1814-grunnloven - historisk virkning og sosial forankring

Det nordiske perspektivet har hele tiden stått sentralt i prosjektet. Våre åpne konferanser har hatt som mål å belyse ulike samfunnsgruppers relasjoner til konstitusjon, rettsorden og politisk kultur, herunder både kritikk og misnøye. I november 2012 avholdt vi en konferanse med tittel "Frihetens forpost? Folket og eliten i Norge før og etter 1814", og i oktober 2013 avholdes konferansen "Politisk utvikling og integrasjon i Norden 1814-1914: Oppgjør, konfrontasjoner og visjoner". Alle prosjektdeltakerne har høynet aktivitetsnivået betraktelig siden 2012. I mai 2013 utkom "Veivalg for Norden 1809-1813", nr. 3 i vår skriftserie.Skriftseriens nr. 4 utkom i 2014, med tittel "Ideal og virkelighet. 1814 i politisk praksis for folk og elite". Avslutningskonferansen, "Demokratiets prøvetid. Grunnlovens første 100 år", ble arrangert 30. april 2014. Prosjektets avslutningsantologi, "Smak av frihet" utgis sommeren 2015.

Prosjektets grunnleggende hypotese er at 1814 må betraktes som selve startpunktet for det moderne norske samfunnet. Gjennom frigjøring fra kolonistatus, etablering av egen nasjonalstat, avskaffelse av enevoldsmakt og innføring av en grunnlov som ga landet et valgt parlament og lovfestet grunnleggende rettigheter for befolkningen, startet en bred prosess der politisk demokratisering var nært forbundet med nasjonal kulturdannelse. Men her er det også viktig å fremheve at Grunnloven ble utformet og viderefør t gjennom strid. Politiske oppstander med nasjonale og konstitusjonelle mål fant sted i mange europeiske land. Men etter Napoleonskrigene var det bare i Norge den nye konstitusjonelle orden fikk utfolde seg så fritt. Det er derfor behov for å undersøke hv orfor nettopp Norges grunnlov ble mer enn et papirsymbol og fikk lov til å bestå og virke i ettertiden, som eksempel og impuls til demokratisk utvikling både innenfor og utenfor landets grenser. Alle delprosjektene har fokus på hvordan man klarte å forank re den nye politiske og rettsbaserte orden i folket, nasjonen og det internasjonale samfunn. Et demokratisk samfunn i moderne forstand oppstod først gjennom en lengre prosess der det må ha blitt etablert visse felles betydninger og forståelseshorisonter k nyttet til 1814-historien, staten og Grunnloven. Dette kan bedre forstås når man i tillegg til den statsrettslige betydningen også går nærmere inn på forankringen i bredere folkegrupper og bevegelsene «nedenfra». Historien om Grunnloven og begivenhetene i 1814 ble omfattende reprodusert i ettertidens politiske og kulturelle bevissthet og satte sitt preg på både det norske samfunnet og de nordiske naboland. Ved å rette søkelyset mot slike spørsmål kan forskerne også bidra til å gjøre selve grunnlovsjubilee t interessant i et internasjonalt perspektiv. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Tillegg fra søknad 216956/F10: Denne antologien har sitt utgangspunkt i et seminar avholdt ved Universitetet i Oslo i regi av prosjektet 1814-grunnloven: historisk virkning og sosial forankring, hvor både danske, finske, norske og svenske historikere presenterte sine tolkninger av begivenhetene som fant sted i Skandinavia i 1808-09. Selv om årsakene, konsekvensene og det rent militære forløpet av krigene i 1808-09 er relativt kjente, har kunnskapen om hvordan krigene og omveltningene preget samfunnet i Danmark, Norge og Sverige i samtiden vært mer begrenset. Dimensjoner som økonomisk og mental mobilisering, allmenne patriotiske og nasjonalistiske strømninger, soldaters og siviles opplevelser, demografiske konsekvenser og krigen i svensk, dansk og norsk minnekultur har i større eller mindre grad forblitt uutforskede. Dette er temaer og perspektiver som behandles i antologien, som dermed bringer nye og originale funn. Antologien identifiserer også temaer for fremtidig forskning og sikter derfor også mot å gi forskere inspirasjon til å gripe tak i utfordringer og temaer som ide ntifiserer i antologibidragene. På den måten stiller antologien nye spørsmål og identifiserer flere felter som behøver å bli utforsket. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------------ Tillegg fra søknad 229439/F10: Beskrivelse av boken: Norge og Norden var en region i politisk unntakstilstand i 1814. Veivalgene endret det politiske landskapet, mens andre valg kunne ha gitt andre utfall. Antologien har som formål å bi dra til et bredere nordisk perspektiv på perioden: Hvilke aktører, sosiale grupper og forbindelser var vesentlige i den politiske utviklingen disse årene, og hva slags planer ble lagt for det nye Norden? Spørsmålene søkes besvart gjennom bidrag fra histor ieforskere fra Danmark, Norge og Sverige, på bakgrunn av et i desember 2010 med tittelen Veivalg for Norden. Bidragene er satt sammen etter samarbeid med prosjekter og enkeltpersoner fra Syddansk Universitet, Södertörns Högskola, Uppsala Universitet og Na sjonalbiblioteket i Oslo. Innhold: - Odd Arvid Storsveen: Det skiftende Norden og de transnasjonale muligheter - Michael Bregnsbo: Det danske imperium i opløsning - Bård Frydenlund: Før «Unionspartiet» - omstridte forbindelser og norske møter om helstate ns fremtid 1809-1814 - Mikael Alm: En kung blir till. Riter och ceremonier kring Karl XIV Johan - Håkon Evju: Velstandens forbannelser. Kriseforståelsen og synet på forholdet mellom rikdom og moral i Norge før 1814 - Anders Sundin: Regjeringsformen 1809 i Riksdagens förhandlingar og svensk offentlighet - Ruth Hemstad: Svensk propaganda i Norge - Morten Nordhagen Ottosen: «Uti bästa dispositioner för förening»? Agitasjon og propaganda i norsk-svenske grenseområder - Torbjörn Nilsson: 1809 och de moderna sv enske byråkraterna - Øystein Sørensen: Norge i 1814 - det som kunne ha skjedd ---------------------------------------------------------