2024

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Diverse

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Helse- og omsorgsdep

Justis- og beredskap

Samfunnsvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Storbritannia

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Klima

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Bransjer og næringer

Energi

Globale utfordringer

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Miljøvennlig energi

Arbeid

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Langrenn er viktig for nordmenn både som underholdning og som treningsform. Nytt utstyr med bedre ytelse er viktig for forbrukere, og noe av det som gjør at varemerker som Swix og Madshus står såpass sterkt. FramSki skal utvikle teknologi for langrennsski på tre nivåer: skikonstruksjon (makro), skistruktur (mikro) og smøreprodukter (nano).

Tidligere forskning utført på NTNU har funnet klare sammenhenger mellom skiens grunnleggende utforming og glid. Videre utforskning av disse sammenhengene skal danne grunnlaget for den nye skikonstruksjonen FramSki. Den nye skikonstruksjonen vil også bedre legge til rette for individuelle justeringer av skiens egenskaper, og skal i mye større grad kunne skreddersys til både skiløperens preferanser og snøens egenskaper på den aktuelle konkurransedagen. Mulighetene for å både reparere og resirkulere skadede ski vil bli bedre med det nye FramSki-konseptet.
Skisålen er den delen av skien som er i kontakt med snøen og sålestrukturen (ofte kalt slipen) har enorm betydning for skiens friksjon. Vi skal jobbe videre med en ny teknologi utviklet i Nano2Glide-prosjektet hvor man bruker laser til å strukturere skisålen på mikroskala. Med laser kan man omgå mange av begrensningene i dagens state-of-the-art som er steinsliping.

På nanonivå er det de kjemiske interaksjonene mellom skien og snøen som bestemmer friksjonsnivået. Felles for vanlige glidprodukter i dag er at de er basert på et lag av parafinvoks med forskjellige additiver. I FramSki skal vi utvikle kjemi som skal kunne brukes som en permanent overflatebahandling av skien. Dette vil kunne gi større slitestyrke enn tradisjonelle parafinvokser og det vil også kunne gi stor fleksibilitet i hvilke friksjonsmodifiserende kjemiske grupper man kan bruke.

FramSki er et helhetlig konsept som vil gjøre skiene raskere, men også skisporten mer ansvarlig og bærekraftig. Ved tett samarbeid mellom akademia og industri vil forskningsresultatene raskt kunne kommersialiseres og skape økt skiglede.

During the winter season, skiing is important for the health and well-being of Norwegians. Cross-country, alpine and randonee skiing are examples of popular activities that are also significant for the Norwegian economy through tourism, equipment production, and the service industry (sports stores, etc.). Starting from the 2023-2024 ski season, a complete ban on fluorine will be implemented in the sport. On certain surfaces, illegal fluorinated wax can provide athletes with significant advantages.

The FramSki project has an ambitious goal of developing a package consisting of: 1) a completely redesigned, glide-optimized ski construction, 2) a new method for sole structuring using lasers, and 3) fluorine-free ski surface treatment with improved durability and tunability. When combined, these three packages aim to outperform the performance of current state-of-the-art cross-country skis with fluorinated glide wax. To achieve this, friction must be understood across various scales, and the concept must be developed based on knowledge and in a holistic manner. The ski's construction represents the macro level, the structure represents the micro level, and the ski wax handles friction at the nano level.

The central research and development challenges in FramSki lie in understanding friction at different scales and using this knowledge to develop a product with optimal performance. To accomplish this, we have assembled a research team that will work together on optimizing ski construction, developing new structuring methods and create a novel fluorine-free covalent surface treatment with improved durability. We aim to conclude the project with a joint proof-of-concept where the complete FramSki concept is tested against state-of-the-art skis with conventional glide wax.

FramSki - The future of high-performance responsible skiing

Morrow Batteries jobber for å bli verdensledende på produksjon av bærekraftige og kostnadseffektive batterier. I 2024 åpner Morrows første batterifabrikk for prismatiske battericeller i Arendal i Sør-Norge, og Morrow har som mål å produsere 42 GWh battericeller årlig fra 2028. Morrow sin generasjon 2 teknologi retter seg mot koboltfrie batterier basert på høy-spennings LNMO katoder. Denne unike cellekjemien er både mer bærekraftig og billigere enn eksisterende teknologier, i tillegg til at den høye spenningen gir høy energitetthet. Dagens batterielektrolytter er derimot utviklet for batterier med lavere spenning og må derfor tilpasses LNMO kjemien.

NORSE-HV prosjektet er et samarbeid mellom Morrow Batteries og Institutt for Energiteknologi (IFE). Prosjektet skal i hovedsak utvikle nye sammensetninger av batterielektrolytter som er stabile ved høyere spenninger og dermed kan benyttes i Morrows generasjon 2 battericeller. Et vellykket prosjekt vil muliggjøre industrialisering av koboltfrie Li-ion batterier basert på LNMO.

Lithium nickel manganese oxide (LNMO) is a high-voltage battery cathode material whose sustainability and low cost arises due to the elimination of cobalt and reduced use of nickel compared to many current cathode materials. The high voltage applied in LNMO cells can cause the electrolyte solution to break down, reducing the amount of energy the battery can store and shortening its useful lifetime. The NORSE-HV project aims to formulate and test new electrolyte solutions that are more stable towards high voltages, so that the cycle life of LNMO batteries can be extended. Morrow Batteries and the Institute for Energy Technology (IFE) will combine their years of experience in battery development and testing to identify new electrolytes for LNMO batteries. Novel electrolyte candidates will be assessed both chemically and electrochemically and battery cell testing will be carried out in various cell formats to ensure industrial feasibility. These innovative electrolytes will then be incorporated into LNMO prismatic cells, to be manufactured at Morrow’s factory in Arendal.

Novel Oxidation-Resistant Stable Electrolytes for High Voltage

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på år

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på fylker

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på fagområde

Førsteamanuensis

Norsk Informatikkonferanse (NIK) og Norsk konferanse for organisasjoners bruk av IKT (NOKOBIT)

Prosjektet skal utvikle en ny forståelse av hvordan regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer tilpasser seg de store utfordringene med det grønne skiftet. Viktigere enn å undersøke utviklingen nasjonalt eller i næringer, mener vi det er å forstå responser på utfordringene i form av ulike tilpasninger og endringer i regioner. Arbeidsmarkeder varierer fra sted til sted og fungerer ulikt gitt deres næringshistorie, sysselsetting, kompetanser og ferdigheter. Derfor betrakter prosjektet lokalsamfunn og regioner, arbeidsmarkeder og arbeidsliv som sentrale elementer i det grønne skiftet, og ikke som et resultat av denne omstillingen. Etter hvert som det grønne skiftet utfolder seg, vil ulike regionale økosystemer av aktører knyttet til kompetent arbeidskraft tilpasse seg og endres på ulike måter. Dette har betydelige konsekvenser for regional konkurransekraft og inkludering i arbeidsmarkedet.
Vi vil utføre en banebrytende analyse som sammenligner tre oljeregioner som leder an i energiomstillingen i Norge og Skottland. Vi kombinerer en analyse av registerdata som er bransjedekkende, med dybdestudier av regioner som Rogaland, Trøndelag og Nordøst-Skottland. Med det vil vi forstå hvordan lokale og regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer utvikler seg og tilpasser seg overgangen til et nytt økonomisk og politisk landskap av fornybar energi og lavkarbonløsninger.
Forskningen har som mål å gi politiske innspill basert på detaljert og grundig forskning. Dermed kan vi anbefale effektive politiske virkemidler for en omforming av regionale arbeidsmarkeder som både er inkluderende og effektive. Mer generelt mener vi at prosjektet vil fylle et kunnskapsgap om arbeidsliv og arbeidsmarkeder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på bærekraftig omstilling.

The importance of labour market restructuring and employment outcomes is recognised in policy debates on green shift, inclusion and ‘just transition’. However, it remains understudied in the academic literature on energy transition. In response, this proposal develops a geographical labour market approach to energy transition, building upon the applicants’ previous interdisciplinary work across the oil and gas sector, renewable energies and labour market adaptation. Based on an international comparative case study of the three O&G regions of Rogaland, Trøndelag and Northeast Scotland, the project will develop a new understanding of how regional labour markets adapt to the challenge of green shift. Our analytical framework builds on the concept of regional skills ecosystems to capture the dynamic relations that regulate employment and skills. The skills ecosystem is a network of interrelated institutions and actors with evolving interactions, roles, and resources are constantly changing. The approach emphasizes both the demand side and the supply side of the labour market. Thus, inspired by the recent debates on challenge-oriented approaches to regional innovation systems, we will explore whether labour market and skills ecosystems need to similarly reorientate and transform from O&G to low-carbon energy industries. The project will provide a better understanding of the geographically uneven process of energy transition from a just transitions perspective. During green transitions, some occupational, social and age groups are likely to be included, whereas others are excluded. Our approach encompasses not only the opportunities for workers moving from O&G to green jobs, but also the creation of a more diverse and adaptive workforce in the face of an uncertain transition. The project offers both a timely and significant opportunity to better understand the scope of policy intervention to support the adaptive capacity of regional labour markets.

Making the green shift work for regions

Med utgangspunkt i potensialet for utvikling av norskbasert petro-maritim industri i retning havvind, har vi analysert utviklingen av markedene i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Her har vi lagt til grunn rammeverket "Globale Produksjonsnettverk". Vi har analysert hvordan de institusjonelle rammene for markedsutvikling er dreid over tid, og gitt svingende muligheter for markedstilgang. Vi har også avdekket hvordan nettverkene er rekonfigurert over tid blant annet ved at store energiselskaper har styrt sine verdikjeder, men også hvordan noen regionale aktører har klart å utvikle lokale ressurser for å møte forannevntes behov og lyktes, mens andre regionale aktører har mislyktes. 
Havvind er også analysert utifra perspektiv om bærekraftig utvikling, blant annet hvordan teknologien er blitt legitimert ut fra narrativer om kostnadskutt; klimaendringer; sikker energiforsyning; og lokal jobbskaping.
Vi har også kartlagt hvordan norsk engasjementet i havvind periodevis har trukket veksler på ressurser fra leverandørindustri til olje og gass (her anser vi potensialet spesielt stort for flytende havvind), men også periodevis har konkurrert med olje og gass om oppmerksomhet og investeringer. Vi har funnet at diversifikasjon mot havvind og det å få tilgang til internasjonale havvindmarkeder er svært krevende; Diversifikasjon fra olje og gass er med andre ord en mulighet så vel som en utfordring; Diversifikasjon til havvind må gis en retning gjennom politikk på ulike nivå. I så henseende anbefaler vi tre utfyllende tilnærminger: a) politikk som understøtter markedstilgang og insentiver for diversifikasjon. Dette omfatter støtte til markedsføringsarbeid, politikk for å utvikle innenlandske markeder og økt  tilgang på kapital. b) Konjunktursvingningene innenfor olje og gassektoren har svekket det langsiktige engasjementet for å diversifisere mot havvind. Dersom bedrifter som først og fremst leverer til olje og gass, skal dedikere betydelig ressurser til havvind på lengre sikt, må myndighetene kompensere tilstrekkelig for - og/eller gjøre at olje og gass-sektoren fremstår mindre attraktiv for investeringer. c)For å lykkes med et grønt skifte i regioner med stor oljeavhengighet må politikkutformingen involvere flere parter (aktivere trepartsamarbeidet i næringslivet). En bærekraftig omstilling blir gjennomførbar ved å balansere den opp mot rammer som sikrer fortsatt sysselsetting i disse regionene.

The proposed project will address the issue of developing competitive capabilities for the rapidly developing international market for offshore wind (OW) power. The project relates to the topic of 'innovation, change and restructuring' in the call for proposals, and will contribute with new knowledge on terms, factors and framework conditions that promote or hinder Norwegian technology (products/services) to OW markets in UK, Germany and France. In so doing, the project coalesces around processes of innovation and restructuring in Norwegian industries (notably petro-maritime), processes of 'strategic coupling' of Norwegian firms to the OW global production network, and finally around territorial development outcomes in terms of value creation. 

Drawing on our previous work on the diversification and cross-sectoral branching of O&G related industries into OW, the proposed project will contribute a novel evolutionary dimension to the current state-of-the-art work on Global Production Networks. InNOWiC will contribute to GPN theorizing by exploring the emergence of a relatively new global production network (OW), cross-sectoral dynamics and their influence on innovation, capability development and internationalization. Firms diversifying into OW from other sectors (such as O&G) may strategically switch between their core sector and the new market, but also recombine capabilities and reconfigure networks related to the two markets. In line with recent works on GPN we will also investigate the role of non-firm actors in ensuring strategic coupling by shaping and molding capabilities to fit the needs of lead firms in GPN.

The project has 4 interlinked and complementary work packages:
WP1 Mapping the OW global production network
WP2 Comparing OW market contexts
WP3 Norwegian firm capability development
WP4 Project management

The project team is inter-disciplinary (economic geography and business management studies) and involves Norwegian and British researchers.

Internationalization of Norwegian Offshore Wind Capabilities

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

Norsk Informatikkonferanse (NIK) og Norsk konferanse for organisasjoners bruk av IKT (NOKOBIT)

Tildelt: kr 24 999

Budsjettformål:

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

Finansieringskilder

Temaer og emner