2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Kultur- og likestill

Klima- og miljødepar

Ukjent

Utdannings- og forsk

Forsvarsdepartemente

Kommunal- og moderni

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Utenriksdepartemente

Medisin og helsefag

Teknologi

Humaniora

Agder

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Universiteter

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Frittstående prosjekter

Australia

Sverige

Bhutan

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Internasjonalisering

FNs Bærekraftsmål

Digitalisering og bruk av IKT

Anvendt forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

IKT forskningsområde

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Tjenesterettet FoU

Bransjer og næringer

Utviklingsarbeid

Grunnforskning

Responsible Research & Innovation

Global helse

Covid19

Forskning og innovasjon

Organisasjon og ledelse

Samfunnssikkerhet

Midlene fra KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II fordelt på år

Midlene fra KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II fordelt på fylker

Midlene fra KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II fordelt på fagområde

Førsteamanuensis

Organisk Kjemisk Vintermøte er en årlig, nasjonal konferanse for alle innen organisk kjemi i Norge. Der inviteres post docs, PhD og master studenter samt representanter fra industrien til å publisere resultater fra nyeste forskning. Hvert år inviteres 3-4  utenlandske forskere som er internajonalt anerkjent innen sitt forskningsfelt til å gi et plenar foredrag. Konferansen varer i tre dager og utgiftene dekkes via deltager-avgift, bidrag fra industri og Norsk Kjemisk Selskap i tillegg til det søkte bidrag  fra NFR.

Støtte til det 26. Organisk Kjemisk Vintermøte

Matens reise fra jord til bord, alle leddene i denne verdikjeden, samt deres kontekster er det vi kaller matsystemer. Disse systemer bidrar vesentlig til dagens globale helse- og miljøutfordringer vi ser i dag. Et fundamentalt skifte i matsystemer vil derfor ha et stort potensial for å bidra til bærekraft og bedre helse. Her må vi være oppmerksomme på både biologiske og sosiale aspekter som påvirker og påvirkes av matproduksjon og -forbruk. 

EATWELL vil utvide den nåværende samtalen om bærekraftige matsystemer for helse. Ved å inkludere sosiokulturelle aspekter vil vi utvikle en helhetlig tilnærming til matsystemer som går på tvers av sektorer. EATWELL tar utgangspunkt i Bhutan som et ledende eksempel. 

Prosjektet består av flere deler. Først vil vi kartlegge matsystemet i et sentralt geografisk område med et særlig blikk på dyrking av mat, gjeting, sanking, foredling, matlaging og spising. Her vil vi videre undersøke de ulike sosiokulturelle, religiøse og miljømessige faktorene som påvirker disse aktivitetene. Etter å ha fått en dypere forståelse av hvordan matsystemet fungerer, vil vi utforske hvordan ulike deler av matsystemet påvirker næringsinntaket. Deretter gjentar vi dette på andre steder i Bhutan hvor matsystemene er annerledes. Forskningsmetodene inkluderer etnografi, ernæringskartlegginger og kasusbaserte ernæringsetnografier.

Hensikten med prosjektet er å: 
1) etablere et rammeverk for bærekraftige matsystemer for helse som er sensitivt for kultur og lokalmiljø, 
2) lære av Bhutans tilnærming til lykke og miljø, noe som har vært en viktig pådriver for FNs utvidede forståelse av bærekraftig utvikling, 
3) forbedre ernæring og helse på en kultursensitiv måte ved å inkludere relevante aktører og brukere i Bhutan, og 
4) utvikle en modell for matsystemutvikling som bidrar til bærekraftsmålene på en kultursensitiv måte og som kan brukes og videreutvikles i andre kontekster.

EATWELL examines the entanglement of food systems and health in the context of One Health, Planetary Health, and the like, considering interconnections between people, animals, plants and environments that shape health. Yet, we seek to enrich these by deploying the concept of more-than-human health and by studying Bhutanese approaches to the environment, food, nutrition and health, and thereby critically assess the biological universalist assumptions undergirding these global approaches. Our interdisciplinary global team will examine the food systems in their complex entanglements with health, nutrition and biosocial environments. We first conduct a material-semiotic ethnography of the Bhutanese and regional food systems in 7 sites for comparison. We will examine key physical and socio-cultural aspects pertaining to cultivating, cattle and yak herding, foraging, buying, cooking, sharing and eating as well as how these vary according to different contexts, including everyday life, ritual events, healing and biomedical practices, gender and age (WP1). We add a particularly focus on the entanglements of food with different conceptualizations and enactments of body, health and cosmology in these sites (WP2). The findings from different sites will be analyzed and compared (WP1, 2, & 4). In the wake of these ethnographies and analyses, we will conduct a nutritional survey (WP3) during one time point among 250 people in 1 or 2 of the sites. The nutritional survey is contextualized by the ethnographies (WP's1 & 2) and will provide the larger context for the extended ethnographic nutritional case study (WP3) where food consumption and nutritional intake are measured conjointly among a small subselection in the 1 or 2 sites of the survey, and determine how intake is shaped by different contexts and practices. Once these data are collected, we will work intensely with the whole team on integrating these heterogeneous data sets and analyses into an integrated food systems frame inspired by our conceptual approach (WP4). To conclude, we will develop an institutional frame for continued interdisciplinary research on food and health, and for multi-sectoral cooperation in policy implementation in Bhutan and beyond. To facilitate such frame, We will develop a model for mapping and visualising complex and integrated food systems with the purpose of valorization (WP4).

EATWELL: A Comparative Material-Semiotic Ethnography of Food Systems and More-than-Human Health in Bhutan

Målet med prosjektet Matnyttig er å bedre kosthold og ernæringspraksis i de første 1000 dagene i livet. Dette gjøres ved å iverksette allerede evaluerte kostholdstiltak der folk lever og bor, i kommunene, sammen med kommunene. 
Et usunt kosthold er en av de viktigste årsakene til ikke-smittsomme sykdommer, og har betydelige negative samfunnsmessige konsekvenser. De siste 40 årene har forskning avdekket at grunnlaget for helsen vi har gjennom hele livet særlig bygges i tiden fra befruktning til to års alder. Ernæring er en spesielt viktig faktor. På tross av dette er det mangel på koordinerte tiltak for å bedre ernæring tidlig i livet. Det er fortsatt et gap mellom forskning og praksis ved at vellykkede intervensjoner ikke blir iverksatt som del av tjenestene, og dermed ikke bidrar til å bedre folkehelsen.
Vårt forskningssenter har tidligere utviklet flere digitale tiltak for å bedre kostholdet i tidlige faser av livet, rettet mot gravide, foreldre/foresatte i spedbarn- og småbarnsfasen og ansatte på helsestasjonen og i barnehager. Tiltakene er evaluert og har vist lovende resultater. I dette prosjektet skal de skaleres opp til å iverksettes på kommune- og fylkesnivå. 
Vel vitende om at tiltak kan tape effekt når de oppskaleres, skal dette skje i tett samarbeid med målgruppen for å kunne skreddersys til målgruppens behov. Vi har et særlig fokus på at tiltaket skal gagne sårbare grupper. I første fase av prosjektet iverksettes tiltakene i Arendal kommune og effekten skal sammenlignes med en kontrollkommune. I siste fase skal tiltakene oppskaleres og iverksettes i hele Agder. 
Et viktig spørsmål er om tiltakene har større effekt samlet enn hver for seg. Matnyttig adresserer nettopp dette ved å samle tiltak for å fremme gode kostholdsvaner tidlig i livet, ved helsestasjonen og i barnehagene og evaluere samfunnsøkonomiske gevinster ved koordinert innsats. For å forebygge NCD må man starte tidlig. Det er viktig med tiltak nå.

Poor diet quality is a leading cause for the global epidemic of non-communicable diseases (NCD), resulting in large disease-related negative impacts well beyond the health sector. The understanding of how life-long health is rooted in conditions early in life has developed enormously over the past 40 years, and it has become clear that early-life nutrition strongly influences health throughout life. Still, there is a critical lack of public health action and response to these insights. 
In Nutrition Now, we will address NCD prevention through investments in dietary care in the first 1000 days of life. The project acts on the existing evidence-to-practice gap; that successful interventions are not being implemented at scale for the benefit of population health and community resilience. We have previously developed several e-learning interventions targeting nutrition, evaluated in controlled settings, showing promising results. They address diet during pregnancy, infancy, and toddlerhood, and includes kindergarten educational tools. Now, we will scale up and implement the interventions in a community setting tailored to context and users’ needs, especially those from less advantaged groups. The effectiveness will be assessed in one municipality vs control before moving on to a fully scaled-up program at county-level. 
This interdisciplinary project brings together experts with extensive experience in designing, implementing, and assessing scalable interventions in a variety of contexts. We will advance the field by investigating potential cumulative health effects of a lifecourse intervention approach, and implement multiple, low-cost, equitable, evidence-based e-learning resources at scale. The project harnesses an untapped potential for improving nutrition in early life through improved dietary guidance in primary health care and better feeding practices in kindergartens. Time is not on our side for reducing the NCD burden; we need to act to improve nutrition now.

Scaling up evidence based early-life nutrition interventions for community resilience and lifecourse health (Nutrition Now)

Forskningsprosjektet "Digital Infrastructure for Robust and Scalable Patient Monitoring in Pandemic Response Situations" handler om digital oppfølging av pasienter med symptomer på infeksjoner, som for eksempel Covid-19. Det antas at digital hjemmeoppfølging vil gi flere typer effekter: Pasienter med symptomer kan føle seg trygge hjemme, man kan minske behovet for sykehusinnleggelser, og helsepersonell som er i karantene kan arbeide hjemmefra. Forskningsprosjektet har støttet opp under helsetjenestens evaluering av hvordan et slikt tilbud har fungert. Gjennom å involvere både pasienter og helsepersonell har vi bidratt til forbedringer og videreutvikling av løsninger og tjenester. Forskere fra Senter for e-helse ved UiA samarbeider med kommunene i Agder, Sørlandet Sykehus, IKT-klyngen Digin, I4Helse AS, Siemens Healthcare og Medsensio for å utforske mulighetene omkring digitalt undertøttede oppfølgingstjenester. Målet er å bruke mulighetene i digitalt understøttede oppfølgingstjenester til å være bedre forberedt på neste pandemi.

This research project targets digitally supported services for home-monitoring of patients in an epidemic or pandemic situation, including patients with suspected or verified COVID-19 infection. Such solutions, which was rapidly made available at the outbreak of the Covid19 pandemic, allows patients’ self-reporting of symptoms to be transferred to clinicians who follow up the progression of the disease. An existing platform for digital home monitoring of patients with chronic diseases was used, however, the situation of a pandemic poses novel demands. Our overall research question is: Which novel capabilities are required when designing home-monitoring services for forward triaging and remote care in a pandemic usage situation?. This will be answered through both evaluative and exploratory research.

We will conduct a feasibility study and an evaluation of services to provide quality assurance and identify areas for improvement. Further, we seek to establish the required infrastructural capabilities to allow capture of the unique, patient-reported, early-phase disease data coming from digitally supported monitoring, including third-party solutions (e.g. IoT and wearables). We will also explore the possibility to combine patient monitoring services with e.g. predictive models, assistive intelligence and AI-enabled automation.To complement this, investigations of ethical, practical and regulatory aspects will be conducted, as well as surveys to find out the opinions and preferences of both citizens and health workers. An analysis of the health actors’ response to the pandemic and their decisions to utilize (or not) digital technologies for home monitoring will be studied from an organizational innovation perspective, giving insights on how learnings during the pandemic may contribute to future innovation culture and responsiveness.

Digital Infrastructure for Robust and Scalable Patient Monitoring in Pandemic Response Situations

Hensikten med prosjektet InnArbeid er å utvikle innovative tjenester og teknologi for at personer med utviklingshemming kan finne, skaffe og holde på et arbeid. Det innebærer en ny tjenestemodell med ulike former for teknologi, som vil støtte overgangen fra skole til arbeid og videre deltakelse i arbeidslivet. Prosjektet startet høsten 2017 og avsluttes desember 2020.

For å sikre et internasjonalt perspektiv og forskningssamarbeid er et internasjonalt ekspertpanel tilknyttet prosjektet og det skal arrangeres årlige møter. Det første møtet ble arrangert i forbindelse med oppstart i januar 2018 som et 2-dagers seminar hvor hensikten var å få innspill på prosjektdesign, forskningsfokus og fremdriftsplaner. Våren 2019 vil prosjektet være halvveis og da planlegges det et oppfølgingsmøte med panelet.

Vi søker med dette om konferansestøtte fordi vi ønsker å kombinere møtet med ekspertpanelet med å arrangere en konferanse med tema arbeidsinkludering (for personer med utviklingshemming). Hensikten er å arrangere en kombinert nasjonal og internasjonal konferanse. Den ene dagen vil være norskspråklig for å kunne inkludere lokale, regionale og nasjonale partnere, brukerorganisasjoner og fagmiljøer, og den andre dagen vil være engelskspråklig med bidrag fra deltagerne i ekspertpanelet. Denne dagen vil primært ha et forskningsfokus.

Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

Det er en nasjonal målsetning å legge til rette for at hele befolkningen skal kunne delta i arbeidslivet, også personer med utviklingshemming. Det er imidlertid vanskelig å finne egnede arbeidsplasser, og mange går av den grunn direkte over på uførepensjon etter videregående skole. 

Hensikten med InnArbeid-prosjektet har vært å utvikle innovative tjenester og teknologi for at personer med utviklingshemming kan finne, skaffe og holde på et arbeid. Det innebærer en ny tjenestemodell med ulike former for teknologi, som vil støtte overgangen fra skole til arbeid og videre deltakelse i arbeidslivet. Målet har vært å bidra med verktøy for bedre samordning av planer og tjenester for denne gruppen. 

Basert på utvalgte konsepter har prosjektet designet, utviklet og evaluert i) en prototype på en transport-applikasjon ii) et VR-basert scenario for opplæring i bruk av offentlig transport hvor hensikten er å bidra til å håndtere uforutsette hendelser, iii) videreutvikling av en eksisterende kommunikasjons-applikasjon for at personer som har reduserte språkferdigheter skal kunne bruke bilder i forbindelse med historiefortelling, iv) et inspirerende informasjonsrom (nettside) hvor hensikten er å inspirere arbeidsgivere til å tilby praksisplasser eller jobber og v) en prototype til et selvreflekterende kartleggingsverktøy for å støtte unge voksne mot selvbestemmelse og overgang til arbeid.

Den metodiske tilnærmingen i InnArbeid-prosjektet har vært basert på Action Design Research (ADR). ADR-metodikken er en videreutvikling av aksjons- og designforskning og inkluderer behovskartlegging, samskaping, evaluering og implementering gjennom flere runder hvor involverte brukere er med i alle fasene. Det er en utfordring å utvikle teknologi som skal inngå i individualiserte løsninger. I tillegg har mange personer med utviklingshemning redusert evne til læring. Brukerinvolvering kan derfor være utfordrende, og en viktig del av prosjektet har også vært å utvikle nye metoder for å involvere denne brukergruppen. 

InnArbeid-prosjektet har pågått i perioden 01.06.2017 til 30.04.2022. Foruten personer med utviklingshemming har prosjektet inkludert pårørende, videregående skoler i Agder fylkeskommune, kommunene Grimstad og Kristiansand (blant annet habiliteringstjenesten og NAV), Norsk Forening for utviklingshemmede, arbeidstreningssentre, samt NHO Agder. Alle har vært sentrale aktører i forbindelse med kartlegging av brukerbehov og innsikter og delaktige i samskaping og testing av nye teknologier og tjenestemodeller. I tillegg har flere partnere med kompetanse innen de planlagte FoU-aktivitetene deltatt: Universitetet i Agder har, i tillegg til prosjektledelse, bidratt med kompetanse innen Action Design Research(ADR), kartlegging av brukerbehov, co-design og evaluering. Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo har bidratt med innovativ tjenestedesign og Egde Consulting og JodaCare har bidratt med utvikling av prototyper.

Se mer informasjon om InnArbeid-prosjektet og innovasjonene her: https://innarbeid.uia.no

Personer med utviklingshemming er i stor grad definert ut av arbeidslivet. Det er vanskelig å finne egnede arbeidsplasser, og mange går direkte over på uførepensjon etter videregående skole. Prosjektet vil identifisere barrierer og behov for overgang fra skole til arbeidsliv og utvikle en ny tjenestemodell med ulike former for teknologistøtte. Hensikten er å utvikle tjenester og teknologi slik at personer med utviklingshemming kan benytte sine ressurser i arbeidslivet. Dette vil gi gevinst for den enkelte i form av bedre livskvalitet og for samfunnet i form av mindre utgifter og økt verdiskapning. Innovasjonen inneholder en systemisk del som innebærer endring i nåværende organisering og prosedyrer for overgang fra videregående skole til arbeidsliv. Den vil også inneholde teknologistøtte som kan nyttes i overgang fra skole til arbeid, og for utvikling av potensialet til den enkelte: prosess-støtte gjennom en digital samhandlingsplattform, hverdagsstøtte gjennom en kommunikasjonsløsning, arbeidssøke-støtte for å koble bruker og arbeidsgiver og støtteverktøy som gir assistanse i arbeidssituasjoner. Det er en utfordring å utvikle teknologi som skal inngå i individualiserte løsninger, i tillegg har personer med utviklingshemming særskilte utfordringer på grunn av redusert evne til læring. Derfor vil innovasjonene utvikles gjennom FoU-aktiviteter basert på Action Design Research. Metodikken er en videreutvikling av aksjons- og designforskning og inkluderer behovskartlegging, samskaping, evaluering og implementering gjennom iterative prosesser, hvor brukerne er med i alle prosessene. Metoden og resultatene vil utfordre eksisterende strukturer og relasjoner mellom personer med utviklingshemming, utdanningssektoren, arbeidslivet, kommunale tjenester og NAV.  Brukerinvolvering i alle faser bidrar til utvikling av gode løsninger og forankring i regionen, og dermed styrkes mulighetene for realisering. Det vil bli utviklet en forretningsmodell for realisering av innovasjonen.

InnArbeid - Behovsdrevet innovasjon for inkludering av personer med utviklingshemming i arbeidslivet ved bruk teknologi

eHelseUKA er en serie med arrangement som arrangeres 2-3. juni

Sentralt i ukas arrangement er 2 dagsseminarer innen ulike tema (Integratede care og velferdsteknologi).

eHelseUKA 2015

The overall purpose is to gain a better understanding of health personnels use of computerized clinical decision support systems (CDSS) in clinical practice and the effects on clinical performance and patient care outcomes. CDSS used in this study is base d on two guidelines: Mini Nutritional Assessment (MNA) and the Risk Assessment Pressure Score (RAPS).  These two text guidelines are made available within an existing information system. All health personnel in this group went through CDSS user training a nd education on how to prevent and treat pressure ulcers and undernutrition on patients in nursing homes through the intervention period. The aim is to investigate the effects of CDSS on patient care outcomes concerning pressure ulcers and undernutrition  in nursing homes. The project will be accomplished by data collection with multiple methods and designs and has four separate studies. Methods are interviews with think- aloud (TA) technique, analyse of patient records pre- and post, measure pre- and post  with; RAPS-scale and the MNA-scale, and focus-group interviews. The measurements are done in the study both pre and post intervention period, in inspections and the intervention group, from the patients on the variables; risk of development of pressure u lcers and undernutrition. The variables that are measured are; pressure ulcers; the RAPS-scale on all patients with 12 month intervals and undernutrition; the MNA-scale on all patients with 12 month intervals. The EHR that is applied by health personnel i n the study is implemented in the agency that the informants are recruited from. The study included 520 collected mappings of results/data on pressure ulcers and undernutrition from nursing homes with dissimilar sizes, according to power calculation 170 p atients are involved in each group (two control groups and an intervention group).

Effects of a Computer-based Clinical Decision Support System for
Preventing and Treating Pressure Ulcers and Undernutrition in Nursing Homes

Prosjektet «Egenomsorg og helse blant eldre (65+) hjemmeboende personer i Sør-Norge» består av åtte studier; fire blant eldre i landdistrikt og fire blant eldre i byområder. Målet var å utforske fenomenet egenomsorg blant eldre hjemmeboende for å øke helse og velvære og kunne informere og forbedre praksis. Studie 1 er en tverrsnittsstudie blant 1050 eldre i landdistrikt som besvarte tilsendt spørreskjema (helse-relaterte spørsmål, instrumenter som måler egenomsorgsevne, egenomsorgskapasitet, risiko for underernæring, mental helse og opplevelse av sammenheng). Totalt 84.3% hadde høyere egenomsorgsevne og 15.7% hadde lavere egenomsorgsevne. Å ha høy egenomsorgsevne var relatert til å ha egenomsorgskapasitet, klare å lage sin mat, ikke motta hjelp fra familien, ha en lav risiko for underernæring, ikke oppleve hjelpeløshet, være aktiv og ha lavere alder. Studie 2 er en tverrsnittsstudie blant 1044 eldre i byområder som besvarte tilsendt spørreskjema (se Studie 1). Totalt 83.3% hadde høyere egenomsorgsevne og 16.7% hadde lavere egenomsorgsevne. Høy egenomsorgsevne var relatert til å ha egenomsorgskapasitet, oppleve god helse, være aktiv (generelt), være ofte fysisk aktiv, ha god mental helse og ha en lav risiko for underernæring. Lav egenomsorgsevne var relatert til å oppleve hjelpeløshet, motta hjemmesykepleie, være engstelig og ha høy alder. Studie 3 er en intervjustudie blant 11 eldre i landdistrikt, rekruttert fra Studie 1. Inklusjonskriteriet var å ha en høy følelse av sammenheng målt med instrumentet «Sense of coherence». Informantene ble spurt å fortelle om en situasjon der de hadde opplevd å kunne opprettholde helse og velvære. Funnene viste at egenomsorg var å ha kontakt med helsevesenet (når det er behov), være bevisst på en sund livsstil, være fysisk og mentalt aktiv, være engasjert, ha sosial kontakt med familien og/eller andre og være tilfreds og se positivt på fremtiden. Studie 4 er en intervjustudie blant 10 eldre i byområder, rekruttert fra Studie 2. Inklusjonskriteriet var å ha rapportert å være fysisk aktiv. Informantene ble spurt om å fortelle en situasjon der de hadde opplevd at fysisk aktivitet hadde vært viktig for å opprettholde helse og velvære og for å klare det daglige livet og egenomsorgen. Funnene viste at fysisk aktivitet var viktig for egenomsorgen, dvs. å leve et aktivt hverdagsliv, være fysisk aktiv, ha mulighet til å reise og være en del av et felleskap. Studie 5 er en intervjustudie blant 11 eldre i landdistrikt, rekruttert fra Studie 1. Inklusjonskriteriene var å være aleneboende og ha rapportert opplevd god helse. Informantene ble spurt om å fortelle om en situasjon som de hadde erfart å ha betydning for deres egenomsorg og helse. Funnene viste at informantene hadde bestrebet seg på å finne en hensiktsmessig løsning på kriser i livet. De hadde funnet en meningsfull balanse og opplevde uavhengighet og frihet i livet. Studie 6 er en intervjustudie blant ni eldre i byområder, rekruttert fra Studie 2. Inklusjonskriteriet var å ha rapportert opplevd god helse og bo alene. Informantene ble spurt om å fortelle om en situasjon der de hadde opplevd velvære gjennom å gjøre ting for seg selv for å opprettholde helse. Funnene viste at informantene var omsorgsfulle, selvstendige og robuste personer som hadde gått gjennom vanskelige tider i livet og som hadde klart å møte en ny fremtid. De var takknemlige for hva de hadde lært i livet og så fremover og ville fortsatt oppleve og utforske livet. Studie 7 er en oppfølgende studie med fem personer som var målt til å være i risiko for underernæring i Studie 1. Informantene besvarte et instrument som måler risiko for underernæring. Egenomsorgssamtaler (med mulighet for rådgivning) ble gjennomført individuelt angående mat og måltider. Etter seks måneder ble samme instrument besvart. Resultatet viste at informantene hadde kunnskap, vilje og evne for å utøve egenomsorg i forhold til mat og måltider. Tre av informantene forbedret sin ernæringstilstand i forhold til målingen i Studie 1. Studie 8 er en intervensjonsstudie. Deltakere ble rekruttert fra Studie 2. Inklusjonskriteriene var å være 75+ og bo i et spesifikt byområde. Femten deltakere ble inkludert i intervensjonsgruppen og 15 personer i kontrollgruppen (samme alder og kjønn som intervensjonsgruppen). Intervensjonen besto av fem individuelle egenomsorgssamtaler per telefon. Begge gruppene besvarte et spørreskjema (se Studie 2) før og etter intervensjonsperioden på 19 uker. Resultatet viste at intervensjonsgruppen fikk forbedret mental helse etter intervensjonen. Kontrollgruppen viste noe nedsatt egenomsorgsevne og mental helse (ikke statistisk sammenheng). Resultatet indikerer at mental helse kan forbedres med hjelp av egenomsorgssamtaler og at god mental helse er viktig for å ha egenomsorgsevne og gjennomføre egenomsorgshandlinger.



Focus in this project is the potential of older home dwelling people and how they perceive themselves in terms of self-care and health. The overall thesis is that older people do not consist of a homogenous group of individuals and that their perception o f health is closely related to their perceptions of life and personal identity. Health is in this connection considered to be a holistic concept and not the opposite of disease, but rather a continiously changing process of human growth or becoming. Self- care is a multidimensional health related concept with different interpretations and can be viewed as an activity of mature and maturing persons who have developed their abilities to take care of themselves in their environmental situations. When performe d effectively, self-care contributes to human structural integrity, human functioning and human development. Both quantitative and qualitative approaches will be applied in the research project which aims at producing knowledge about the potentialities of  older people in both rural and urban areas of southern Norway. By investigating self-care and health among older home dwelling people in relation to life situation and perceptions of physical and psychoscial environment, it is possible to obtain valuable  knowledge for improving care. There are eight research studies in the project: descriptive quantitative studies with questionnaires, quantitative case-control studies, descriptive phenomenological interview studies and interpretative interview studies th at will be analysed with a phenomenological hermeneutic method. A research group with experiences of different scientific approaches and methods and background in nursing, pedagogy, philosophy and science will work in the project together with one doctora l student within health and caring sciences. The results will be used in order to be able to implement research based evidence for actions for good health and contribute to high quality care for older people.

Self-care and health among older home dwelling people in southern Norway

The intake of fruit and vegetables in Norway is lower than in most other European countries, and much lower than what is recommended by the health authorities, while the consumption of added sugar is much higher than recommended. It is a major gap between  what we know about the positive health effects of a diet rich in fruit and vegetables and low in added sugar, and what Norwegian people really consume. 

The FVMM project is an intervention project, where interventions (e.g. free participation in the Nor wegian School Fruit programme) were conducted in 6th and 7th grade classes in the school year of 2001/2002. One baseline questionnaire survey (Sept. 01) and three follow-up surveys (May 02, May 03 and May 05) have been conducted. The FVMM cohort contains 1950 adolescents from 38 randomly selected elementary schools and their parents. A fourth follow-up survey (May 08), and a survey of new pupils and parents within the initial 38 schools will be conducted (Sept. 08).

The FVMM project has some major advant ages: (1) It includes an intervention (free school fruit) with superior effect (increased FV intake, reduced unhealthy snacks consumption, long-term effect, and reduced social inequality). (2) It provides a solid base for assessing nutritional trends in t he society, with dietary intake measures of good quality. (3) It is one of very few studies in Norway that have good data on what adolescents really eat at school. (4) It is one of the first studies internationally that assess determinants of adolescents'  soft drink consumption. (5) The cohort is large and the participation rate is very good. Since nutritional intervention research conducted in Norway is strongly encouraged, this project will contribute to the competence in a central health promoting fiel d. Through the data collected and the results published (see attached CV Elling Bere) within this project so far, a solid base for further research has been created.

Fruits and Vegetables Make the Marks III: How to improve adolescents' eating habits?

KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II

Støtte til det 26. Organisk Kjemisk Vintermøte

Tildelt: kr 69 999

Sammendrag

Budsjettformål:

KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II

Finansieringskilder

Temaer og emner