Sustainable Salmon Angling Tourism in a Changing World

SALMONCHANGE-prosjektet framskaffer ny kunnskap for bærekraftig utvikling og innovasjon i norsk lakseturisme i en periode preget av regionvis nedgang i laksebestandene og usikkerhet og endringer i laksefisket. I intervjuer og spørreundersøkelser til sportsfiskere, elveeiere og andre fisketurismeaktører undersøkte vi sosiale og økonomiske konsekvensene for disse og hvordan de tilpasser seg. De viktigste funnene presenteres. Skullerud og Stensland (2013) brukte fiskerdata fra Lakselva i Finnmark og fant at gjenutsetteren og trofefiskeren var markedssegmentene best tilpasset elver med strenge fiskeregler og fangstrestriksjoner. Stensland, Aas og Mehmetoglu (2013) viste at frivillig gjenutsetting hang sammen med i hvilken grad fiskerne trodde at (i) de kan håndtere fisk på en god måte, (ii) fisken overlevde, og (iii) gjenutsetting hadde positiv effekt på bestanden. Hva man trodde at fiskekompiser, familie og andre fiskere mente, påvirket også gjenutsetting. Stensland & Aas (2014), fant at uformelle normer og tilhørende sanksjoner (egenpåført straff eller belønning) i form av følelse av stolthet, skyld etc. påvirket hvorvidt fiskerne frivillig slapp ut eller beholdt storlaks. I alle grupper fiskere (trofefiskeren, gjenutsetteren, noe annet, mataukfiskeren) settes det ut noe fisk. Gjenutsetting var mye vanligere hos troféfiskerne enn mataukfiskerne. En fang-og-slipp norm vokser nå fram i Norge. Dette vil forandre laksefisket og gi økt fokus på ressursbevaring, men også skape konflikter med mer høstingsorienterte fiskere. Denne maktkampen mellom «eliten/gjenutsettingsforkjemperne» og «folkefiske/mataukfiskere» og hvem som har makt til å definere hva som er «rett» behandles i Øian et al. (2017) sin studie fra Orkla, men vil være gyldige i mange andre elver også. Fra en topp på 81.000 registrerte laksefiskere i 2006/07 var man nede på 64.000 i 2014. Stensland, Fossgard, Andersen, og Aas (2015) viste i en nasjonal spørreundersøkelse at hver fisker dessuten brukte færre døgn per sesong, og fiskernes tilfredshet sank. De som sluttet fisket tidligere i større grad i sin lokale elv, var yngre, og mindre interesserte enn de som fortsatte. Man risikerer en forgubbing i laksefisket da gjennomsnittsfiskeren er i slutten av 40-årene. Det var dynamikk med forflytning av fiskere over tid, og spesielt noen fulgte laksen dit fisket var godt. De som først og fremst fisket i et vassdrag nær sitt bosted virker å ha begrenset sitt fiske mer. Spesielt Trondheimsfjordområdet har tapt markedsandeler. Aktiviteter som annet fiske og jakt ble av mange sett som fullverdige erstatninger for laksefiske. Blant nordmenn var det kvaliteten på fisket som hadde størst påvirkning på fiskedeltagelsen i 2014 (Stensland, Aas & Mehmetoglu, 2016). Også fiskeregler og fangstrestriksjoner virket inn. Ferdigheter, kunnskap og penger, samt ulike tilpasninger til fiske i tid og rom var viktige strategier hos fiskerne for å kunne fiske like mye som før. For å øke deltagelsen i laksefisket foreslår vi å øke laksebestandene, tilby lengre fiskevald, og gi bedre informasjon om tilgjengelig fiske. I en tilsvarende studie på Island (Stensland et al. 2017) var det pris på laksefisket som hadde størst påvirkning på hvor mye man fisket. Fisket på Island har et omdømme som godt, med mye smålaks, og dyrt, mens Norge betraktes som et sted å ha sjansen til å få en storlaks, ha problemer med laksestammene pga lakselus, rømt oppdrettslaks og at få laks blir gjenutsatt (Bjornsdottir 2015; Stensland et al. 2017). I Stensland & Kristiansen (2013) sin studie var elveeierne i gjennomsnitt nøytrale til pessimistiske om fisketurismens framtid i eget vassdrag. Laksefisketurisme som inntektsstrategi var positivt påvirket (i synkende viktighet) av nåværende inntekt fra laksefisketurisme, eget syn på laksebestandens utvikling, fangstmuligheter på egen fiskerett, interesse for lakseforvaltning, og det å være elveeier i Orkla istedet for Verdal. Med dagens utvikling/nedgang i laksebestanden så er det utfordrende å få til vekst og utvikling av lakseturismen Stensland, Fossgard, Kristiansen, Navrud & Aas (2014) avdekket at for elveeierne hadde laksefisket og fiskeretten en verdi langt utover inntektsstrømmen det genererer. Den gjennomsnittlige minste årlige kompensasjonen (63 075 kr.) elveeierne i de to vassdragene måtte ha for at elva skulle stå stengt i ti år ligger langt over årlig netto gjennomsnittsinntekt fra fisket i 2012 (25 524 kr). Samlet nåverdi av tapt fiske i en 10- årsperiode for elveeierne i Verdal og Orkla blir da henholdsvis 45 og 221 millioner kr. Konklusjon i korte trekk: Reduserte laksebestander, fangstrestriksjoner og økt gjenutsetting driver mange av endringene sett i det norske laksefisket. Å styrke laksebestandene er en nøkkelfaktor for å redusere konflikter og utvikle fisketurismen. Fiskeregler må utarbeides med kjennskap til fiskernes holdninger for å redusere konflikter mellom «mataukfiskerne» og «gjenutsetterne».

This proposal aims at providing important, new knowledge about how market segments and angling products are affected and respond to recent changes in Norwegian salmon angling tourism. More specifically we will especially look into how changes affect local economies, type and magnitude of substitution processes among anglers due to resource and regulatory changes and their effects on recreation values, and on how the many, highly contrasting discourses on Norwegian salmon affects branding, image and ident ity of Norwegian salmon angling in different markets. Iceland is a highly interesting contrast to Norway, with recently very good salmon returns, yet salmon fishing tourism has been strongly affected by the financial crisis. A multidisciplinary framework for assessing and analyzing the findings is resilience theory, we aim at providing important contribution to market communication, innovation and product development in the coming years with the goal of builing a more sustainable salmon tourism in Norway. The project proposal is developed in close cooperation with key business organizations and management authorities, and will provide research recruitment through a post-doc. Salmon tourism is a niche activity in Norway, yet the project will provide knowle dge of relevance also to related forms of nature based tourism.