Tilbake til søkeresultatene

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Causes of piglet mortality, and the impact of uterine environment, maternal behavioural traits and their genetic component (218900)

Tildelt: kr 3,3 mill.

Omlag 14-15 % av de levendefødte smågrisene i hvert kull dør før avvenning, og legger vi til de dødfødte, så blir tapstallet nærmere 20 %. De fleste grisunger dør av ihjelligging eller sult, og dette problemet er størst i store kull. I vår feltundersøkelse med 52 besetninger fra tre ulike regioner i Norge har vi gjort detaljerte studier av dødsårak i 14 av besetningene ved å obdusere 1200 døde griser. Resultatene her viser at omkring 7% var dødfødte og omkring 15 % døde fra fødsel til avvenning som oftest på grunn av ihjelligging/traume forårsaket av purka selv eller sult som følge av konkurranse om spener. Derfor er dødeligheten og dødsårsakene noenlunde de samme som for 10 år siden, men en stor forskjell er at nå er det ikke bare de tynne og svakeste som oftest blir ligget i hjel, men derimot like ofte grisunger som er velfødde på melk. Dette har nok sammenheng med at kullstørrelsen har økt. Vi undersøkte videre effekt av bondens stellrutiner på spedgrisdødeligheten i de 52 norske besetningene og delte de inn i 4 kategorier: 1. besetninger uten ekstra rutiner i forbindelse med fødsel, 2. besetninger hvor ansvarlig stellperson hadde kontakt med purkene mer enn 2 ganger daglig, 3. besetninger hvor ansvarlig person var tilstede ved 80-100% av fødslene, tørket nyfødte grisunger, delte opp kullene ved de første diingene, og hadde systematisk kullutjevning, og 4. besetninger hvor ansvarlig person var tilstede og utførte alle disse tre rutinene kombinert med kontakt med purkene mer enn 2 ganger per dag. For disse 4 nivåene av innsats fra bonden var spedgristapet henholdsvis 20.1%, 17.0%, 16.2% og 13.3% i gjennomsnitt, og forskjellene var signifikante. Derfor kan vi klart si at bondens innsats ved grising er utslagsgivende for produksjonsresultatene og at dette ofte ikke er knyttet til en enkelt rutine, men at det er en helhetlig fokus og et fast system i besetningen. Forsøk med ulike typer redebyggingsmateriale til LY-purker (18 purker i hver behandling), viste at halm var mer stimulerende enn flis og torv i form av mer redebygging og utforsking. Dessuten hadde halmgruppen også færre dødfødte grisunger og et lavere tap som følge av ihjelligging, noe som tyder på at halm virker mer stimulerende på morsatferden. Dette er kanskje ikke så overraskende, men det er ingen andre internasjonale studier som faktisk har klart å vise en sammenheng mellom redebygging og tap, så det gjør våre resultater unike i så måte. Et viktig hovedmål for dette prosjektet var å undersøke betydningen av fysiske og atferdsmessige morsegenskaper (jurmorfologi og morsatferd) for spedgrisoverlevelse hos førstekulls- og flerkullspurker av rasene Duroc, Landsvin og hybridpurker (Norsvin Landsvin × Yorkshire). Dette ble i første rekke studert under eksperimentelle betingelser. Årsaken til at vi inkluderte Duroc som er en farrase, var at vi ønsket å sammenligne med en rase som ikke var selektert for moregenskaper som f.eks. kullstørrelse. I tillegg til morsatferdsegenskaper inkluderte vi registrering av hold, bevegelighet, skuldersår, og fysiske egenskaper ved juret. Vi studerte også effektene av økt kullstørrelse på konkurranse om spenene, spedgrisoverlevelse og vekst hos disse tre rasene. Med tanke på jurmorfologi i dette prosjektet, målte vi avstand mellom spenepar, lengde og diameter på spenene. Avstand mellom spenepar i midtre og bakerste del av juret var den juregenskapen som hadde størst betydning for hvorvidt spenene var funksjonelle og tilgjengelige for grisungene hos alle tre raser, og det er derfor viktig at midtre og bakre spenepar blir registrert i avlsarbeidet framover. Andre egenskaper som lengde og diameter på spenene hadde mindre betydning for spenetilgang/funksjonalitet. Den høye produktiviteten i form av store kull og høy melkeproduksjon spesielt hos Landssvinpurker gir større velferdskostnader for purkene i form av holdtap og høyere forekomst av skuldersår frem mot avvenning, og dette er spesielt fremtredende hos ungpurker. Når unge purker som selv trenger ressurser til egen vekst og utvikling får store første gangs kull, vil dette også kunne ha store negative konsekvenser for investering i seinere kull samt holdbarheten til purkene. Spedgris i større kull brukte mer tid på både for- og ettermassasje av jur og spener, noe som resulterte i et kortere diingsintervall. Selv om flere spedgriser overlevde frem til avvenning i større kull, ble også flere diinger avbrutt av purka før nedgiving av melk, flere spedgriser hadde ikke tilgang til spene per diing og det var høyere spedgrisdødelighet på grunn av sult og/eller ihjelligging. Spedgrisvektene var lavere og varierte mer med økt kullstørrelse både ved fødsel og ved avvenning. Stor vektlegging på kullstørrelse i forhold til andre viktige egenskaper er derfor en dårlig framtidig strategi i avlsarbeidet da det medfører store velferdskostnader både for purka og smågrisene. I dette studiet utviklet vi enkle, kvalitative mål på morsatferdegenskaper og undersøkte om disse påvirket sped

Piglet survival is the result of complex interactions between prenatal factors, the state of the piglet, maternal behaviour,physical environment and the management routines around farrowing. The main focus of this project is to study the relationships bet ween maternal, behavioural characteristics, udder morphology and piglet survival, with an ultimate goal to develop a qualitative score that can be used directly in the breeding program. As effects of the physical, farrowing environment and management aro und farrowing has been given a much reserach attention during the last years, this is not emphasized in the present project. The only environmental factor studied in detail is the use of nest building material as this is considered to have major impact on maternal behaviour in sows. The genetic basis for maternal traits is investigated with an ultimate goal of implementing this into the existing breeding program. A future goal is also to improve the sow material in such a way that production efficieny doe s not jeopardize sow welfare and longivity as well as piglet survival. The strength of the present project is that we can combine studies of maternal traits, including uterine environment in different breeds, with more detailed infomation on the causes of mortality. The international network connected to this project will ensure the scientific quality of the work. Since all the main pig organisations in Norway are involved, the results from the present project will not only reach the pig producers directl y, but we can potentially also change the breeding goal in a way that improve piglet survival and welfare for both sows and piglets. Thus, the result from this project is of major importance for other countries as well, since many countries are faced wit h future legislations where sows no longer can be crated.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Finansieringskilder