Voices of the Future: Values and visions of Norwegian Youth on Responses to Climate Change

Voices of the future-prosjektet har undersøkt hvordan ungdom i Norge oppfatter framtiden i en verden preget av klimaendringer, og hvilke følger det har for deres følelse av handlekraft, ansvar og politisk engasjement. Ungdommen vi har snakket med gjennom gruppesamtaler og individuelle intervjuer ser relativt optimistisk på sin personlige fremtid, og er i hverdagslivet opptatt av skolearbeid, trening/ idrett, musikk, venner og familie. Fremtidsdrømmene handler om 'normale liv' med god utdanning, sikre (og godt betalte) jobber, hus, bil, reising og venner og familie rundt seg. Noen bekymrer seg for fremtidig utdanning og arbeidsledighet, samt økonomiske problemer regionalt og nasjonalt. Når det gjelder internasjonale spørsmål har norsk ungdom et mer pessimistisk syn på fremtiden. De har kunnskap om, og bekymrer seg for finanskrise, sosiale problemer, fattigdom, miljøproblemer og klimaendringer. Mange ser sammenhengen mellom flere av disse globale utfordringene, og uttrykker ønske om strukturelle endringer som omfordeling av ressurser og redusert forbruk og utslipp av klimagasser. Ungdommene har tro på at klimaproblemene kan løses, men etterlyser handling fra makthavere, og fra oss alle. De anser 'grønn teknologi', statlige reguleringer og internasjonale avtaler som avgjørende. Mange av ungdommene argumenterer for at vi har et spesielt ansvar for og mulighet til å skape endring, fordi Norge er et rikt land der velstanden i stor grad er knyttet til utvinning av olje og gass. Noen trekker frem at Norge må ta en ledende internasjonal rolle ved å jobbe for utslippsreduksjon og tilpasning til klimaendringer, og ved selv å gå foran med et godt eksempel gjennom å kutte utslipp og gjøre vanskelige prioriteringer som kan sikre en bærekraftig fremtid. Ungdommene har sterk tro på den norske staten, og ønsker strenge lover som forbyr miljøskadelige handlinger. De ønsker at de med maktposisjoner i politikk og økonomi tar de upopulære beslutningene som nødvendige for å skape endring. Det er uenighet blant ungdommene om Norge bør slutte med olje- og gassproduksjon, og eventuelt når og hvordan. Noen er svært bekymret for finanskrise, velferdsstatens undergang og arbeidsløshet, særlig ved hurtig avvikling. Andre mener dette er nødvendig for å begrense global oppvarming, og at vi vil klare oss godt uansett. Når det er snakk om hva de selv kan gjøre, fremhever ungdommene ansvaret for å tenke og leve miljøvennlig (selv om det er vanskelig) gjennom gode, individuelle hverdagsvalg og forbruksvaner som resirkulering, energi-økonomisering og bruk av kollektivtransport. Samtidig som ungdommene har stor tro på at endringer kan skapes ved at enkeltpersoner gjør ting annerledes i hverdagen og sier sin mening, så påpeker de at det ligger en styrke i det å være flere som jobber sammen. De viser til at man får større handlekraft ved å engasjere seg i organisasjoner, men etterlyser samtidig informasjon om hvilke organisasjoner som finnes og hvordan man kan blir aktiv deltager i dem. Ungdom som er aktivt engasjert i miljøbevegelsen, politiske ungdomspartier eller lokale foreninger bekrefter viktigheten av å jobbe sammen med andre for å nå felles mål. De som er opptatt av klimaendringer og andre globale utfordringer er relativt bekymret for fremtiden, det er del av deres motivasjon. De er frustrert over apati og manglende engasjement hos befolkningen, men hos makthavere og i politikken spesielt. De har alle hatt en oppvekst med gode naturopplevelser, og de fleste har diskutert politikk, nyheter og tidsaktuelle saker med familien. Ofte er det en venn, noen i familien eller en lærer som har motivert dem til å engasjere seg i klima- og miljøspørsmål. Når engasjementet først er i gang, sier ungdommene at fellesskapet og det sosiale er viktig for å opprettholde motivasjon og driv, sammen med en følelse av at de blir hørt i og utenfor organisasjonen. Hvis de ikke føler at deres innsats nytter, er det vanskelig å ofre tid og krefter over lang tid, når arbeidet for klimasaken konkurrerer med skole og studier, arbeid, venner og familieliv. Gjennom prosjektet har vi undersøkt hvordan norsk ungdom snakker om og forstår medborgerskap, og tilhørende rettigheter, plikter og ansvar. De trekker frem en medborgers rett til å bidra til en gruppe eller et samfunn, noe som gir støtte og trygghet, men også mulighet til å si sin mening. Ungdommene ser aktiv deltagelse sammen med andre og mulighet til å delta i beslutningsprosesser som en rettighet. Når det gjelder en medborgers plikter, har ungdommene fokusert på personlig ansvar for å løse problemer som enkeltindivid, for eksempel hvordan en må handle for å forbedre miljøet. Samtidig understreket de at dette ansvaret var i forhold til et større felles gode; at en medborger har plikt til å bidra til et velfungerende samfunn gjennom å følge regler og normer, men også utfordre problemer man ser i samfunnet ved å engasjere seg og forsøke å gjøre en forskjell.

Responding effectively to climate change requires an understanding of what shapes people's sense of responsibility towards the future, and how individual and collective agency may transform into political engagement and ecological citizenship. This projec t investigates such human dimensions of climate change by focusing on the voices of young people and the question: How do Norwegian youth perceive their futures in a changing climate, and how does this influence their sense of agency, responsibility and p olitical engagement? Using an integral approach and mixed methods, three themes guide the research: 1) Beliefs, values and worldviews: What do young Norwegians think and feel about climate change and proposed responses to climate change? What are their attitudes towards the future, and how do they perceive of their possibilities to participate in and influence the future? 2) Agency and political engagement: How and through what channels and arenas are youth making their voices heard, and what are the m easurable outcomes? What encourages or hinders active engagement with climate change policies? 3) Responsibility and ecological citizenship: What conditions and factors can foster the development of youth as empowered ecological citizens to address the mu lti-faceted challenges of climate change? Besides drawing on existing literature and statistics, data will be collected through Q-methodology, focus groups, interviews and a secure web site where youth may post comments, pictures or movies on relevant s ubjects. Participants will be Norwegian youth between the ages of 13 and 18, recruited through schools and environmental organisations. The project will draw attention to new forms of political participation, new conceptualisations of citizenship, and new roles for youth in a changing climate.