SIS-MILJO-Strategiske instituttsatsninge

1. Temperatur og næring påvirker vekst og alder ved kjønnsmodning hos vekselvarme dyr. Vi har vist hvordan økt temperatur og fettinnhold i maten reduserer alder ved kjønnsmodning hos laks. Maten er som bensin for en motor og temperaturen er akseleratoren. 2. Klimaet under fosterutviklingen påvirker hvor fort laksungene vokser senere i livet. Forhøyet temperatur under fosterutviklingen gir raskere vekst, ungene lagrer mer reservenæring (fett), får større rogn og større gonader enn om de blir utviklet fra egg utviklet i kaldere vann. Ved moderat klimaendring tilpasser laksen seg således raskt gjennom samspill mellom gener og miljø. 3. Ørret og røye har forskjellig konkurransefortrinn pga forskjellig metabolismehastighet og aggressivitet. Ørret utkonkurrere røye i varme, produktive innsjøer, røye utkonkurrerer ørret i innsjøer med lav produktivitet og lang, mørk vinter. Dette avgjør utbredelsen av ørret og røye i Norge, ikke ulik temperaturtilpasning. 4. Det har vært store endringer smågnagernes bestandsdynamikk i senere år. Det er lengre mellom toppene, og toppene har vært lavere enn før. En mulig forklaring er at varmere vintrer med regn midvinters har gjort at smågnagernes mat fryser fast. Særlig lemener er sensitiv for vintermildvær. Vår hypotese er at områder med hyppige mildvær vinterstid har færre lemen, og at lemen ikke klarer å nå like høye tettheter og hyppige bestandstopper som i områder med kalde, stabile vinterforhold. 5. Fire områder med forskjellige klimaforhold er brukt til å studere effekter av temperatur og nedbør på vekst av furu. Det er klar sammenheng mellom økt diametervekst og høy juli-temperatur. For høydevekst var det tydeligst sammenheng med august-temperaturen året før veksten. I nord var sammenhengen tydeligst i begynnelsen av studieperioden, i sør var den tydeligst mot slutten. 6. Vi fjernet det beskyttende snølaget fra områder i og rundt bekker som rant gjennom ulik vegetasjon i overgangssonen mellom skog og tundra. Ved lufttemperatur på -20°C gikk temperaturen 10 cm ned i jorda til ca. -15°C i bekker der snøen ble fjernet. Med snø var temperaturen i underkant av 0°C. Effekten av et redusert snødekke var redusert mangfold av bunndyr og forholdsvis flere opportunistiske arter. Mangfold og tilstedeværelse av bunndyr økte med økende mengde tredekke langs bekkene. Effekten av redusert snødekke var sterkere i tundrabekker enn i skogsbekker. Bekker som rant gjennom buskvegetasjon var mindre påvirket av redusert snødekke enn bekker i åpent lende. Økende grad av overskyggede vegetasjon og redusert snødekke kan påvirke nedbrytningen av løv og annet organisk materiale positivt i skog og negativt på tundra. 7. Vi studerte sammenhengen mellom organisk karbon og biologisk produktivitet i norske innsjøer. Ved lave konsentrasjoner har organisk karbon en positiv effekt på produksjon av fisk, ved høye konsentrasjoner er effekten negativ. Skiftet fra positiv til negativ effekt avhenger av innsjøens dybdeprofil. Grunne innsjøer tåler høyere karbontilførsel før produksjonen begrenses enn dype innsjøer. Sammenhengen mellom organisk karbontilførsel og fiskeproduksjon avhenger også av fiskesamfunnets sammensetning. Den negative effekten av økt karbontilførsel på ørretproduksjonen er sterkere jo flere fiskearter det er tilstede. 8. Endringer i produksjon i ferskvann påvirker sjøvandrende laksefisk, spesielt ørret og røye der deler av bestanden vandrer. Ved høy ferskvannsproduksjon minker fordelene hver enkelt fisk får av å vandre til saltvann, og fordelen med å bli i ferskvann øker. Vi har undersøkt hvordan dette påvirker sjørøye. Produksjonen av sjørøye i nordnorske innsjøer påvirkes av temperatur, vegetasjon i nedbørsfelt og energikostnader ved å vandre fra hav til innsjø. Økt temperatur og økt vegetasjon i innsjøen gir økt sannsynlighet, og økt vandringsdistanse og brattere elv gir mindre sannsynlighet for forekomst av sjørøye. Basert på dette vil antall sjørøyepopulasjoner bli redusert framover. 9. Global oppvarming eller klimaendringer er blant miljøspørsmålene som får størst politisk oppmerksomhet. Blant klimaforskere er det stor enighet, men det er det ikke blant folk. Nordmenn flest mener at klimaet er i endring, men mange mener at endringen ikke er menneskeskapt. Menn er oftere skeptiske enn kvinner, eldre oftere enn yngre. Folk med høy utdannelse tror på menneskeskapte klimaendringer i større utstrekning enn de som har lavere utdannelse. Lav tillit til organisasjonene som arbeider med miljø og klimaspørsmål er forbundet med økt sannsynlighet for å være klimaskeptiker. Det kan se ut som om klimaskepsis er et anti-elitefenomen. Folk med høy kulturelle kapital har både høyest og lavest sannsynlighet for å være klimaskeptiske. De skilles ved om de har tillit til politikk og forvaltning på miljøfeltet eller ikke. I gruppene med lav kulturell kapital betyr tillit mindre. Sjablongmessig uttrykt gir tallene grunnlag for å si at kampen om klimasannheten står i middelklassen.

The climatic variables, temperature and precipitation, are in interaction with herbivory and land use, major drivers of terrestrial vegetation dynamic. Vegetation patterns are again, major drivers of run-off patterns and nutrient and carbon fluxes, which have pervasive effects on aquatic production and biodiversity. Both energy and matter are transported across ecosystem boundaries. Thus, ecosystems do not respond independently of each other to climate change. This project will analyze population and ecos ystem effects of climate change. We will construct local and national climate effect scenarios by integrating forecast of climate and land-use driven vegetation structure with run-off, aquatic production and biodiversity. In order to model large scale cli mate effects on terrestrial vegetation and to link this to freshwater ecosystems, field observations at various temporal and spatial scales needs to be combined with remote sensing data, existing digital maps, and run-off models. The project involves seve ral tightly integrated work packages involving various types of time-series and spatial analyses and GIS tools. This will be merged with hydrological models, and carbon/nutrient run-off models developed through NIVAs climate SIS program. Results from the project will be presented as scenarios, and we will also study how climate change scenarios are perceived and given meaning at the level of everyday experience, helpful when presenting climate change scenarios to managers, policy makers and the public.