Private Islamic Charity and Approaches to Poverty Reduction

Prosjektet 'Private Islamic Charity and Approaches to Povery Reduction' undersøker forholdet mellom religion og utvikling ved å studere hvordan muslimers private veldedighet er knyttet til fattigdomsreduksjon. Vi studerer dette i Pakistan og den pakistanske diasporaen i Norge og Storbritannia. Prosjektet har et særskilt fokus på kjønn og på transnasjonale dimensjoner. Hovedspørsmålene i denne studien er: Hvordan på virker ideer om veldedighet i Islam og religiøs praksis blandt muslimer initativ for å reduser fattigdom? Hvordan organiserer muslimer sin innsats for å hjelpe fattige? Er det forskjell på hvordan menn og kvinner tenker og handler i denne sammenhengen? Hvordan bidrar folk i diasporaen til fattigdomsreduksjon i opprinnelseslandet gjennom deres private religiøse veldedige praksis? Det har vært lite fokus på disse spørsmålene i tradisjonell utviklingsforskning. Ved å studere tilnærminger til fattigdomsreduksjon blandt muslimer ønsker vi å bidra med ny kunnskap i utviklingsdebatten. Hovedfunn fra 2014 Det har vært lite forsket på nettverk og uformell organisasjonsformer som brukes av migranter for å gi til veldedighet og dermed bidra til utvikling i opprinnelseslandet. Mens mye tradisjonell utviklingsforskning har fokusert på formelle veldedige organisasjoner, som NGOer og FBOer (faith based organizations), finner vi at mye veldedighet blant muslimer skjer i mindre organiserte former. I diasporaen brukes moskeene til å samle inn penger, spesielt rundt høytider som Eid. Kvinner bruker uformelle religiøse nettverk knyttet til bl.a. koransklasser til å samle inn penger som gruppen i fellesskap bestemmer seg for å sende til individer eller organisasjoner i Pakistan, eller ander steder. Transnasjonale forbindelser, familie- og slektskaps baserte, men også sosiale, religiøse og politisk nettverk, fremstår som viktige i denne sammenhengen. Muslimers almisser kan forstås som veldig konkrete transnasjonale praksiser som knytter sammen folk i Pakistan og diasporaen. Almisser er sendt mellom individer, mellom individer og organisasjoner, eller sendt kollektivt til individer eller organisasjoner. Almisser kan bli sett på som en undergruppe av pengeoverføringer. Men det er ikke bare penger som er utvekslet transnasjonalt. Verdier, både i form av penger, ideer og normer sirkulerer i disse transnasjonale nettverkene mellom Pakistan, Norge og andre steder i det transnasjonale sosiale feltet. Mens folk tidligere har send almisser gjennom familie og slekt i Pakistan, ser det ut som et det er en endring mot at folk gir til mer organiserte virksomheter. I internasjonal sammenheng ser vi fremveksten av store Muslimske NGOer som Muslim Aid og Islamic Relief, i norsk sammenheng organisasjoner som Rahma Islamic Relief Trust og Minhaj Velferd. Dett er organisasjoner som har til felles at de i stor grad er finansiert av muslimers almisser. Folks giverpraksis er i endring fra å gi til individer til å gi kollektivt; og fra å støtte tradisjonell veldedighet som mat til fattige og nødhjelp, til å støtte prosjekter som har mer langsiktige perspektiver, med målsetning om å hjelpe folk ut av fattigdom. Disse endringene påvirker også det transnasjonale sosiale feltet hvor endring i ideer om veldedighet og utvikling, påvirker transnasjonale forhandlinger om hvordan man kan forbedre folks situasjon, og hva 'forbedring' eller 'utvikling' betyr.

Understanding private Islamic approaches to poverty reduction is key to addressing the huge development challenges in Muslim societies. Yet, these approaches have received scant attention in traditional development research. Through a focus on private Isl amic charity approaches to poverty reduction in Pakistan, this project will provide a critical examination of basic assumptions about Islamic charity and contribute new insights to the international development debate. Four research questions guide the pr oject: RQ 1) How do private Islamic charity actors in Pakistan and in the diaspora view poverty reduction? RQ 2) How are the views of private Islamic charity actors reflected in actual poverty reduction practices? RQ 3) How are gender roles and issues of gender equity reflected and addressed by private Islamic development agents? RQ 4) In what way is private Islamic charity, with the aim of poverty reduction in the country of origin, practiced among the diaspora? This will allow for an exploration of the role of religion in motivating, as well as organizing, development and poverty reduction initiatives, both locally and transnationally. By analyzing concrete examples of private Islamic charity approaches to poverty reduction the project will contribute m ore general insights about how the normative underpinnings of religion influence the potential for development. The proposed project will be empirically based, using a range of qualitative methods including semi-structured interviews, focus groups, partic ipant observation and narratives. Data collection will take place in Pakistan and Norway, adopting a multi-sited approach. The main project partner will be the Quaid-i-Azam University, Islamabad, ensuring collaboration with research environments in the So uth. The project will result in five peer-reviewed journal articles. The project will seek interaction across the divide between established development actors and Islamic charity actors in Norway and Pakistan.