Climate Crossroads Towards Precautionary Practices: Politics, Media and Climate Change

Climate Crossroads handlet om forholdet mellom klimapolitikk og medier, og hvordan disse påvirker hverandre. Prosjektet har kartlagt og analysert hvordan ulike former for klimapolitikk er dekket i et ulike typer medier. Klimapolitikkens sammenheng med andre samfunnsspørsmål er viktige tema i prosjektet. Det er laget studier av hvordan klimapolitikken påvirker bistandspolitikken, sammenhengen mellom klima og fattigdomsutvikling, og hvordan klimarettferdighet tematiseres i mediene. Et sub-prosjekt analyserer hvordan klima tematiseres i partiprogrammer i Norge og i en rekke Europeiske land. Det komparative studiet av rollen til klimapolitikken i ulike land er et viktig tema i prosjektet. I 2015 ble det blant annet publisert en artikkel om dette i et av de internasjonalt ledende tidsskrift for statsvitenskap. Studien viser at konservative partier er mindre klimaskeptiske i sin politikk enn det som ofte gis inntrykk av i offentligheten, og at de i stor grad har programfestet statlige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Artikkelen har fått mye oppmerksomhet, og funnene har vært omtalt i blant annet The Guardian, Huffington Post, Slate og The New York Magazine. Høsten 2014 utga vi antologien Klima, medier og politikk, med bidrag fra alle deler av prosjektet, der plassen klimaspørsmål fikk i Stortingsvalget 2013 er et sentralt tema. På tross av enighet blant de fleste politiske partier om at klimaendringer er vår tids største utfordring, ble Stortingsvalget likevel ikke dominert av klimaspørsmål. På grunnlag av analyser av mediedekningen og intervjuer med politikere og journalister, viser boken hvordan klimasakens plass i valgkampen ble formet i samspillet mellom politiske strategier, mediedekning og velgernes engasjement i klimaspørsmål. Mediedekningen av klimatoppmøtene var tema for en antologi som kom ut i 2013 (Eide and Kunelius: Media Meets Climate. The Global Challenge for Journalism), hvor mange av prosjektets medlemmer var bidragsytere. Boken viser hvordan toppmøtene dekkes i medier i 18 ulike land, og analyserer og sammenlikner hvordan den globale klimapolitikkens betydning reflekteres i de nasjonale dekningene. Denne komparative studien gir et nytt perspektiv på hvordan den globale klimapolitikken vinkles i ulike nasjonale kontekster. Climate Crossroads gjennomførte i 2011-2012 en undersøkelse av nordmenns oppfatninger om og holdninger til klimaspørsmål. Undersøkelsen viste at det er mye usikkerhet og tvil om alvoret i klimaendringene. Blant annet svarer nesten en tredjedel mener klimatrusselen er overdrevet. Undersøkelsen viste også at mediene - særlig TV og aviser - er de viktigste kildene til informasjon om klimaspørsmål. Undersøkelsen kaster også lys over tro på mulighetene for en vellykket klimapolitikk. Hele 74 prosent av de spurte tror ikke at myndighetene vil klare å nå målene for reduksjon av utslipp av klimagasser. Et flertall av de spurte mener likevel at Norges klimamål er ambisiøse nok. Ca. 40 prosent av de spurte mener at enten all eller mesteparten av klimagass-reduksjonen bør tas i Norge, mens 23 prosent mener at mesteparten eller all reduksjonen bør tas i utlandet.

Climate Crossroads will study the challenges faced by key policy makers and communicators when attempting to transform climate knowledge into climate action, and how communication and interaction between media and political actors can contribute to a prec autionary general public and preventive measures when it comes to climate change. In spite of scientific uncertainty at some levels, there is a growing consensus in the IPCC on anthropogenic Climate Change (CC). The UN (e.a.) Article 3.3 the UN Framewo rk Convention on Climate Change (UNFCCC) recognizes the importance of the precautionary principle: (The Parties should take precautionary measures to anticipate, prevent or minimize the causes of Climate Change and mitigate its adverse effects. Where ther e are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty should not be used as a reason for postponing such measures). The Norwegian Parliament adopted the precautionary principle as one of two superior principles for Norwegian environmental politics (1996-1997). This emphasizes the principle as a matter of precautionary politics. Thus scientific uncertainty, in the case of possible adverse effects, is a precondition for establishing the precautionary principle. The project wi ll explore (i) the Norwegian official climate policy and visions of alternatives to this, as seen by scientists, media actors and the general public; (ii) how public opinion is influenced by politicians, scientists and media actors and their responsive strategies of the public (iii) the stated norms of scientists and journalists concerning climate change (iv) the relationship between climate change, development, rights and media representation in the global South. The project will through transnational co-operation with Media Climate and other partners allow for comparative perspectives.