Tilbake til søkeresultatene

GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014

Constitution, welfare state and citizenship

Tildelt: kr 4,8 mill.

Året 2014 har markert at det er 200 år siden Grunnloven ble til og dannet startpunktet for et nytt og selvstendig Norge. Denne boken tar opp et tema som ikke var så mye fremme i jubileumsåret, nemlig forholdet mellom Grunnloven og den norske velferdsstaten. Bokens hovedtema er den gradvise utviklingen gjennom hele tidsspennet fra 1814-2014; fra liberal rettsstat til sosial retts- og velferdsstat. Begrepet «velferdsstat» var helt ukjent i 1814, og 1814-Grunnloven sa naturlig nok ingenting om sosiale rettigheter. Men Norge er i dag en velutviklet velferdsstat, flere ganger kåret til et av verdens beste land å leve i. Og det til tross for at velferdsgoder ikke har vært vernet av Grunnloven. Prosjektet har vært drevet frem av en nysgjerrighet knyttet til om, og eventuelt på hvilken måte, Grunnloven likevel har hatt betydning for utviklingen av den norske velferdsstaten. Er det overhodet noen sammenheng? Vårt prosjekt har bygget på en hypotese om at det må finnes noen sammenhenger mellom Grunnloven og velferdsstaten, men at disse ikke nødvendigvis er åpenbare. Vi festet oss tidlig ved særlig én nokså klar normativ sammenheng, eller «rød tråd», som binder fortid og nåtid sammen, nemlig likhetsprinsippet. Dette prinsippet kommer til uttrykk i 1814-Grunnloven, og det er en av grunnverdiene i velferdsstaten. I Grunnlovens ideer om folkesuverenitet, likhet og menneskerettigheter går det en tråd fra Grunnloven av 1814 til dagens norske velferdsstat. Det er grunn til å tro at den normative røde tråden om folkesuverenitet, likhet og menneskerettigheter har preget det norske samfunnet, og at dette gir grunnlag for en konklusjon om at Grunnloven har hatt betydning for utviklingen av velferdsstaten. Boken anlegger et prosessuelt og idémessig perspektiv for å få fram de store linjene i utviklingen fra enevelde, rettsstat, demokrati og velferdsstat, som glir over i og overlapper hverandre. I tillegg har den et tematisk og tverrgående perspektiv eller omdreiningspunkt knyttet til Grunnloven som en overordnet «samfunnskontrakt» mellom staten og borgerne. Et sentralt spørsmål i boken er om Grunnloven gir et adekvat uttrykk for den moderne norske samfunnskontrakten. Grunnlovens § 2 - tidligere kjent som «jødeparagrafen» - var den mest kjente og omdiskuterte paragrafen i 1814-grunnloven. Historien om denne bestemmelsen og de endringer den har gjennomgått i løpet av 200 år, er samtidig en fortelling om norsk samfunnsutvikling og synet på de fremmede. Fortidens debatter om Grunnlovens «jødeparagraf» gir gjenklang til dagens debatter om innvandring, integrering og eksklusjon. De lange linjene fra 1814 til 2014 viser at mye er forskjellig, men at det likevel er bånd mellom fortid og nåtid, og at Grunnloven knytter forbindelser mellom fortid og nåtid. Et viktig spørsmål i dag er hvilken rolle Grunnloven bør ha i å beskytte sentrale velferdsgoder og marginaliserte grupper og i å gi vern mot en mulig fremtidig nedbygging av velferdsstaten. I mai 2014 ble Grunnlovens menneskerettighetsvern oppgradert. Statens menneskerettslige plikt til å verne om velferdsgoder har nå fått et konstitusjonelt uttrykk. Det gjelder barns særlige rett til økonomisk, sosial og helsemessig trygghet (§ 104), rett til utdanning (§109) og rett til stønad til livsopphold for den som ikke kan forsørge seg selv (§ 110). Vern om helse og rett til nødvendig helsehjelp (for voksne) ble ikke tatt med. Dette kan kritiseres i lys av at befolkningens helse, i likhet med utdanning, har vært et satsingsområde for Norge helt siden 1800-tallet. Selv om de nye grunnlovsbestemmelsene ikke medfører materielle endringer i gjeldende norsk rett, har de likevel betydning: Grunnloven, forstått som en overordnet samfunnskontrakt mellom staten og folket, gir nå et mer dekkende uttrykk for de krav og forventninger som gjelder mellom staten og borgerne i dagens Norge.

This project explores the influence of the Norwegian Constitution on the notion of citizenship, and in particular the legal and political interplay between the Constitution and the development of the Norwegian welfare state. The notion of a social contrac t is of particular interest: What kind of social contract was established between the Norwegian state and its citizens with and by the 1814 Constitution? Might the egalitarian way of thinking, as expressed in the 1814 Constitution (prohibition of future l ordships, baronies and other aristocratic institutions) be seen as an important stepping stone for the development of the Norwegian welfare state and model of citizenship? The 1814 Norwegian Constitution contained provisions forbidding Jews, Jesuits and m onk orders access to the kingdom, thereby signifying a need to protect Norwegian society against particular foreign influences. What is the relationship between this protectionist attitude, egalitarianism and current modern welfare state policies and regu lations when it comes to immigrants? Norway has developed a strong welfare state built on universal social benefits. However, social rights are not protected as such in the Constitution. Thus, it seems that the Norwegian Constitution is not representat ive of the basic values and principles that characterize Norwegian society today. Based on this and other observations, the project will examine the relevance of the Norwegian Constitution for today´s national and international legal debates, and analyze the Norwegian Constitution in a comparative perspective with regard to content, structure and aims. Our ambition is to examine the Constitution in three contexts: The modern welfare state, international human rights and comparative law. All these contexts are essential for the understanding of the Norwegian Constitution and its status as the normative framework and legal infrastructure in Norway. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------------- Tillegg i forbindelse med søknad nr. 208381: Symposiet har til føremål å kombinere grunnlovsdebatt for eit allmeint publikum med rettsvitskapeleg gransking av aktuelle grunnlovsspørsmål og er det fyrste av tre slike planlagte satsinga r frå Det juridiske fakultet fram mot 1814. Tema for den fyrste dagen av dette fyrste symposiet er «Grunnloven og menneskerettighetene 1814-2014». Bakgrunnen er at Stortingets menneskerettsutval leverer sitt framlegg til revisjon av menneskerettane i Grun nlova i januar 2012. Innstillinga frå Menneskerettsutvalet vil bli presentert for eit allmeint publikum og deretter, truleg for fyrste gong, diskutert av leiande norske fagpersonar (sjå vedlagt program). På andre dagen av symposiet blir det rettsvitskapel ege perspektivet frå spørsmålet om revisjonen av menneskerettane i Grunnloven utvida til å omfatte andre aktuelle forfatnings-spørsmål. Dagen opnar, med forankring i diskusjonen frå fyrste dag, med ein presentasjon og diskusjon av dei sentrale forskingssp ørsmåla i «Grunnloven og velferdsstaten» som er fakul-tetets prosjekt under NFRs grunnlovssatsing. Programmet held vidare fram med tre tema som går på demokratiske utfordringar og dilemma i det norske samfunnet, jf. hovudtema 2 i den faglege planen for Gr unnlovssatsinga. Konkret er det den konstitusjonelle utviklinga i kom-parativt perspektiv, spørsmålet om grunnlovsfesting av kommunalt sjølvstyre og den for-fatningsrettslege stillinga til Noregs Bank som blir sett på agendaen i dette fyrste av tre planla gde symposium. Symposiet tek sikte på å nå ut til eit allmeint publikum med diskusjonen om revisjonen av menneskerettane i Grunnloven. I den breiare diskusjonen av demokratiske utfordringar og dilemma knytt til forfatninga på andre dagen av symposiet, er målet fyrst og fremst å generere rettsvitskapeleg forfatningsforsking av høg kvalitet innanfor område som i liten grad blir handsama under hovudprosjekta i NFRs Grunnlovssatsing. Tillegg i forbindelse med søknad nr. 227379: Symposiet har til føremål å kombinere grunnlovsdebatt for eit allmeint publikum med rettsvitskapeleg gransking av aktuelle grunnlovsspørsmål og er det andre av tre slike planlagte arrangement frå Det juridiske fakultet fram mot 1814. Arrangementet er programmert etter same lest som i fjor då meir enn 100 forskarar, byråkratar, studentar og politikarar fann vegen til symposiet. Tema er i år «Grunnlov, likskap og demokrati» og symposiet vil under denne tittelen løfte fram så vel rettshistoriske som dagsaktuelle problem som Grunnloven tek sikte på å regulere. Første del av symposiet har i år eit rettshistorisk perspektiv og tek utgangspunkt i likskapstanken frå 1814. Likskapstanken og prinsippet om folkesuverenitet vil her bli sett inn i ein historisk kontekst. Ved hjelp av rettsforsk arar og historikarar skal vi, i dialog med publikum, trekkje linjer bakover og framover i tid. Andre del av symposiet har eit dagsaktu

Budsjettformål:

GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014

Finansieringskilder