Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

Better turfgrass survival in a changing winter climate

Tildelt: kr 3,6 mill.

Prosjektet består av tre delprosjekt (DP) som alle ble gjennomført delvis i felt og delvis i veksthus /laboratorium. Det praktiske arbeidet i felt i alle DP ble fullført og vi er inn i publiseringsfasen. I DP1 ble det bestemt i hvor stor grad utsatt ulike gressarter på golfgreener for å miste frosttoleranse gjennom milde vinterperioder (avherding). Resultatene fra vintrene 2011/12 og 2012/13 var meget konsistente og viste at frosttoleransen ved innvintring i begynnelsen av desember økte i rekkefølgen tunrapp < engkvein < rødsvingel med korte utløpere < rødsvingel uten utløpere < hundekvein < krypkvein. Selv om krypkvein ble noe mer avherdet enn de andre artene, hadde den fremdeles best frosttoleranse etter 12-dager avherding ved 10 C. Alle arter unntatt tunrapp viste et visst potensiale til reherding etter mildværsperioden. Et vitenskapelig artikkel med Tatsiana Espevig, Mats Höglind and Trygve S. Aamlid som forfattere ble putil spesialutgave av EEB : "The Biology of Plant Cold Hardiness: Adaptive Strategies» og er på trykk nå. I DP2 ble virkningen av dårlig drenering undersøkt i herdingsfasen seint om høsten på overvintringsevne av engrapp, raigras, rødsvingel uten utløpere og rødsvingel med lange utløpere på fairway. Også her er resultatene fra vintrene 2001/1 2 og 2012/13 meget konsistente. Frosttoleransen økte i rekkefølgen raigras < rødsvingel uten utløpere < engrapp < rødsvingel med lange utløpere. At rødsvingel med lange utløpere kom så godt ut skyldes trolig at denne underarten var representert ved sorten 'Frigg', som var den eneste norske sorten i dette DP. Dårlig drenering under herding fra oktober til desember 2011 hadde ingen effekt på enten kronenes fuktighet eller frosttoleransen (LT50s). I løpet av vinteren 2012-13, dårlig drenering igjen ikke påvirket kronenes fuktighet men hadde en negativ effekt på frosttoleranse i flerårig raigras, rødsvingel uten utløpere og rødsvingel med lange utløpere i januar og på rødsvingel uten utløpere i april. Videre, som er registrert i feltet i juni 2013 ble vinter overlevelse påvirket negativt av dårlig drenering i rødsvingel uten utløpere og engrapp. I DP3 undersøkes virkningen av langvarig isdekke, samt ulike beskyttelsesmaterialer (duker)til ulike grasarter på green. Her er resultatene fra de to vintrene entydige idet krypkvein, og særlig hundekvein, tålte langvarig isdekke bedre enn de andre artene. I mai 2012 begynte vi å samarbeide med Gabriell Lippmann Research Centre i Luxembourg. Senteret ble besøkt i oktober 2012 av Tatsiana Espevig. I samarbeid med biokjemikere der ble gressprøver fra DP2 og DP3 (begge vintre) analysert for karbohydrater ved bruk av HPLC. Behandlingen av data fra DP2 og DP3 er i gang og publiseringsarbeidet vil foregå i 2015. Parallelt med de tre delprosjekta på Bioforsk-enhetene Landvik, Apelsvoll og Særheim ble demonstrasjonsforsøk gjennomført på golfbaner i Oulu, Finland og Sundsvall, Sverige, samt på Miklagard golfbane på Romerike over tre vintre. Sammen med representanter fra STERF inngikk headgreenkeepere fra disse golfbanene i prosjektets referansegruppe, som var samlet på Apelsvoll 28.februar 2010, på Landvik 10.september 2012 og på Miklagard og Apelsvoll 16-17.april 2013. Et internasjonalt sluttseminar "Turf Winter Survival" ble holdt på Gjøvik 11-12.november 2014 med 56 deltakere fra åtte land. De viktigste resultatene, alle presentasjoner og en bok av abstrakter «Bioforsk Fokus» er tilgjengelig på STERF web. Seminaret fikk publisitet på flere nettsteder.

Winter damage is the foremost reason for dead grasses reducing the aestetic and functional value of turf and the income of grassland farmers. UN climate scenarios predict that due to high precipitation and unstable temperature ice and water damage will be come the most important winter damage in the future. The objective of this proposal is to develop strategic expertise about such damage, with special emphasis on dehardening reactions and adaptation of grass species used primarily for turf, but also for p astures. The proposal comprises three work-packages. In WP1, the risk for dehardening and potential for rehardening of five species sown on golf greens will be studied in relation to freeze / thaw cycles and crown moisture content in controlled environme nts. In WP2, field lysimeters will be used to explore the impact of drainage on winter damage of four species commonly used for fairways and pastures. In WP3 the effect of ice encasement, snow removal and turfgrass covers will be studied in five species growing under severe winter conditions. This trial will also be supplemented with large scale trials on golf courses in Norway, Sweden and Finland. Each WP will result in one scientific paper and several popular articles, talks, WEB-pages etc. Besides Bio forsk Turfgrass Research Group, two groups working with related projects in North America, one scientist working with winter hardiness of forage crops, and one soil physicists with expertise in abiotic winter damanges will be connected to the project. A h ighly qualified Ph.D. finishing her project and submitting thesis in Dec. 2010 will be assigned in a 75 % post-doc position. The proposal is based on the call for proposal?s emphasis on ?Non-food?, ?Nature-and culture-based tourism?, and ?Climate change?, and on Bioforsk?s ambition to be a centre of excellence for sustainable turfgrass management. On average for 2011-2014, the annual project budget is NOK 1.230.000, of which NOK 900.000 is requested from RCN.

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram