løpet av 2016 og 2017.

Under the headline The Archive in Motion we will investigate the ways in which archival concepts and practices have been transformed under the impact of the radical changes in writing and recording technologies that have taken place over the last century, and particularly with the introduction of digital technologies. Film, video, television, sound recording and computers seem to have instigated a general storage-mania and a proliferation of both public and private archival practices. Yet these technologi es also challenge traditional notions of the permanence and stability of the archival document and open onto a whole range of new questions concerning what exactly it means to store information for future use. This project studies what happens when an old er storage practice encounters a new media culture based on permanent transfer and immediate access. Major archives and libraries all around the world struggle to navigate between radical technological shifts and the gradual extinction of older media. The member institutions of the largest archive and library federations, IFLA and FIAF, - including the National Library of Norway, one of the collaborating institutions of this project - have launched several initiatives to investigate the challenges of our cultural heritage in a digital age. The project aims to produce historical and theoretical reflection on various aspects of these challenges, and will investigate the shift towards archival mobilization through a series of case studies focusing on the way in which new archival problems present themselves in relation to three major modern media technologies: film and photography, video and televisual technologies and computers and algorithmic technologies. Broadly formulated, an integration of social memor y studies, media archaeological approaches and media aesthetics will form the project's theoretical and methodological basis.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder